Jeg koser meg med biff!

Okei- Jeg er en livsnyter. DET innrømmer jeg lett. Kroppen min bruker for det meste fett som bensin. Det trives den best med. Jeg unngår blodsukkersvingninger og jeg kan kose meg med mat jeg liker, -og ikke minst: Jeg spiser meg god og mett!! Men av og til når jeg  koser meg med biff får jeg et snev av dårlig samvittighet. Det er jo tross alt ikke lov å kose seg med biff som hverdagsmat. Pietismen kom inn med nan’en til de fleste av oss i min generasjon også. Eventuelt morsmelka for det heldige fåtall.

Et av argumentene mot lavkarbo er at det er uetisk å spise så mye biff. Selvsagt er det uetisk å spise kilovis med biff i uka. Hva med resten av kua? Går alt i pølser/ søpla? Mine tanker rundt dette er som følger: Jeg er opptatt av å spise naturlig mat uten tilsetningsstoffer. Egentlig kjenner jeg få som lager såpass mye hjemmelagd mat fra bunnen av, som meg selv, utenom ett par voksne kokkekoner her og der.  De fleste i min omgangskrets lever «vanlig» Så hvem av oss bruker mest av kua da?

The battle of ethics: 

Runde 1: Jeg, lager oksehaleragu og koker min egen kraft. Du spiser ferdigkjøpt karbonade. Ok. Du tar deg  av avfallstoffene. Jeg går med på 1-1. . – Men egentlig fortjener vel ingen av oss poeng? Det er altfor dårlig utnyttelse av hele dyret generelt sett, både hos «vanlige» og hjemme hos meg.

Runde 2: Innmat. Jeg er ikke vill etter lever og blod. Er du? 0 poeng til oss begge. Liker du det er du heldig. Det er en fantastisk kilde til mange gode næringsstoffer.

Runde 3: Inntaksmengde av kjøtt. Du: Jeg spiser ikke så MYE kjøtt som det du gjør!» Da sier jeg at joda, det gjør du nok! Det vil si, jeg er relativt storspist. En lite feminin egenskap, men sånn er det. Så kanskje akkurat DU spiser mindre biff enn meg, men mannen din gjør ikke! Jeg tror ikke jeg kommer så galt ut av det statistisk sett.  Det er fordi jeg har fett som hovedenergi kilde! Jeg spiser ca like mye proteiner som deg. Jeg spiser karbohydrater som kommer fra grønnsaker og litt bær,- Og jeg lever på fett. Rent, naturlig dyrefett. Den bearbeidede skokremen de farger gult og kaller margarin kan du ha for meg! Du får til og med en stekepinsett med på kjøpet i disse dager. Heldige deg.. 1- 0 til meg.

Runde 4: Variasjon i kosten «Jeg spiser ikke så OFTE biff som deg» sier du. Det vet jeg lite om sier jeg.  Jeg vet bare at jeg spiser variert protein. Renest mulig. Så ja, jeg er nok heldigere stilt enn deg. Du finner ikke fiskekaker med 43 % fisk hos meg. -Eller joikakaker med 10% reinsdyrkjøtt. Nå skal det jo sies til joikaboksens forsvar at den inneholder jo 55,5 gram storfekjøtt,  28 gram fårekjøtt og en slump fiskefett i sausen. (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.510043) Det må jo sies å være variert, så det blir 1-1

Jeg leder med 1 poeng. Så hvorfor dette snevet av dårlig samvittighet? Vaner og holdninger er vanskelig å sloss mot. Ulogiske, følelsesmessige koblinger som gir deg 2 poeng på rappen..
3-4 til deg. Men jeg vinner  i det jeg heller ostesausen min over biffen  og brokkolien!

  • Da får jeg 1poeng for livskvalitet
  • 1poeng for null hull i tennene
  • 1poeng for god helse i en frisk og bevegelig kropp,- som igjen gir en sunt innspill til den mentale helsen, (0,5 poeng)
  • Til slutt får jeg 2 poeng for alle utgiftene jeg sparer samfunnet for -Ved å unngå diabets 2, fedmeoperasjon,  og en eller flere av de minst 100 følgesykdommene som kommer av sukker. Visste du at i snitt får du i deg 30 kg sukker hvert år??? Bon apetitt sier jeg! alle pietistiske snev er borte, mens jeg drikker restene av sausen min.

To steg frem- Et tilbake

Helseveien…. To steg frem, et tilbake. Slik har slankeveien min fortonet seg. Jeg har hatt 3 runder med greie vekttap på lavkarbo. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere for hver gang. Jeg har måtte bli strengere og strengere. (Kortversjonen av hvorfor det måtte flere runder til? Jeg var stor, gikk ned (10 kg). Gravid. Opp. Ned (21 kg) Gravid. Opp. Ned. (28 kg) )

Slankeveien har vært den viktigste delen av min vei til bedre helse. På mange måter er jeg to steg frem på helseveien, og jeg burde ha jublet i dag. Men jeg er mest opptatt av det steget som er i feil retning. Nå: Opp. 4 kg.

De to stegene frem består i at jeg har vært røykfri 4 uker i dag.
Etter at jeg sluttet da jeg var gravid med 1. mann, for ca nøyaktig 6 år siden, ga jeg meg selv dispensasjon for to år siden: Festrøyking ble innvilget. Ett år. Jeg krevde utvidet dispensasjon i februar og har røykt hver dag fram til for 4 uker siden. Jeg savner det. Jeg savner å ha «friminutt» fra alle hverdagsoppgavene mine.

Jeg savner følelsen av retten til å bestemme over eget liv. Til å være destruktiv om jeg vil. Dessverre forsvant denne retten egentlig for 6 år siden ved svangerskapet, derfor den dårlige samvittigheten. Jeg savner likevel illusjonen. Jeg vet at savnet kommer til å vedvare lenge, Så jeg forebeholder meg retten til å furte! Ikke minst fordi jeg også har gått opp i vekt.

Fysisk sett er ikke problemet større enn at jeg har blitt rundere og buksene har blitt trangere. Problemet ligger i de gamle følelsene som kommer tilbake. Følelsen av å ikke mestre sin egen kropp. («Hva gjør jeg galt») Men jeg var mentalt forberedt. Jeg visste det kom. Jeg valgte derfor å starte «røykeslutt(?)» når jeg følte at «ja, jeg er slank nok nå»  Jeg trodde likevel ikke det skulle bære såpass galt av gårde som 4 kg! En kilo i uka. Det er lite greit. Jeg har til og med vært flink med kosten, så jeg var ikke forberedt på denne hamstringen og at forbrenningen skulle stoppe opp på denne måten!

Det er altså på tide å stramme inn mer på kosten igjen Nå blir det hard core på denne jenta. Hard core for meg er hva Sten Sture Skaldeman kaller for fakir kost og det er hans strengeste diettopplegg. Strengt, men enkelt. Du spiser 3 deler kjøtt. En del fett og drikker vann. Alternativt kan du spise en boks makrell i tomat og ett eller to egg til hvert måltid. Du kan spise deg passe mett, og du skal spise når du er sulten.

Det høres forferdelig kjedelig ut, det er jeg veldig klar over. Men det er svært effektivt og i praksis er det verdens beste mat. Selv har jeg hatt dette som grunnprinsipp i over ett år mens jeg har testet ut hva slags grønnsaker som passer best for meg. Jeg kan spise litt løk, jeg kan spise salat og kål. Jeg har mange gode oppskrifter så variasjon blir ikke noe problem. Ost kan jeg spise og jeg elsker ost! Alt i fra mozarella, cottage cheese med smak og engelsk cheddar. Det blir mye god mat framover, så håper jeg kroppen spiller på lag igjen snart.

Jeg koser meg med biff- Er det uetisk av meg?

Okei- Jeg er en livsnyter. DET innrømmer jeg lett. Kroppen min bruker fett som bensin. Det trives den best med. Jeg unngår blodsukkersvingninger og jeg kan kose meg med mat jeg liker, -og ikke minst: Jeg spiser meg god og mett!! Men av og til når jeg  koser meg med biff får jeg et snev av dårlig samvittighet. Det er jo tross alt ikke lov å kose seg med biff som hverdagsmat. Pietismen kom inn med nan’en til de fleste av oss i min generasjon også. Eventuelt morsmelka for det heldige fåtall.

Et av argumentene mot lavkarbo er at det er uetisk å spise så mye biff. Selvsagt er det uetisk å spise kilovis med biff i uka. Hva med resten av kua? Går alt i pølser/ søpla? Mine tanker rundt dette er som følger: Jeg er opptatt av å spise naturlig mat uten tilsetningsstoffer. Egentlig kjenner jeg få som lager såpass mye hjemmelagd mat fra bunnen av, som meg selv, utenom ett par voksne kokkekoner her og der.  De fleste i min omgangskrets lever «vanlig» Så hvem av oss bruker mest av kua da?

The battle of ethics: 

Runde 1: Jeg, lager oksehaleragu og koker min egen kraft. Du spiser ferdigkjøpt karbonade. Ok. Du tar deg  av avfallstoffene. Jeg går med på 1-1. . – Men egentlig fortjener vel ingen av oss poeng? Det er altfor dårlig utnyttelse av hele dyret generelt sett, både hos «vanlige» og hjemme hos meg.

Runde 2: Innmat. Jeg er ikke vill etter lever og blod. Er du? 0 poeng til oss begge. Liker du det er du heldig. Det er en fantastisk kilde til mange gode næringsstoffer.

Runde 3: Inntaksmengde av kjøtt. Du: Jeg spiser ikke så MYE kjøtt som det du gjør!» Da sier jeg at joda, det gjør du nok! Det vil si, jeg er relativt storspist. En lite feminin egenskap, men sånn er det. Så kanskje akkurat DU spiser mindre biff enn meg, men mannen din gjør ikke! Jeg tror ikke jeg kommer så galt ut av det statistisk sett.  Det er fordi jeg har fett som hovedenergi kilde! Jeg spiser ca like mye proteiner som deg. Jeg spiser karbohydrater som kommer fra grønnsaker og litt bær,- Og jeg lever på fett. Rent, naturlig dyrefett. Den bearbeidede skokremen de farger gult og kaller margarin kan du ha for meg! Du får til og med en stekepinsett med på kjøpet i disse dager. Heldige deg.. 1- 0 til meg.

Runde 4: Variasjon i kosten «Jeg spiser ikke så OFTE biff som deg» sier du. Det vet jeg lite om sier jeg.  Jeg vet bare at jeg spiser variert protein. Renest mulig. Så ja, jeg er nok heldigere stilt enn deg. Du finner ikke fiskekaker med 43 % fisk hos meg. -Eller joikakaker med 10% reinsdyrkjøtt. Nå skal det jo sies til joikaboksens forsvar at den inneholder jo 55,5 gram storfekjøtt,  28 gram fårekjøtt og en slump fiskefett i sausen. (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.510043) Det må jo sies å være variert, så det blir 1-1

Jeg leder med 1 poeng. Så hvorfor dette snevet av dårlig samvittighet? Vaner og holdninger er vanskelig å sloss mot. Ulogiske, følelsesmessige koblinger som gir deg 2 poeng på rappen..
3-4 til deg. Men jeg vinner  i det jeg heller ostesausen min over biffen  og brokkolien!

  • Da får jeg 1poeng for livskvalitet
  • 1poeng for null hull i tennene
  • 1poeng for god helse i en frisk og bevegelig kropp,- som igjen gir en sunt innspill til den mentale helsen, (0,5 poeng)
  • Til slutt får jeg 2 poeng for alle utgiftene jeg sparer samfunnet for -Ved å unngå diabets 2, fedmeoperasjon,  og en eller flere av de minst 100 følgesykdommene som kommer av sukker. Visste du at i snitt får du i deg 30 kg sukker hvert år??? Bon apetitt sier jeg! alle pietistiske snev er borte, mens jeg drikker restene av sausen min.