Alt gikk så bra..

Alt gikk etter planen. I går og i dag. Fram til i kveld. Plutselig dukket det opp en favorittsjokolade som lå å gliste mot meg.
Skitur og leking i snø hele dagen har vært stor stas. Det var ingen som helst problem å styre unna hverken kakao eller medbrakt søppelmat til fellesskapet. Etterpå ble jeg bortskjemt med å få servert deilig middag, oksefilet med blomkålmos, grønnsaker og salat. Jeg spiste godt kan du si. Jeg kjente de skumle tankene, men klarte å legge det vekk, og tenkte at jeg skal kose meg med chai te i kveld, dette er et utmerket sjokolade substitutt for meg, selv når jeg er på sukkerkjøret.

Når ungene var i seng i kveld fant jeg den. Da jeg skulle finne fram teen min. POFF, borte før jeg fikk sukk for meg gitt. Nye 150 (147 faktisk) gram sukker er i omløp. Crap! (Like mye sukker som i 1,5 ltr appelsinjuice.) Totalt sukkerinntak ligger likevel godt under 200gram, og er langt innenfor hva som regnes som normalt på et vanlig norsk kosthold. Da kan man lett få i seg opp i mot 300. 300 gram sukker pr dag, visualiser det du! Det er 150 sukkerbiter. Eller 300gram sjokolade.

Du synes kanskje jeg ikke virker særlig viljesterk. Eller særlig frisk. Kanskje tenker du «hvordan kan denne dama gi andre kostholdsråd??» Hadde jeg ikke visst veien ut av dette helvete ville jeg vært enig. Men jeg ser annerledes på det. Jeg tenker at jeg har en unik innsikt i problemet, og jeg kjenner alle følelsene vi kan få i en slik situasjon. Jeg har løsningen på problemet, jeg har egen erfaring og innsikt. Hadde jeg ikke fått tilbakefall ville jeg vært en dårligere coach. Fordi man glemmer så lett, enten man vil eller ikke. Etter mange uker i ketose har alle oppstartsutfordringene dampet vekk som dugg for solen. Man husker dem, men det er ikke det samme som å kjenne dem på kroppen. Etter en liten stund elsker man biffen og bryr seg ikke om sjokolade i det hele tatt. Jeg vet det. Og jeg gleder meg til å få det slik igjen, tenker jeg mens jeg må erkjenne dagens nederlag.
En annen trøst er at selve utskeielsene har endret form. Mengdene med søppelmat er helt annerledes nå, omfanget er veldig mye mindre. Før spiste jeg også gjerne mye mat i tillegg. Og det kunne ta ukesvis å komme igang igjen. Det er godt jeg er sta! Nå har jeg hatt en kveld med tilbakefall. Nå vet jeg de enkleste metodene for å komme i gang igjen.  Nå jeg er klar. Klar til å bli symptomfri, til å få overskudd og til å føle meg vel igjen  i skinn og sinn 🙂 Jeg gleder jeg meg til å bli «meg selv» igjen. Siste feriedag er i morgen, og selv om jeg gjerne skulle vært i ketose når jeg kommer på kontoret på tirsdag, er det til hjelp med hverdag og rutiner også.  – Og jeg kan fortsatt rekke det. Men, viktigst av alt er at jeg er klar 🙂

En gang sukkerjunkie…

Dette innlegget ble skrevet i går, og handler om hvordan påsken på sukkerkjøret har vært.  I kveld legger jeg ut en statusoppdatering. Søndagskvelden -Går alt etter planen?

                               Formen har ikke vært helt forenelig med resten av husholdningen kan du si….

Trøtt. Ekstremt trøtt har jeg vært. Jeg gikk inn i påska med å gjøre den aller største feilen. Det viktigste momentet å ta tak i først. Planlegging. Jeg har kunnskapen, men den må omsettes til handling også for meg, for at kosten skal fungere. Spesielt i sårbare perioder som påske, sjokoladens høytid. Overalt har jeg sugd til meg (men prøvd å ignorere) tilbudene om 3 for 2 på store sjokoladeplater, billig smågodt (les: ren gift) billig potetgull og ditt og datt. Billig søppel.  Jeg kjøpte inn ingredienser for å lage sunt snop, og jeg holdt meg unna tilbudene. Kjøleskapet ble fylt opp av riktig mat. Uka før påske, mandag og tirsdag.

Etter jobb og to dager med for lite mat gikk jeg på en smell på tirsdag og har vært på sukkerkjøret siden. På tirsdag kjøpte jeg kvikk lunsj «til ungene» som vi skulle ha med på skitur på onsdag. Jeg skulle ha med lavkarbo snop til meg selv. Ungene traff aldri den Kvikk lunsjen. Lavkarbosnop ble ikke lagd. Ingrediensene ligger fortsatt ubrukte i skuffen. Maten i kjøleskapet ligger der mer eller mindre ubrukt. Lammelåret er hverken kokt eller stekt, noen egg har blitt brukt i en omelett, men både blomkål og squash ligger der like hel. Kjøleskapet fortsatt fullt av ferske nydelige råvarer, for jeg er ikke sulten.

Etter en hektisk jobbperiode og søvnunderskudd var det altså slik jeg endte opp med å gå inn i påsken. Planen om å kose meg med ungene på dagtid, jobbe på kvelden, ble erstattet av å kose meg med ungene  på dagtid til å se på tv på kvelden. Slappe av og hente meg inn igjen. Påskekrim, og matprogram på travel. Kos!  Det gikk ikke sånn heller. Etter å ha kost meg med ungene på dagen, spist sporadisk søppelmat, så har jeg sovet foran tv’en på kvelden. Hele kvelden. Flott.

Jeg har ikke hatt spiseorgier hvor jeg spiser til jeg spyr, men jeg har vært en slave av sjokolade og svingende blodsukker. Og sinnsykttrøtt. Jeg blir ikke sulten når jeg spiser sjokolade. Sukkeret dreper alt av signaler om sulten og mett, og det eneste jeg merker er at jeg må «HA NOE» Du må ikke tro at det er en feit biff med bearnaise som frister da. En salat hadde smakt. – Og kanskje en DESSERT???

I går gjorde jeg et halvhjerta forsøk på å komme meg tilbake i system. Jeg visste jeg ikke var klar, men jeg vet at det hjelper å starte dagen med rett frokost. Svinekoteletter. Det var skikkelig godt.. Jeg hadde ikke tatt høyde for en riktig lunsj, og røyk på ett par hjemmelagde rosinboller. Åh, det var digg. To timer etterpå spiste jeg sjokolade. Middagen besto av burger med brød og pommesfrites på cafe med noen av mine beste venninnner. Det var en ganske rar opplevelse å bestille mat uten å komme med en eneste endring i retten. Jeg  spiste ikke alt brødet, men nesten. Et glass rødvin. Og masse vann! Det hele var veldig kos. Desserten var sjokolade (smil) foran tv’en, før jeg sovnet etter en halv time.
Det er veldig veldig slitsomt å være så trøtt! Jeg er glad for at buksene passer ennå, fordi man binder 1-2 kg vann med en gang man spiser sukker. Den største fysiske endringen (ihvertfall for meg selv) etter 4 dager med sukker er at bh’en knapt passer.  Mantraet mitt i alle år har vært «Ja, ja, puppene stikker ihvertfall lengre ut enn magen» Dette mantraet var ubrukelig etter 2 runder med svangerskap og amming. Nå bruker jeg det for alt det er verd, fram til jeg er i «hakk» igjen.

Nå er det lørdag, jeg har ungefri ett par timer til etter at de sov hos besteforeldrene i går. Jeg har sovet lenge,håper jeg er uthvilt, og nå blogger jeg. Jeg vil i ketose igjen før arbeidsuka starter.  Jeg får ikke så mange overgangsplager mer, men det er slitsomt å slippe vann, (altså – løpe å tisse i ett sett når man er på kontoret.) MEN- Er jeg klar?
Nei. Sånn det er nå, så er jeg egentlig ikke det. Jeg har lyst å kose meg. Jeg synes synd på meg selv bare med tanken på at jeg ikke skal få spise sjokolade.  Altfor mange tanker handler om «Hva har jeg lyst på, hvor mye og når- Hvor er nærmeste utsalg??»

Jeg planlegger derfor en myk overgang. Jeg har laget to strategier som jeg deler på kurset «Bedre Helse»  basert på min lange erfaring som sukkerjunkie for å komme seg ut av denne rytmen. Nå er det er på tide å ta i bruk den ene, som er best å gå for når man er hardest rammet, og man egentlig ikke ønsker å bli symptomfri.
Ønsk meg gjerne lykke til 🙂

Survival of the fittest

Nylig sendte de en dokumentar på  NRK om matindustrien i USA. («Matindustriens hemmeligheter» /»Food, Inc») Vist på NRK 3.1.2013 Fikk du den med deg? Skremmende saker. Den viste hvordan industrien har loven i sin hule hånd. Tenk, når du spiser en hamburger så kan kjøttet i denne komme fra flere tusen ulike dyr. Det er bare 13 slakterier i USA.  13!Det betyr at har du ei syk ku, smittet med e-coli for eksempel, så vil kjøttet fra denne spre seg svært godt.  I USA finnes det tilfeller hvor dette har tatt liv av barn.  Fra smitte til død tok det 12 dager. Det gikk ytterligere 16 dager før partiet ble trukket fra markedet.

 

Dyrene blir lett syke. Kuene fordi de ikke de ikke spiser gress.  De får ikke sin naturlige bakterieflora, noe som skaper grobunn for sykdommer hos kua. Som videreføres til oss. Dyrene blir fort opp på korn, særlig mais som er svært rimelig pga en pålagt overproduksjon. De  blir også  gitt antibiotika for ikke å falle så lett døde om. Kyllingbønder blir allergiske mot antibiotika av denne årsaken.  Du ser også hvordan kjøtt blir klorbadet for å renses for bakterier. Deilig. Er det rart vi sliter med helseutfordringer i dagens samfunn? Det fortelles hvor kreative man kan være med mais, og hvordan høy fruktose mais sirup er et svært vellykket produkt. Denne sukkersirupen er i enorme mengder ulike produkter og halvfabrikata, og den er mer skadelig enn hvitt sukker. Det finnes knapt et eneste produktområde som det ikke kan stappes mais i. Til og med i batterier. Sykt! Neppe helsefremmende.
Med billige maisprodukter  kan du lage billig søppelmat. I USA er det billigere med hamburger enn med brokkoli.  Og vi er alle genetisk disponerte for søtt, salt og fett. Noen av oss merker det bare lettere enn andre. Dette i kombinasjon gir enperfekt oppskrift for  sykdom. Den industrialiserte samfunnsformen vi lever i tar liv av oss. Det er de økonomiske kreftene som råder. Egen profitt framfor helse. Ikke sakte men sikkert en gang, fra etterkrigstiden og fram til nå skjer det i et sinna, akselererende tempo! Klasseskillene i befolkningen øker. Vi blir avhengige av søppel mat, vi utvikler nye lidelser. I helga kunne vi lese i VG om at en rekke nye diagnoser er et hett tema innen fedmeforskning. Der stod det blant annet at en femtedel av helsekostnadene i Europa er knyttet til avhengighet og at hver 10 . europeer er avhengig av et lovlig eller ulovlig rusmiddel.  Korn kan gi avhengighet . Sukker er et rusmiddel.Visste du at vår generasjon er den første som ikke vil leve lengre enn foregående? Darwins «Survival of the fittest»  gjelder fortsatt i høy grad, spises du opp av livsstilssykdommer? Velg helse, spis naturlig mat.