Ikke all ost er ost: Pizzatopping»

 

 

revet 2revet 1

Om Ost vs «Revet»/ «Pizzatopping»: Analog ost– Eller jukse ost som jeg kaller det.Dolly Dimples er langt i fra det sunneste man kan spise, men lot det gå i dag.

Du har sikkert også fått med deg nå at mange pizzakjeder bruker falsk ost i stedet for ekte vare? Den falske er ikke ost i det hele tatt selv om det smaker som ost. I ostehylla heter den ofte «revet» eller «Pizzatopping» – Det står ihvertfall ikke «ost» fordi det er ikke lov å kalle den det. Det heter analog ost. Jeg synes det er utrolig frekt at den er nesten like dyr som ost. Jukseosten er tynnet ut med masse olje, dette gjør den billigere og gir den bedre smelteegenskaper. Den blir seeeeig. Så hvis du kan dra, dra og dra ut den smelta osten, vel- Da er det ikke ost du spiser. Ofte er den også tilsatt stivelse (!!) og antiklumpemiddel også. Den kan gjerne ha like mye olje i seg som ost. Æsj! 

Dolly Dimples er en av kjedene hvor de bruker jukseost. HER kan du lese en test utført av Dagbladet om ost/toppingog hvilke som er best.  (Hadde jeg bestemt hadde vi valgt en annen pizzarestaurant) Jeg har noen frustrasjoner og meninger rundt industrimat. Disse finner du blant annet under bloggkategorien «matjuks» i skyen i menyen. F. eks innlegget om søppelmat (NUDLER) eller at jeg ønsker meg vanilje i vaniljesaus. Du har forresten kanskje sett at de har fjernet de sorte prikkene i vaniljesausen nå? Du vet, det de ønsket vi skulle tro var vaniljefrø men som egentlig var noe helt annet..

Her er tipset jeg lovet å dele i går: Sjokolade er ekte kjærlighet!

2014-01-09 20.57.01Denne gaven skapte ekstasestemning med en gang! Med 77% kakao og bare 27 karbs på 100 gram er det ingen grunn til dårlig samvittighet heller. (Du MÅ jo ikke spise hele. Dvs- Hvis du MÅ så er du nok ikke i ketose.

Dagens måltider:

  • Frokost (ca 9.30): En halv omelett (Dvs 2 egg, fløte, rød cheddar ost og norvegia. Havsalt og nykvernet pepper) med remulade. Ca 1,5 ss.
  • Lunsj: Toppingen til 3 pizzastykker på Dolly Dimples. (jukse ost og kjøtt)
  • Middag: Utgikk (Ikke sulten) og blir erstattet av noen biter snickers jeg har i frysen og to glass rødvin (ehh..okey så ble det litt mer da)  🙂

 

 

20140111_100603

20140111_125408

Alt gikk så bra..

Alt gikk etter planen. I går og i dag. Fram til i kveld. Plutselig dukket det opp en favorittsjokolade som lå å gliste mot meg.
Skitur og leking i snø hele dagen har vært stor stas. Det var ingen som helst problem å styre unna hverken kakao eller medbrakt søppelmat til fellesskapet. Etterpå ble jeg bortskjemt med å få servert deilig middag, oksefilet med blomkålmos, grønnsaker og salat. Jeg spiste godt kan du si. Jeg kjente de skumle tankene, men klarte å legge det vekk, og tenkte at jeg skal kose meg med chai te i kveld, dette er et utmerket sjokolade substitutt for meg, selv når jeg er på sukkerkjøret.

Når ungene var i seng i kveld fant jeg den. Da jeg skulle finne fram teen min. POFF, borte før jeg fikk sukk for meg gitt. Nye 150 (147 faktisk) gram sukker er i omløp. Crap! (Like mye sukker som i 1,5 ltr appelsinjuice.) Totalt sukkerinntak ligger likevel godt under 200gram, og er langt innenfor hva som regnes som normalt på et vanlig norsk kosthold. Da kan man lett få i seg opp i mot 300. 300 gram sukker pr dag, visualiser det du! Det er 150 sukkerbiter. Eller 300gram sjokolade.

Du synes kanskje jeg ikke virker særlig viljesterk. Eller særlig frisk. Kanskje tenker du «hvordan kan denne dama gi andre kostholdsråd??» Hadde jeg ikke visst veien ut av dette helvete ville jeg vært enig. Men jeg ser annerledes på det. Jeg tenker at jeg har en unik innsikt i problemet, og jeg kjenner alle følelsene vi kan få i en slik situasjon. Jeg har løsningen på problemet, jeg har egen erfaring og innsikt. Hadde jeg ikke fått tilbakefall ville jeg vært en dårligere coach. Fordi man glemmer så lett, enten man vil eller ikke. Etter mange uker i ketose har alle oppstartsutfordringene dampet vekk som dugg for solen. Man husker dem, men det er ikke det samme som å kjenne dem på kroppen. Etter en liten stund elsker man biffen og bryr seg ikke om sjokolade i det hele tatt. Jeg vet det. Og jeg gleder meg til å få det slik igjen, tenker jeg mens jeg må erkjenne dagens nederlag.
En annen trøst er at selve utskeielsene har endret form. Mengdene med søppelmat er helt annerledes nå, omfanget er veldig mye mindre. Før spiste jeg også gjerne mye mat i tillegg. Og det kunne ta ukesvis å komme igang igjen. Det er godt jeg er sta! Nå har jeg hatt en kveld med tilbakefall. Nå vet jeg de enkleste metodene for å komme i gang igjen.  Nå jeg er klar. Klar til å bli symptomfri, til å få overskudd og til å føle meg vel igjen  i skinn og sinn 🙂 Jeg gleder jeg meg til å bli «meg selv» igjen. Siste feriedag er i morgen, og selv om jeg gjerne skulle vært i ketose når jeg kommer på kontoret på tirsdag, er det til hjelp med hverdag og rutiner også.  – Og jeg kan fortsatt rekke det. Men, viktigst av alt er at jeg er klar 🙂

En gang sukkerjunkie…

Dette innlegget ble skrevet i går, og handler om hvordan påsken på sukkerkjøret har vært.  I kveld legger jeg ut en statusoppdatering. Søndagskvelden -Går alt etter planen?

                               Formen har ikke vært helt forenelig med resten av husholdningen kan du si….

Trøtt. Ekstremt trøtt har jeg vært. Jeg gikk inn i påska med å gjøre den aller største feilen. Det viktigste momentet å ta tak i først. Planlegging. Jeg har kunnskapen, men den må omsettes til handling også for meg, for at kosten skal fungere. Spesielt i sårbare perioder som påske, sjokoladens høytid. Overalt har jeg sugd til meg (men prøvd å ignorere) tilbudene om 3 for 2 på store sjokoladeplater, billig smågodt (les: ren gift) billig potetgull og ditt og datt. Billig søppel.  Jeg kjøpte inn ingredienser for å lage sunt snop, og jeg holdt meg unna tilbudene. Kjøleskapet ble fylt opp av riktig mat. Uka før påske, mandag og tirsdag.

Etter jobb og to dager med for lite mat gikk jeg på en smell på tirsdag og har vært på sukkerkjøret siden. På tirsdag kjøpte jeg kvikk lunsj «til ungene» som vi skulle ha med på skitur på onsdag. Jeg skulle ha med lavkarbo snop til meg selv. Ungene traff aldri den Kvikk lunsjen. Lavkarbosnop ble ikke lagd. Ingrediensene ligger fortsatt ubrukte i skuffen. Maten i kjøleskapet ligger der mer eller mindre ubrukt. Lammelåret er hverken kokt eller stekt, noen egg har blitt brukt i en omelett, men både blomkål og squash ligger der like hel. Kjøleskapet fortsatt fullt av ferske nydelige råvarer, for jeg er ikke sulten.

Etter en hektisk jobbperiode og søvnunderskudd var det altså slik jeg endte opp med å gå inn i påsken. Planen om å kose meg med ungene på dagtid, jobbe på kvelden, ble erstattet av å kose meg med ungene  på dagtid til å se på tv på kvelden. Slappe av og hente meg inn igjen. Påskekrim, og matprogram på travel. Kos!  Det gikk ikke sånn heller. Etter å ha kost meg med ungene på dagen, spist sporadisk søppelmat, så har jeg sovet foran tv’en på kvelden. Hele kvelden. Flott.

Jeg har ikke hatt spiseorgier hvor jeg spiser til jeg spyr, men jeg har vært en slave av sjokolade og svingende blodsukker. Og sinnsykttrøtt. Jeg blir ikke sulten når jeg spiser sjokolade. Sukkeret dreper alt av signaler om sulten og mett, og det eneste jeg merker er at jeg må «HA NOE» Du må ikke tro at det er en feit biff med bearnaise som frister da. En salat hadde smakt. – Og kanskje en DESSERT???

I går gjorde jeg et halvhjerta forsøk på å komme meg tilbake i system. Jeg visste jeg ikke var klar, men jeg vet at det hjelper å starte dagen med rett frokost. Svinekoteletter. Det var skikkelig godt.. Jeg hadde ikke tatt høyde for en riktig lunsj, og røyk på ett par hjemmelagde rosinboller. Åh, det var digg. To timer etterpå spiste jeg sjokolade. Middagen besto av burger med brød og pommesfrites på cafe med noen av mine beste venninnner. Det var en ganske rar opplevelse å bestille mat uten å komme med en eneste endring i retten. Jeg  spiste ikke alt brødet, men nesten. Et glass rødvin. Og masse vann! Det hele var veldig kos. Desserten var sjokolade (smil) foran tv’en, før jeg sovnet etter en halv time.
Det er veldig veldig slitsomt å være så trøtt! Jeg er glad for at buksene passer ennå, fordi man binder 1-2 kg vann med en gang man spiser sukker. Den største fysiske endringen (ihvertfall for meg selv) etter 4 dager med sukker er at bh’en knapt passer.  Mantraet mitt i alle år har vært «Ja, ja, puppene stikker ihvertfall lengre ut enn magen» Dette mantraet var ubrukelig etter 2 runder med svangerskap og amming. Nå bruker jeg det for alt det er verd, fram til jeg er i «hakk» igjen.

Nå er det lørdag, jeg har ungefri ett par timer til etter at de sov hos besteforeldrene i går. Jeg har sovet lenge,håper jeg er uthvilt, og nå blogger jeg. Jeg vil i ketose igjen før arbeidsuka starter.  Jeg får ikke så mange overgangsplager mer, men det er slitsomt å slippe vann, (altså – løpe å tisse i ett sett når man er på kontoret.) MEN- Er jeg klar?
Nei. Sånn det er nå, så er jeg egentlig ikke det. Jeg har lyst å kose meg. Jeg synes synd på meg selv bare med tanken på at jeg ikke skal få spise sjokolade.  Altfor mange tanker handler om «Hva har jeg lyst på, hvor mye og når- Hvor er nærmeste utsalg??»

Jeg planlegger derfor en myk overgang. Jeg har laget to strategier som jeg deler på kurset «Bedre Helse»  basert på min lange erfaring som sukkerjunkie for å komme seg ut av denne rytmen. Nå er det er på tide å ta i bruk den ene, som er best å gå for når man er hardest rammet, og man egentlig ikke ønsker å bli symptomfri.
Ønsk meg gjerne lykke til 🙂

Ikke fråtsa, men en seriøs utskeielse!

Periodiske utskeielser. Det er kanskje dette som er min rytme? Er det egentlig et mål å ikke ha disse utskeielsene? Hvor skadelige er de egentlig for kroppen? Psyken?
Vel. Det er ihvertfall ikke sunt. Men, kan man dra litt lærdom ut av skaden er det ihvertfall ikke helt forgjeves. Jeg liker ikke å kalle det en «sprekk». I begrepet «sprekk» ligger det implisitt at jeg er på diett. Det er jeg ikke. Jeg har foretatt en livsstilsendring men jeg har fortsatt tilbakefall. Man kan lure på hvorfor det er slik, at man får tilbakefall når man elsker sin nye livsstil. Vaner er vonde å vende, og vaner knyttet til minner og fysiske sanser enda verre. Alle som har sluttet å røyke for så å begynne igjen, vet hva jeg mener.

Utskeielsene mine kommer ofte i kombinasjon med jul, påske, høytider eller når jeg er mer eller mindre utslitt. Slike smeller gir meg noen tanker rundt ungenes matvaner og minner fra min egen barndom. Gjør jeg dem en bjørnetjeneste ved å la dem få søppelmat som boller og kakao i påsken? Hjernen skriker JA, hjertet sier nei. Hjernen har rett, hjertet vinner.»Hjernen har rett, hjertet vinner» er dette mitt mønster? De som har gått på kurs hos meg vet at jeg er opptatt av mønster. Lære å tolke kroppens signaler ved å se etter sammenhenger. Hva gjør maten vi spiser med kroppen? Hvordan få med psyken på laget? For meg var ketose nødvendig. Lite karbohydrater i kosten gjør det mulig for hjernen å vinne. Og hjertet stortrives. Kroppen er på lag. Når man er i ketose er det lett å høre signalene som har vært druknet i sukker og kroppens maniske, febrilske håndtering av det. Slik var det for meg.

Ketose er ikke nødvendig for alle. De som ikke er så overvektige eller plaget av en sykdom kan fint spise mer karbohydrater enn en ketose tilstand tilsier og likevel få mange helsefordeler. Heldiggrisene. Verdens beste kosthold!!Jeg vet hva jeg snakker om, jeg sitter nemlig å setter sammen oppskrifter til et slikt kurs nå. Det startet som et oppfølgings tilbud til kundene mine, men det er jo ingenting i veien for at hvem som helst kan bruke dette kurset. Det eneste som kreves er at hvis du vil være i ketose,så vet du i utgangspunktet selv hva som skal til for at du holder deg der, og du kan  gjøre de nødvendige tilpasningene til menyen etter det. (F. eks kanskje kutte ut en tomat eller to?) Er du blant dem som kan spise svært svært lite grønnsaker, hvis du ønsker å gå ned i vekt og du har slitt med vekta i mange år, så er ikke dette kurset for deg. Da anbefaler jeg heller kurset «Bedre Helse»
Ønsker du inspirasjon, god mat for hele familien, masse grønnsaker og nye spennende retter samtidig som du spiser deg til bedre helse, og muligens oppnår  vektregulering, ja- da er dette kurset for deg 🙂 Jeg gleder meg til å sette det igang, og bli kjent med flere nye mennesker med samme interesser som meg selv.For på alle kursene mine har jeg oppfølging på nett i hemmelig facebookgruppe. Her legges det ut relevant info, samt at vi har faste gruppemøter for spørsmål og kommentarer. Det blir masse god, helsebringende mat. YESS!!

Men- Dette innlegget skulle ikke handle om  kurs. Det skulle handle om hvordan jeg har håndtert min egen påske. For meg har som sagt ketose vært nødvendig for å få hjernen til å spille på lag med hjertet. Ofte hører jeg «At du orker! Jeg er så glad i frukt og brød jeg!» JEG hører: «At du orker! Jeg er så glad i sukker og sukker jeg» Da ler jeg alltid litt inne i meg.Fordi for meg å holde meg unna sukkermat fint kan sammenlignes med hvordan en alkis har det med sin gift.  Man elsker. (Selv om man hater hva giften gjør, så elsker man selve giften) Det fantastiske med ketose er at jeg ikke savner sukker. Du kan spise slik at prisen for å holde seg unna det du elsker blir liten. Det er fett! (he he)
Nå savner jeg sukker.

Så kan du si at motivasjonen for å kutte det ut må være til stede som en forutsetning. Denne foreligger ofte i form av vektproblemer eller helseplager/sykdom -Eller ustabilt blodsukker, eller at man rett og slett finner det slitsomt å spise så ofte. Har man ikke motivasjonen gidder man ikke prøve. Slik er det jo med alt. (trening, strikkekurs, vanne planter..) Jeg vet hvor mye bedre jeg har det med lite sukker og korn. Det er min motivasjon.
Har du motivasjon? Er spørsmålet ditt «hva er vitsen med å prøve hvis man ikke er syk?» Forebygging selvsagt. Og en bedre helse uten korn og sukker. Mange diffuse plager forsvinner når man legger om til naturlig mat. Mye mindre giftstoffer og mat som ikke er mat får kroppen din til å fungere bedre  rett og slett. Det er ikke meningen at mennesker skal spise raffinert sukker eller korn i det hele tatt. Ja, vi KAN spise det. Men, er du sikker på at ikke du også fungerer bedre uten det?
Hvordan påskeutskeielsen min har fortonet seg kan du lese mer om i morgen. Jeg skal love å prøve å være ærlig.

Forresten- Har du litt ekstra tid nå som det er påske vil jeg anbefale deg denne videoen på 20 minutter med  Birger Svihus, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Foredraget er fra LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)  sin kostholdskonferanse «Godt for hjertet» i slutten av januar i år:  Hvilken rolle har karbohydrater i kostholdet

Overlevelsesstrategi når det er sesong for kosetyrrani

Min strategi for jula er enkel. Damage controll..Å komme i så dyp ketose at interessen for godsaker blir borte, nå rett oppi jula er fånyttes. Julereklame er en av mine største fiender. Oddsen for å holde meg innenfor rammene øker ved å skru av tv’n/ hoppe glatt over reklamen. Denne konstante formidlingen av kosetyrraniet som markedskreftene aktiverte for flere uker siden og som de nå opprettholder med gjentagelse av budskapet betyr lassevis med penger i kassa for dem. Omsetningen deres er lettkjøpt når de kan spille på folks følelser og minner knyttet til jul. Og vi spiser kakemenn (Nåja, ikke vi da… «de») fordi det er så koselig. Det er jul. Det er minner.
Den manifesterte julefølelsen du spiser er sukker, hvetemel og konditorfarge. At noen kan kjøpe noe så smakløst som en kakemann og frivillig spise den, er over min forstand. De smaker jo ingenting!!! En ting vet jeg helt sikkert. Jeg kommer ALDRI til å sprekke på en kakemann!

Jeg har to leveregler. 
Kan jeg ikke spise slik jeg helst egentlig vil, eller egentlig bør, så gjelder det å finne ut hva som fungerer godt nok i en unntakstilstand.

Den første regelen min er Damage controll:

Det betyr at jeg spiser litt lavkarbosnop hvis jeg har lyst på det. Men jeg fråtser ikke. Lavkarbosnopet jeg har tilgjengelig er veldig godt, men ikke av en slik karakter at det setter i gang en spiseorgie. Jeg har visse ting jeg trigger på, og det henger ikke nødvendigvis sammen med hvilke typer søtstoff jeg bruker, som man gjerne kunne tro. Jeg unngår i størst mulig grad en blanding av salt og søtt. Det trigger, og disse to nøytraliserer hverandre slik at jeg kan spise altfor store mengder. Videre reduserer jeg litt på fettet i maten, og passer på porsjonstørrelsen. I tillegg prøver jeg å supplere med fysisk aktivitet. Dette har funket før for å holde vekta, så gjenstår det jo å se da, om det funker nå også.

Den andre regelen min er: Embracing orgasm :
Hvis jeg skal (Les: MÅ) «sprekke»(Utvide grensene utover spesifikasjonene over) så skal det være verd det! Det skal være noe som gir meg noe. En etterlengtet smak, en ny opplevelse, en eksplosjon av nytelse. Du må ikke tro at jeg kommer til å spise en sirupsnipp du prøver å servere meg, fordi jeg lever friere enn vanlig og det  «tross alt er juul!

Det var visst litt misvisende å kalle det for en «julestrategi», det er jo en strategi jeg lever etter hele tiden. Har du en strategi? Eller hva synes du om min? Har veldig lyst å høre 🙂 

Disse (lavkarbo) sjokoladepakkede lykkebombene under her er det min fantastiske svigerinne Marianne og hennes venninne Synnøve som har bakt.
Marianne vil gjerne bake mye mye mer. Så hvis du skulle være interessert i å kjøpe, formidler jeg gjerne kontakt. Send meg en mail på post@nytlavkarbo.no. Hun er også rå på mintsjokolade og bounty, og ellers sikkert åpen for forslag.

Cakepops..

Snickers….
Marsipan med sjokolade..
Sjokoladestenger med chili, salte og karameliserte nøtter…