Slankeoperasjon: nåtidens lobotomi

Jeg mener det. Slankeoperasjon er lobotomi. FIlmen. Jeg gråt. Vil våre barn gjøre det samme i sin etterpåklokskap når de ser resultatene av desperasjonens handlinger for å bli slank?

slankeoperasjon

slankeoperasjon

«One flew over the cuckoo’s nest». «Gjøkeredet» på norsk.
Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå.
Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser? 

Gråten satt tett opp i halsen. Men det er lett å være etterpåklok. 

Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisinmed begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien?Egas Moniz het mannen.
I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall.
Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer.
Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og en slankeoperasjon? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør en slankeoperasjon noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet. 
Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: «Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv» sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene.
Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom «helsereiser» etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise «normalt» igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen. 
Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom slankeoperasjon reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. «Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.» (Berg)

Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER!Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss.Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Få mulighet til å velge den beste og enkleste veien til helse.
Ketogen kost er unntaket som bekrefter regelen «Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det»  Men ingen regel uten unntak. Ketogen kost er unntaket: Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på på feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589
http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

Dag 14: Status

Status: minus 2 cm i midjen, 1 cm over hofta, bh’en passer perfekt og magen har blitt mindre.

20140116_101856 20140116_101837

Sammenligning var ikke så lett, selv om det er samme kjole. Men jeg merker forskjell altså, så du må bare stole på meg!

2014-01-01 15.46.3520140116_101323

2 uker siden                                          i dag

Dagens måltider:

  • Frokost: Kaffe med kremfløte
  • Lunsj: Stuffing karbiser (Jeg lagde karbonader av resten av stuffingen som det ikke var plass til i kyllingen)
  • Mellommåltid: flere kopper te med kremfløte
  • Kvelds: 100 gram laksefilet og 1 dl seterrømme. Litt god oliven olje på

20140115_075812 20140115_075131

Jeg har fått noen kommentarer på at jeg legger ut alt jeg spiser, blant annet:Så lite jeg spiser? Spiser du ikke grønnsaker?

Det siste først: Jeg spiser grønnsaker, men jeg lasser ikke innpå. Det trenger jeg ikke. Jeg tar regelmessige blodprøver hos legen og ikke en eneste gang etter at jeg la om kosten har jeg manglet noe. aldri!! (Før jeg la om manglet jeg jevnlig B12) Jeg ser derfor ingen grunn til å proppe meg med unødvendig fyllstoff utenom som kos og spennende tilbehør til middagen, og for variasjonens skyld. (Se oppskriften min på grønnsakskraft HER)

Jeg spiser lite fordi jeg spiser mye fett. Fett metter og er svært næringsrikt. Ketogen kost betyr automatisk mindre porsjoner. For noen går det noen dager før måltidsstørrelsen går ned, men bare vent å se. Snart orker du mindre. Husk at du kan fint være i ketose uten å gå ned i vekt. Det er sunt, da får ikke cellene i kroppen sukker og du forebygger kreft. Kreftceller trenger nemlig sukker for å vokse.

I tillegg forebygger du Diabetes 3. Diabetes 3 betyr at hjernen er insulinresistent og forskning knytter Alzheimer opp mot dette. Hjernen trives svært godt når du lever på fett. Faktisk så elsker hjernen ketoner og det er dette som er brennstoffet ditt når du kutter ut sukker. Det lille kroppen trenger av sukker klarer den fint å lage selv. Visste du at folk med insulinresistens har en økt risiko for å lide av Alzheimer, faktisk opp mot 50- 65%?  Mange er insulinresistente og har Diabetes uten av de vet om det.

Screenshot 2014-01-16 13.35.45

Ofte får jeg servert denne: «Jaa, jeg vet man går ned, men det kan umulig være sunt!» Om du er av dem som fortsatt tror det er skadelig å bruke fett som energi framfor sukker så må jeg si til deg følgende: Prøv ketose noen dager. Noen timer er ikke nok. Du må få fettforbrenningen i gang, noe som tar 2-3 dager så vil du merke det: Energi!!!!! Overskudd, behov for mindre søvn, glad og mett. Det er en a-ha opplevelse, men du MÅ komme deg gjennom bivirkningene først, og du MÅ gi det mer enn 1 dag. Fettet du spiser bruker du som energi, sammen med ekstra lagret fett på kroppen. Har du lite av dette så spiser du mer. Når kroppen endelig er i harmoni etter åresvis med ubalanse vil du føle selv at denne kosten ikke kan gjøre deg syk, fordi du aldri har hatt det så bra!! Husk også at det er for lengst avvist at det  er sammenheng mellom fett du spiser og fett i blodet. Det er hvis du kombinerer sukker og fett det blir farlig.

Hilsen Linn 🙂

Den mest klassiske tabben..

..Gjorde jeg i går. (ja, jeg gjør de ennå. En livsstilsendring handler om mye mer enn kunnskap. Det tar tid å endre vaner.)

Jeg viste bilde av middagen min i går, og som som jeg skrev var det ikke nok, og jeg regnet med å spise kveldsmat også. Jeg ble mett nok etter en stund likevel, og hadde en god ketose. Med såpass lite mat hadde jeg også et kraftig kaloriunderskudd.

-Så lenge det varte. Kvelden kom, jeg ble sulten på nytt. Jeg orket ikke lage meg et helt måltid og endte opp med å spise litt salt lammelår med kremost med mandarin på. Etterfulgt av restene av lavkarbojulesnop. Noen få biter av marsipanen kan fint gå uten at det ødelegger ketosen. Jeg spiste litt mer enn noen få, men ikke heavy overspising altså.

Dette er mitt klassiske mønster, og skjer stort sett alltid når jeg spiser for lite. Nå er ikke lavkarbosnop det verste man kan spise, men det kan være nok til å bryte ketosen og også ødelegge vektnedgang. Kaloriunderskuddet forsvinner raskt når man spiser konfekt..

I dag er det lørdag og planen for kveldskosen er klar. Det er viktig for meg å fortsatt få lov til å «kose meg» og når det skjer innenfor en planlagt ramme er det ren idyll, ikke ødelagt av et lite snev av dårlig samvittighet en gang 🙂 Nå skal det legges en plan for dagen, og jeg gleder meg masse til kveldssnopen. Det er en feeet oppskrift. Super enkel dynamitt! Følg med i kveld eller i morgen 😉

Ønsker en strålende dag! Her er det faktisk oppholds og ungene har lyst å gå tur i skauen, så det er jo en strålende start 😉

Opprenskning!

Magen er glad! Avfallstoffer er på vei ut, kvisene gjør sitt inntog og det renses. Deilig. Har ikke mistet noe særlig vann ennå, så har ikke turt å prøve noen bukser ennå. Her går det fortsatt i tights..

Men- I dag er jeg superboosta!! Jeg har nemlig jobbet med  utformingen av Standard kurset. Et helhetlig kurs med mye psykologi, god mat, tips og kunnskapsspredning. Gamle kunder får spesialpris ettersom de har fått endel av denne pakken tidligere. Jeg er veldig fornøyd med å ha satt sammen begge kursene til ett, det er en mye bedre løsning enn slik jeg hadde det i høst. Det er nå en komplett verktøykasse for å enklest mulig mestre en livsstilsendring, etter min mening 🙂  Jeg gleder meg SÅ til fredag om nøyaktig en uke, da starter det!

Jeg har fortsatt noen ledige plasser, meld deg på davel! Du velger selv om du vil spise ketogent eller ikke. PS: Husk at når man spiser ketogent spiser man naturlig mindre porsjoner. Du blir mett av fett 🙂

Frokost: Kaffe med en dæsj kremfløte

Lunsj: (ca kl 11, da var jeg sulten): 0,5 Kotelett med smør på

2014-01-03 11.04.43

Middag (kl 17.30):Porsjonen på bildet var ikke nok. I dag blir det nok et måltid til. Ca samme mengden til kveldsmat tenker jeg, eller en omelett. På bildet ser du min favoritt sennep, majones, salt lammelår, marinerte artisjokker og osteterninger. Kjempegodt og veldig smaksrikt.

20140103_172509

Sennepen er helt fantastisk!! Smaker av kanel, muskattnøtt mm.. Den er nydelig.Den nytes i små doser (en dose som ble litt for stor i dag) den inneholder dessverre endel sukker.

Lille Måne konferansen

Nyhetsbrev: En julehilsen

Jeg ønsker deg en harmonisk og god jul 🙂

Jeg håper du får en kjempefin ulefeiring. Jeg er i god gang. De siste årene har jeg vært litt ambivalent i forhold til jul. Det har vært gru og glede i skjønn uharmoni. Jeg har lettere febrilsk bakt diverse lavkarbosnop for å være «trygg» gjennom jula. Samtidig har jeg lagd opp julematen som jeg  bare MÅ ha. F. eks  salat lammelår, eggesalat, ribbe etc. Dadler i bacon med ost i er noe av det beste jeg vet. Jeg pleier å si at Foccaccia er julegodteriet mitt. Også elsker jeg risgrøt. Jula er uten tvil en tid med mange fristelser. Tankene surrer, jeg vil spise/ jeg bryr meg ikke/ jeg MÅ ha/ det er så urettferdig.. Det er et virrvarr.

I år har jeg nesten ikke bakt. Jeg skal fortsatt lage eggesalat i romjula og jeg har kjøpt ekte sylte fra slakteren. Ellers skal jeg ikke stappe kjøleskapet i år. Jeg er på mange måter matlei. Men det gjør ikke noe, for magen er i balanse og energinivået er bra. Jeg tenker lite på søtsaker for tiden og  det krever ikke mye viljestyrke å si nei til en sjokoladebit. Men jeg har lagd noe kos til jul altså!  Jeg har en stor form med karamellpudding i kjøleskapet, marsipan, peanøtttopper og Sarah Bernhard kaker. Men selvsagt på lavkarbovis. (Oppskrift på alt dette finner du på nettsiden min under «oppskrifter» ) Det er rart og befriende å gå inn i jula så rolig og lite mat interessert. Kanskje det høres trist ut, men  det er befriende deilig. Det frigjør tankene og jeg kan glede meg til andre ting: bake flere kaker med ungene bare fordi de synes det er så gøy. (Og ikke fordi mor har lyst å spise)Se filmer, drikke god te, høre på julemusikk, lage bildekalender til besteforeldrene. Den blir ferdig i løpet av dagen i dag. Julaften formiddag er jo fortsatt ikke for sent 😉

Det er lurt å legge en plan. Jeg skal ha fri til å spise det jeg vil fra i dag til og med andre juledag, helt uten dårlig samvittighet. Det er viktig å ha litt lavkarbosnop igjen til disse dagene er over, slik at jeg fortsatt kan tillate meg litt kos. Det er ingen vits i å være for streng med seg selv, og faktisk viser forskning også at det ikke er hensiktsmessig- Tvert i mot. Da tryner man mer. Å ha for strenge mål og et for strengt regime lønner seg aldri i lengden. Gi deg selv belønninger, følelse av mestring og tilfredshet, matglede og ros. Kos deg med hva du på forhånd har definert som «tillatt» Og ikke plag deg selv om du går på en smell!

Mental helsegevinst av trening

Nå har jeg trent i 2 uker! I dag var jeg god på utfall i nedoverbakke, så regner med jeg får litt sitteproblemer i morgen. Jeg har akkurat fått hengt opp lapp på kjøleskapet hvor jeg setter kryss for alle gjennomførte økter. Det er en liten greie, men synes faktisk det er motiverende likevel! Jeg har prøvd meg på andre stier i Baneheia etter at jeg kom igang igjen, og det er deilig. Jeg kjenner at jeg har savnet å være der, samtidig som jeg hadde behov for noe nytt. Nye stier var et lite sjakktrekk.
Noe av det beste med å jogge er at jeg hele tiden blir påminnet om hvor langt jeg har kommet på helsereisen min. Jeg kan nyte at jeg orker det, og at jeg til og med liker det! Jeg som aldri har likt å løpe. Du kan si at joggingen blir et symbolsk ritual som markerer forskjellen mellom hvor jeg har vært og hvor jeg er på vei. Det er klart man blir glad da! For meg er dette den viktigste verdien trening tilfører meg. En mental helsegevinst.

Men for all del.. jeg skal ikke stikke under en stol at jeg digger (!) de fysiske konsekvensene også! Treningen har som jeg skrev om sist, gjort underverker for ketosen og jeg er er super flink med kosten. Jeg spiser lite, mindre enn vanlig, og lar kroppen tære av eget fett, men jeg spiser riktig mat.
Den første uken gikk jeg ned 1 kg, denne uken har jeg gått ned 2. Det betyr at jeg har 2 kg igjen til trivselsvekten min.

Her ser du brunsjen min jeg koste meg med etterpå. Litt magert, men tok med meg noen oliven og koste meg med på jobb:

Cottage cheese, kanelkarameliserte pinjekjerner (Tagatesse, kanel og usaltet smør) og salte pistasjnøtter. Nam!

hos indremedisineren

Jeg var hos indremedisiner på torsdag. Det var et gjensyn med mannen som seriøst satt startskuddet for min livsstilsendring. Året var 2005.  «Du må slanke deg». Sannsynligvis vil blodtrykket gå ned for hver kg. Det antar man. Det gjorde det ikke.

Jeg visste jo at jeg burde slanke meg, for all del. Han pratet om karbohydratrestriksjon, og selv om jeg hadde prøvd meg på South Beach dietten tidligere, visste jeg ikke så mye om hva det egentlig gikk i. Ny runde. Det løsnet. Mye er endret siden den gang, og mye har jeg lært. Ikke bare om meg selv og hvordan jeg fungerer, men også hvor viktig det er å være åpen for kunnskap. Denne holdningen tok jeg med meg ut av masterstudiet, men oversatte den ikke nødvendigvis til hverdagen min og helsesituasjonen min. Som så mange andre orket jeg ikke å forholde meg til all informasjonen som ble presset på meg, og den var jo til og med motstridende!

Sykkeltest, ultralyd- Full pakke. Etter åtte år med høyt trykk så han en antydning til fortykket årevegg, men det var likevel uvesentlig lite. Ingen endringer på hjertet, alt så bra ut. Selvsagt endte vi opp med å prate endel kosthold, og jeg var ærlig. Jeg sa at det skal mye til for å få meg til å forandre kosten. Jeg er generelt sett ikke villig til å gi opp alle fordelene jeg opplever med streng karbohydrat restriksjon, og slett ikke på bakgrunn av det offentliges anbefalinger. Fordi jeg føler meg bra. Jeg spiser meg symptomfri fra sukkeravhengighet og overspising. Tankekjør rundt mat og snop. Doktoren påpekte at selv om jeg føler meg frisk og bra, er ikke det noen garanti for at jeg ikke er, eller ikke blir syk. Og det er jeg fullstendig klar over. Likevel er det ikke et valg for meg. Samtalen dreide seg så over på hvordan man kan  forebygge hjerte/kar sykdommer. «Hm…jo, kolesterolet ditt er jo forsåvidt ok, men  det er jo også en måte å forebygge på..» Jeg avbrøt han. Toppløs, full av ledninger, svett etter sykling, rød i fleisen ropte jeg «Du får meg aldri på statiner!! Jeg er jo KVINNE! Tror jeg satt han litt ut. Nei, det var nok slett ikke et vakkert syn.

Jeg er mye friskere. Men likevel ikke helt frisk. Han kalte det «medikamentell resistens» eller noe lignende. Det betyr at medisinene ikke fungerer som de skal, og jeg skal på videre utredning. Samtidig har jeg selv funnet et alternativ. Men det er skummelt. Fordi jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil det ha noe for seg? Forskning mener det.

Hvordan kan man spise seg friskere?
Maten du spiser betyr mer for deg enn om du er tykk eller tynn, om du har energi nok eller ikke. Med ketogen kost fjerner du hormonet insulin. Dette påvirker de andre hormonene i kroppen din. Du spiser fortsatt mat, men kroppen er likevel i en form for faste fordi den tærer på eget fett, og bruker fett som energi.

Vil man bli friskere av ikke å spise?
Forsøk med faste viser at genutrykket endres etter to dager. Celler som har en nedarvet mulighet til å forsvare seg blir sterkere ved faste. Nye celler som for eksempel kreftceller blir svakere. Celler påvirket av miljøgifter vil bli svakere. Bisfenol A som finnes i hermetikk og annen matemballasje er eksempel på en slik miljøgift. En gift som oppfører seg som hormon. Samtidig florerer livsstilssykdommene. I fjor var trenden «Lekk tarm» i år er det cøliaki. Du kan lese at «påfallende mange tror at barna ikke tåler gluten og melk. I følge Aftenposten er det 35% av befolkningen som har denne oppfatningen, mens forskere tror det er mellom 3 og 4 %. En dramatisk forskjell.( – Det er ikke uvanlig at barn har smerter i mage, tarm, hudirritasjon eller atferdsendringer og at foreldre da setter det i sammenheng med inntak av mat. Spesielt de første to leveårene er det mange foreldre som tror at barnet kan ha en allergi, sier Geir Håland,)
Vår generasjon er den første hvor selv ikke skapelse av liv er skjermet fra påvirkning av miljøgifter (Jeg har henvist til den før: Dokumentaren «Underkastelsen»: DEL 1 og DEL 2 ) Eller er det sukker? For mye og for lett tilgang på mat? Evolusjonsteori antyder at kroppen er bedre rustet til å håndtere for lite mat enn for mye. Samfunnstendensene viser det samme. Kan man faste seg frisk? Dokumentaren «Sult som medisin» (NRK, Schrødingers Katt) antyder det.  Har du baller nok til å prøve deg på dette da, Linn?  Det modnes litt først kjenner jeg..

PS: «Sult som medisin» tar opp faste i forbindelse med kreft ca 40 minutt inn i filmen. Noe av det de kommer inn på er at medisinene virker bedre, formen er bedre og  bivirkningene mindre.

Alt gikk så bra..

Alt gikk etter planen. I går og i dag. Fram til i kveld. Plutselig dukket det opp en favorittsjokolade som lå å gliste mot meg.
Skitur og leking i snø hele dagen har vært stor stas. Det var ingen som helst problem å styre unna hverken kakao eller medbrakt søppelmat til fellesskapet. Etterpå ble jeg bortskjemt med å få servert deilig middag, oksefilet med blomkålmos, grønnsaker og salat. Jeg spiste godt kan du si. Jeg kjente de skumle tankene, men klarte å legge det vekk, og tenkte at jeg skal kose meg med chai te i kveld, dette er et utmerket sjokolade substitutt for meg, selv når jeg er på sukkerkjøret.

Når ungene var i seng i kveld fant jeg den. Da jeg skulle finne fram teen min. POFF, borte før jeg fikk sukk for meg gitt. Nye 150 (147 faktisk) gram sukker er i omløp. Crap! (Like mye sukker som i 1,5 ltr appelsinjuice.) Totalt sukkerinntak ligger likevel godt under 200gram, og er langt innenfor hva som regnes som normalt på et vanlig norsk kosthold. Da kan man lett få i seg opp i mot 300. 300 gram sukker pr dag, visualiser det du! Det er 150 sukkerbiter. Eller 300gram sjokolade.

Du synes kanskje jeg ikke virker særlig viljesterk. Eller særlig frisk. Kanskje tenker du «hvordan kan denne dama gi andre kostholdsråd??» Hadde jeg ikke visst veien ut av dette helvete ville jeg vært enig. Men jeg ser annerledes på det. Jeg tenker at jeg har en unik innsikt i problemet, og jeg kjenner alle følelsene vi kan få i en slik situasjon. Jeg har løsningen på problemet, jeg har egen erfaring og innsikt. Hadde jeg ikke fått tilbakefall ville jeg vært en dårligere coach. Fordi man glemmer så lett, enten man vil eller ikke. Etter mange uker i ketose har alle oppstartsutfordringene dampet vekk som dugg for solen. Man husker dem, men det er ikke det samme som å kjenne dem på kroppen. Etter en liten stund elsker man biffen og bryr seg ikke om sjokolade i det hele tatt. Jeg vet det. Og jeg gleder meg til å få det slik igjen, tenker jeg mens jeg må erkjenne dagens nederlag.
En annen trøst er at selve utskeielsene har endret form. Mengdene med søppelmat er helt annerledes nå, omfanget er veldig mye mindre. Før spiste jeg også gjerne mye mat i tillegg. Og det kunne ta ukesvis å komme igang igjen. Det er godt jeg er sta! Nå har jeg hatt en kveld med tilbakefall. Nå vet jeg de enkleste metodene for å komme i gang igjen.  Nå jeg er klar. Klar til å bli symptomfri, til å få overskudd og til å føle meg vel igjen  i skinn og sinn 🙂 Jeg gleder jeg meg til å bli «meg selv» igjen. Siste feriedag er i morgen, og selv om jeg gjerne skulle vært i ketose når jeg kommer på kontoret på tirsdag, er det til hjelp med hverdag og rutiner også.  – Og jeg kan fortsatt rekke det. Men, viktigst av alt er at jeg er klar 🙂

En gang sukkerjunkie…

Dette innlegget ble skrevet i går, og handler om hvordan påsken på sukkerkjøret har vært.  I kveld legger jeg ut en statusoppdatering. Søndagskvelden -Går alt etter planen?

                               Formen har ikke vært helt forenelig med resten av husholdningen kan du si….

Trøtt. Ekstremt trøtt har jeg vært. Jeg gikk inn i påska med å gjøre den aller største feilen. Det viktigste momentet å ta tak i først. Planlegging. Jeg har kunnskapen, men den må omsettes til handling også for meg, for at kosten skal fungere. Spesielt i sårbare perioder som påske, sjokoladens høytid. Overalt har jeg sugd til meg (men prøvd å ignorere) tilbudene om 3 for 2 på store sjokoladeplater, billig smågodt (les: ren gift) billig potetgull og ditt og datt. Billig søppel.  Jeg kjøpte inn ingredienser for å lage sunt snop, og jeg holdt meg unna tilbudene. Kjøleskapet ble fylt opp av riktig mat. Uka før påske, mandag og tirsdag.

Etter jobb og to dager med for lite mat gikk jeg på en smell på tirsdag og har vært på sukkerkjøret siden. På tirsdag kjøpte jeg kvikk lunsj «til ungene» som vi skulle ha med på skitur på onsdag. Jeg skulle ha med lavkarbo snop til meg selv. Ungene traff aldri den Kvikk lunsjen. Lavkarbosnop ble ikke lagd. Ingrediensene ligger fortsatt ubrukte i skuffen. Maten i kjøleskapet ligger der mer eller mindre ubrukt. Lammelåret er hverken kokt eller stekt, noen egg har blitt brukt i en omelett, men både blomkål og squash ligger der like hel. Kjøleskapet fortsatt fullt av ferske nydelige råvarer, for jeg er ikke sulten.

Etter en hektisk jobbperiode og søvnunderskudd var det altså slik jeg endte opp med å gå inn i påsken. Planen om å kose meg med ungene på dagtid, jobbe på kvelden, ble erstattet av å kose meg med ungene  på dagtid til å se på tv på kvelden. Slappe av og hente meg inn igjen. Påskekrim, og matprogram på travel. Kos!  Det gikk ikke sånn heller. Etter å ha kost meg med ungene på dagen, spist sporadisk søppelmat, så har jeg sovet foran tv’en på kvelden. Hele kvelden. Flott.

Jeg har ikke hatt spiseorgier hvor jeg spiser til jeg spyr, men jeg har vært en slave av sjokolade og svingende blodsukker. Og sinnsykttrøtt. Jeg blir ikke sulten når jeg spiser sjokolade. Sukkeret dreper alt av signaler om sulten og mett, og det eneste jeg merker er at jeg må «HA NOE» Du må ikke tro at det er en feit biff med bearnaise som frister da. En salat hadde smakt. – Og kanskje en DESSERT???

I går gjorde jeg et halvhjerta forsøk på å komme meg tilbake i system. Jeg visste jeg ikke var klar, men jeg vet at det hjelper å starte dagen med rett frokost. Svinekoteletter. Det var skikkelig godt.. Jeg hadde ikke tatt høyde for en riktig lunsj, og røyk på ett par hjemmelagde rosinboller. Åh, det var digg. To timer etterpå spiste jeg sjokolade. Middagen besto av burger med brød og pommesfrites på cafe med noen av mine beste venninnner. Det var en ganske rar opplevelse å bestille mat uten å komme med en eneste endring i retten. Jeg  spiste ikke alt brødet, men nesten. Et glass rødvin. Og masse vann! Det hele var veldig kos. Desserten var sjokolade (smil) foran tv’en, før jeg sovnet etter en halv time.
Det er veldig veldig slitsomt å være så trøtt! Jeg er glad for at buksene passer ennå, fordi man binder 1-2 kg vann med en gang man spiser sukker. Den største fysiske endringen (ihvertfall for meg selv) etter 4 dager med sukker er at bh’en knapt passer.  Mantraet mitt i alle år har vært «Ja, ja, puppene stikker ihvertfall lengre ut enn magen» Dette mantraet var ubrukelig etter 2 runder med svangerskap og amming. Nå bruker jeg det for alt det er verd, fram til jeg er i «hakk» igjen.

Nå er det lørdag, jeg har ungefri ett par timer til etter at de sov hos besteforeldrene i går. Jeg har sovet lenge,håper jeg er uthvilt, og nå blogger jeg. Jeg vil i ketose igjen før arbeidsuka starter.  Jeg får ikke så mange overgangsplager mer, men det er slitsomt å slippe vann, (altså – løpe å tisse i ett sett når man er på kontoret.) MEN- Er jeg klar?
Nei. Sånn det er nå, så er jeg egentlig ikke det. Jeg har lyst å kose meg. Jeg synes synd på meg selv bare med tanken på at jeg ikke skal få spise sjokolade.  Altfor mange tanker handler om «Hva har jeg lyst på, hvor mye og når- Hvor er nærmeste utsalg??»

Jeg planlegger derfor en myk overgang. Jeg har laget to strategier som jeg deler på kurset «Bedre Helse»  basert på min lange erfaring som sukkerjunkie for å komme seg ut av denne rytmen. Nå er det er på tide å ta i bruk den ene, som er best å gå for når man er hardest rammet, og man egentlig ikke ønsker å bli symptomfri.
Ønsk meg gjerne lykke til 🙂

Ikke fråtsa, men en seriøs utskeielse!

Periodiske utskeielser. Det er kanskje dette som er min rytme? Er det egentlig et mål å ikke ha disse utskeielsene? Hvor skadelige er de egentlig for kroppen? Psyken?
Vel. Det er ihvertfall ikke sunt. Men, kan man dra litt lærdom ut av skaden er det ihvertfall ikke helt forgjeves. Jeg liker ikke å kalle det en «sprekk». I begrepet «sprekk» ligger det implisitt at jeg er på diett. Det er jeg ikke. Jeg har foretatt en livsstilsendring men jeg har fortsatt tilbakefall. Man kan lure på hvorfor det er slik, at man får tilbakefall når man elsker sin nye livsstil. Vaner er vonde å vende, og vaner knyttet til minner og fysiske sanser enda verre. Alle som har sluttet å røyke for så å begynne igjen, vet hva jeg mener.

Utskeielsene mine kommer ofte i kombinasjon med jul, påske, høytider eller når jeg er mer eller mindre utslitt. Slike smeller gir meg noen tanker rundt ungenes matvaner og minner fra min egen barndom. Gjør jeg dem en bjørnetjeneste ved å la dem få søppelmat som boller og kakao i påsken? Hjernen skriker JA, hjertet sier nei. Hjernen har rett, hjertet vinner.»Hjernen har rett, hjertet vinner» er dette mitt mønster? De som har gått på kurs hos meg vet at jeg er opptatt av mønster. Lære å tolke kroppens signaler ved å se etter sammenhenger. Hva gjør maten vi spiser med kroppen? Hvordan få med psyken på laget? For meg var ketose nødvendig. Lite karbohydrater i kosten gjør det mulig for hjernen å vinne. Og hjertet stortrives. Kroppen er på lag. Når man er i ketose er det lett å høre signalene som har vært druknet i sukker og kroppens maniske, febrilske håndtering av det. Slik var det for meg.

Ketose er ikke nødvendig for alle. De som ikke er så overvektige eller plaget av en sykdom kan fint spise mer karbohydrater enn en ketose tilstand tilsier og likevel få mange helsefordeler. Heldiggrisene. Verdens beste kosthold!!Jeg vet hva jeg snakker om, jeg sitter nemlig å setter sammen oppskrifter til et slikt kurs nå. Det startet som et oppfølgings tilbud til kundene mine, men det er jo ingenting i veien for at hvem som helst kan bruke dette kurset. Det eneste som kreves er at hvis du vil være i ketose,så vet du i utgangspunktet selv hva som skal til for at du holder deg der, og du kan  gjøre de nødvendige tilpasningene til menyen etter det. (F. eks kanskje kutte ut en tomat eller to?) Er du blant dem som kan spise svært svært lite grønnsaker, hvis du ønsker å gå ned i vekt og du har slitt med vekta i mange år, så er ikke dette kurset for deg. Da anbefaler jeg heller kurset «Bedre Helse»
Ønsker du inspirasjon, god mat for hele familien, masse grønnsaker og nye spennende retter samtidig som du spiser deg til bedre helse, og muligens oppnår  vektregulering, ja- da er dette kurset for deg 🙂 Jeg gleder meg til å sette det igang, og bli kjent med flere nye mennesker med samme interesser som meg selv.For på alle kursene mine har jeg oppfølging på nett i hemmelig facebookgruppe. Her legges det ut relevant info, samt at vi har faste gruppemøter for spørsmål og kommentarer. Det blir masse god, helsebringende mat. YESS!!

Men- Dette innlegget skulle ikke handle om  kurs. Det skulle handle om hvordan jeg har håndtert min egen påske. For meg har som sagt ketose vært nødvendig for å få hjernen til å spille på lag med hjertet. Ofte hører jeg «At du orker! Jeg er så glad i frukt og brød jeg!» JEG hører: «At du orker! Jeg er så glad i sukker og sukker jeg» Da ler jeg alltid litt inne i meg.Fordi for meg å holde meg unna sukkermat fint kan sammenlignes med hvordan en alkis har det med sin gift.  Man elsker. (Selv om man hater hva giften gjør, så elsker man selve giften) Det fantastiske med ketose er at jeg ikke savner sukker. Du kan spise slik at prisen for å holde seg unna det du elsker blir liten. Det er fett! (he he)
Nå savner jeg sukker.

Så kan du si at motivasjonen for å kutte det ut må være til stede som en forutsetning. Denne foreligger ofte i form av vektproblemer eller helseplager/sykdom -Eller ustabilt blodsukker, eller at man rett og slett finner det slitsomt å spise så ofte. Har man ikke motivasjonen gidder man ikke prøve. Slik er det jo med alt. (trening, strikkekurs, vanne planter..) Jeg vet hvor mye bedre jeg har det med lite sukker og korn. Det er min motivasjon.
Har du motivasjon? Er spørsmålet ditt «hva er vitsen med å prøve hvis man ikke er syk?» Forebygging selvsagt. Og en bedre helse uten korn og sukker. Mange diffuse plager forsvinner når man legger om til naturlig mat. Mye mindre giftstoffer og mat som ikke er mat får kroppen din til å fungere bedre  rett og slett. Det er ikke meningen at mennesker skal spise raffinert sukker eller korn i det hele tatt. Ja, vi KAN spise det. Men, er du sikker på at ikke du også fungerer bedre uten det?
Hvordan påskeutskeielsen min har fortonet seg kan du lese mer om i morgen. Jeg skal love å prøve å være ærlig.

Forresten- Har du litt ekstra tid nå som det er påske vil jeg anbefale deg denne videoen på 20 minutter med  Birger Svihus, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Foredraget er fra LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)  sin kostholdskonferanse «Godt for hjertet» i slutten av januar i år:  Hvilken rolle har karbohydrater i kostholdet

Slankeoperasjoner: nåtidens lobotomi

«One flew over the cuckoo’s nest». «Gjøkeredet» på norsk.
Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå.
Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser? 

Gråten satt tett opp i halsen. Men det er lett å være etterpåklok. 

Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisinmed begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien?Egas Moniz het mannen.
I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall.
Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer.
Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og slankeoperasjoner? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør slankeoperasjoner noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet. 
Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: «Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv» sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene.
Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom «helsereiser» etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise «normalt» igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen. 
Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom operasjonen reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. «Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.» (Berg)

Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER!Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss.Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Få mulighet til å velge den beste og enkleste veien til helse.
Ketogen kost er unntaket som bekrefter regelen «Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det»  Men ingen regel uten unntak. Ketogen kost er unntaket: Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på på feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589
http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

Ferie- Var det verd prisen?

En fantastisk ferie! Absolutt verd prisen.
Prisen er blant annet en fettsprengt kropp full av søppel. Søppel  iblandet en salig blanding av deilig rødvin, Gruyere ost og sigaretter. (i snitt 2,85 pr dag) Oi oi oi. Roadtrip til Danmark, Tyskland og Sveits. To hell, heaven, and home. Dette er ikke en karakteristikk av landene, men av mitt spisemønster, maten. Krigen.

Hell.
Tyskland. Pølser. Snitzel. Frityr. Butterdeig. Sjokolade.Jada, jeg vet at det er Sveits som er sjokolade. Men smellen min startet med sjokolade i Tyskland. Oversukret, billig sjokolade. I spedd kvalm frityrmat fordi jeg var så sulten, og butterdeigkaker fordi jeg da ikke lenger klarte å stå i mot.
Skulle ønsket at jeg hadde spist baklava. Sjokoladekake. Iskrem. Jorbær.Urtekrydret poteter med laks. Åja, det er sant, det siste spiste jeg. Og det smakte som en bit av himmelen. Absolutt verd sukkeret og stivelsen, sprekken. Sjokoladen var ikke.

Logikken er innlysende. Sprekken graderes etter kvalitet. Kvalitet på næringsmidlene og kvalitet på opplevelse. Bedre kvalitet forsvarer prisen i større grad enn billig skvip. Det er ikke slik at «sukker er sukker»  Derfor er jeg alltid ekstra irritert og skuffet de gangene jeg sprekker å ungenes restemat. (Heldigvis ytterst sjeldent de siste to årene) Det er mye bedre å gå for noe man har savnet og som man nyter ved inntak. Som mørk sjokolade for eksempel. Når jeg ikke hilser på den for ofte, klarer jeg å nyte den. Og det er av og til verd det.
Vanlig sjokolade nyter jeg ikke. Det fører meg bare rett ut på kjøret. Jeg har igjen fått det inn med teskje:
Jeg er en sukkerjunkie. Lavkarbo holder meg symptomfri.

Heaven
Naturlig, ren, eksklusiv mat. Sveits hadde et fantastisk utvalg av frukt og grønt. Sinnsyke solmodne tomater! Ferske aprikoser solgt langs veiene. Nyyydelige skinker, for ikke å snakke om osten. Grottelagret gruyere ost inntatt sammen med rødvin i stekende sol etterfulgt av fantastisk kaffe, bringebær med dobbel cream. Hadde det ikke vært for at kroppen var full av søppel hadde dette vært nærmest orgasmiske dager. Slakterier og lokale osteutsalg på annenhvert hjørne. Milde himmel.  Her lagde jeg den beste grillmaten jeg har lagd hele sesongen: Avlange solmodne tomater fylt med hvitløk, smør og krydret kjøttfarse i bardunnett. Langtidsgrillet (ufrivillig. Varmen på grillen var på hell)og dermed inntatt lunka til frokost dagen etterpå.

Redemption
Veien tilbake til ketose har vært mye kortere denne gangen enn noen gang før. Lite utfordrende altså. Etter noen dager i helvete var det overraskende lett å slutte tvert. Tidligere har jeg ofte måtte ha nedtrappings/overgangs perioder. Jeg var vel ca akkurat i ketose (nesten 3 døgn) da jeg fikk et tilbakefall med nok et billig skudd. Sannsynligvis på grunn av flere dagers søvn underskudd. For lite søvn er alltid en utfordring. Men etter lørdagens inntak av en dansk jordbærterte har alt gått strålende, og jeg er i god ketose. 2 kg vann i minus gjør at buksa passer og jeg er klar for å nyte friheten ketosen gir både fysisk og mentalt.

                                                   
 » Emancipate yourselves from mental slavery;
        None but ourselves can free our minds.»       Bob Marley

Ups- Overdrevet inntak av søtstoff

I dag hadde jeg planlagt et lite innlegg om den fortreffelige Oslo helgen jeg var med på, men det ser ut til at jeg må lufte min dårlige samvittighet i stedet. Jeg har nemlig litt vondt i mammamuskelen i dag. Det hele startet med frokosten. Jeg må ha våknet opp med komplett dysfunksjonelle smaksløker uten at jeg var klar over det.Jeg er i ketose, så jeg ante fred og ingen fare. I ketose er jeg jo normalt sett svært var for søtsmaker og det trengs lite for å gjøre meg fornøyd.  Men i dag ble frokost smoothien liksom aldri søt nok.Det resulterte i at jeg var raus med sukrinmelis. 1-2… ups- der mista jeg tellinga på spiseskjeeene.

Den ble god den smoothien. Men joda, var litt sukrin ettersmak. Minstegutten min på 3 likte den også. VELDIG. Jeg lot han helle innpå jeg, er jo sunt med smoothie til frokost! Jeg ante fred og ingen fare, men jeg følte jeg at tarmsystemet var effektivt i dag. Mammamuskelen, den fikk veldig vondt da jeg kom å skulle hente i barnehagen. Minstemann har hatt et SVÆRT effektivt tarmsystem i dag. Han var skikkelig øm i stumpen stakkar, og har vært på do i hele dag. Slemme mamma tenkte at her har vi kanskje et insentiv for å slutte med bleier, men nei, det var ikke et tema han var åpen for i dag heller.

Jeg har faktisk aldri hatt denne effekten av sukrin/ sukrinmelis før. Maltitol og sukkerfri sjokolade, joda – Men ikke med Sukrin.
Så dagens lekse er: Jepp, det går an. Nå må jeg pleie mammamuskelen, den har mer enn nok av andre ting å bli støl for, og skal sikkert snart brukes igjen. -Men ikke på overdose med sukrinmelis…

 

Tilbake til ketogen hverdag

Påske. Dårlig samvittighet for søppelmat og snop for ungenes del. Det er for drøyt å si at den dårlige samvittigheten ble balansert av frukt og gøye aktiviteter, men jeg klamrer meg til halmstråene som kan settes på den andre siden av vektskålen. Også meg da. jeg tok meg visse friheter jeg også. Ikke de største utskeielsene, men nok til å bli påminnet om hvordan det er å være sukkerjunkie og at jeg sannsynligvis aldri kommer til å bli helt frisk. I ihvertfall ikke med det første. Jeg lengter tilbake til hverdagen!

Ferier og høytider er en tid hvor KOS er det som  står høyest i kurs. Ihvertfall hos meg som ikke er religiøst belastet.  Kos å gå tur,spise, trene, spise,lese, spise, leke, spise, spille,spise, se filmer, spise..

Men det er mulig jeg er preget av lidelsen min. Jeg ser jo at det finnes ulike måter å reise på hytta på. Du har dem som lever spartansk og enkelt, også har du meg. Som er livredd for å sulte ihjel. Eller ikke å ha noe å kose seg med, eller nok mat til ungene, eller nok mat i det hele tatt. Slikt blir det jobb av. Planlegging, handling, pakking, utarbeidelse av reserveløsninger (jeg vet jo at planer går i vasken på sannsynligvis flere områder, både med mat og aktiviteter. Da må man ha back up)-Og nødmat. Helse vennlig mat og søppelmat i skjønn disharmoni.

I praksis så det slik ut:

Dag 1:
Ankom hytte på ettermiddagen. Utegrilling av pølser. Servert med sukker (dvs pølsebrød, og desverre ikke de med ekstra fiber i en gang), ketchup og sprøløk. Svelges unna med farget, flytende kreft på boks (Aspartam. Pepsi max, en av mine laster) Kjøttdeig klemt ut til burger. En unge her og en unge der…eh hvor??ingen umiddelbare farer i sikte, ungene leker fint. Grilling ja..!Stekte burgeren der pølsa lå, så hele burgeren var skjemt at pølsesmak. Amatørgriller, jadda.

Kveldsmat: Havregryn og biola til ungene. Lavkarbokonfekt til mor. Sukker til barn ispedd potetstivelse og  salt,fett. ( potetskruer)

Dag 2:

  • Frokost: Ungene elsker rundstykker. Forståelig nok. Nugatti (Jeg med gråten i halsen kun presset vekk av eggerøre som ungene nektet å røre) Makrell i tomat (yess…) og H melk.
  • Lunsj: Risgrøt med sukker  (Med Sukrin til meg)
  • Middag: Hjemmelagd pizza (naaam. Oppblåst til 1000, men det var verd det :p )
  • Kvelds: Brød til barn. Godteri….
  • Vin til meg.. og litt sjokolade…og litt chips….

Dag 3
Vel….you see the picture…

Fornemmelsen av å kveles i rutiner som middagslaging (og det på tross av at jeg liker å lage mat) er nå glemt og jeg gleder meg til å komme tilbake til hverdagen. Det har blitt lettere og lettere å korte ned utskeielses periodene etter som tiden har gått heldigvis. Det er veldig befriende å være på fett forbrenning, og fantastisk å slippe blodsukker svingninger. I starten av kostomleggingen kunne det ta opptil 1-2 uker å komme meg skikkelig i gang igjen. Nå er det som regel stopp etter to dager.

Hvordan kommer jeg raskest mulig tilbake i hakk?
Trikset mitt er å spise mye fett men ganske små porsjoner. Hvis jeg spiser for lite eller for magert får jeg lavt blodsukker og veien til munnen blir altfor kort. Jeg prøver også å ikke spise for mye. Jeg vil jo brenne mest mulig av sukkeret jeg har i omløp uten at fettet jeg har spist blir lagret. På mitt beste tar det meg 1 dag å komme tilbake i ketose, da har utskeielsen vært ganske liten eller jeg har trimmet kraftig. Etter påske kosen tar det halvannen til to. Jeg opplever gjerne at jeg er litt tung i hodet og trenger ekstra vann da man mister vannet som har bundet seg i kroppen de siste dagene. Hvis jeg blir kvalm har jeg spist for lite fett.

Dag 1:

  • Frokost: Kaffe med cocosa og fløte. Denne zipper jeg til utover formiddagen
  • Lunsj: Smeltet ost på en asjett. Spiser med skje
  • Middag: lammekjøtt med brokkli og indisk saus.
  • Kvelds: Lavkarbokonfekt, 3 biter

Dag 2:

  • Frokost: Iskaffe med 2 ss cocosa i tilelgg
  • 1 krus kaffe med fløte dæsj
  • Lunsj: Middagsrester fra i går.
  • 3 biter lavkarbokonfekt
  • Middag: 1 burrito (med Mama Lupes tortilla lefse)
  • Kvelds: 3 biter lavkarbokofekt

Ketose!

Ikke alle kan være gaseller

Jeg feirer 3 års jubileum med lavkarbo og ketose og har noen tanker jeg gjerne vil dele..
sommer 2009 og jeg har spist lavkarbo noen måneder.. så  2011     og 2012

Jeg ble introdusert for det ketogene prinsippet ca i 2004 og har levd lavkarbo av og på siden da. De siste 3 årene har jeg levd «på» hele tiden med unntak av en sprekk her og der. Er jeg kry? Vet ikke. I fjor var jeg det, på 2 års dagen. Kanskje jeg er assimilert? Dvs at det er akseptert som en livsstil nå. Eller er det en annen grunn?

Jeg har noen tanker rundt dette med å være privat i all offentlighet som jeg gjerne vil skrive litt om i dag. Hvor langt skal man egentlig gå i å vise «alle» hvem man er og hva man «sliter» med? Hvordan man ser ut? Det er jo tross alt ikke det viktigste. Så hvorfor før og etter bilder? Hvorfor blogge i det hele tatt?

Alle «sliter» med noe i mer eller mindre grad. Og min sårbarhet er allerede blottet ved å vise min størrelse for dem som husker meg fra hvordan jeg var, eller som har sett før og etter bilder av meg. For når du er stor er du sårbar fordi du viser noe av det du sliter med til alle.

Om du benekter det selv, er det uansett slik de fleste oppfatter det. Fordi ingen ønsker å være tjukke. Dessuten er det en sterk kobling mellom hva folk oppfatter som sterk viljestyrke/selvkontroll og vekt. Du er rett og slett svak hvis du er stor. Er du tynn og lever strengt sukkerfritt er det ikke greit det heller. Da er du rigid..Det er kun den gyldne middelvei som er akseptert.Fortsatt vet ikke de fleste at vekt påvirkes av hormoner, og hormoner styres av hva man spiser. En selvforsterkende spiral som kan få deg opp eller ned i vekt. Om de vet det, sitter likevel gamle sannheter godt i margen til de fleste. Inntil videre. Jeg vil være med på å skape en endring.

Jeg vil at bloggen skal være ekte. Et reelt bilde på hvordan min vektreduksjonsreise ser ut. Et perspektiv som gjelder for mange av oss. Oss som er tjukke eller skapfeite og som ikke bare raaaaser ned og syntes at alt er så enkelt.

Det er jo heller ikke nok å gå ned. Mange sier at det å gå ned er enkelt. Det er å holde seg der som er vanskelig. Dessverre er det for mange et gigantisk stort nok isfjell å få i gang vektreduksjonen. Å skulle også tenke på at dette kun er den enkle starten gjør det hele til en prosess man ikke en gang orker å begynne på.

Jeg håper at ærligheten rundt min reise kan være til inspirasjon og gi håp, selv om jeg ikke legger skjul på at det er opp og nedoverbakker. Det må man forvente. Likevel er det håp. Det fins en løsning. Du må bare aldri gi opp. Og når jeg klarer det kan alle klare det.

3 år på lavkarbo. Dagen ble desverre forbigått i stillhet. 17.3. var den store dagen. Jeg glemte den vekk. På tross av at jeg hadde forberedt den litt i forkant med å snufse meg gjennom gamle bilder for å velge ut noen som er tatt ca på samme tidspunkt hvert år. Planen var å ta nytt 17.3. selv om det ikke har vært de største endringene det siste året. Feiringen ble tatt i dag. En feiring som besto av en reality check!

Jeg har gått ned 30 kg og opp 2 kg, det er resultatet etter 3 år. Jeg har blitt en periodetrener. Jeg liker å jogge! Det hadde jeg aldri trodd skulle skje.

Jeg har for det meste holdt meg i ketose, men med jevnlige sprekker med sukker av diverse sort. Litt frukt blant annet. Og ikke minst for mye lavkarbo snop. Sprekke-skalaen har ikke vært helt oppe på «spis til du spyr» men jeg har hatt flere solide treff på «uuu-Kvalm!»
Man må tillate seg en sprekk av og til. Problemet for meg er når de blir jevnlige. Det stresser meg. Jeg kjenner mønsteret mitt. Når jeg går opp i vekt unngår jeg tøy som begynner å bli stramt før jeg i det hele tatt reflekterer over det bevisst. Måten jeg merker det på er når det har gått lengre tid og jeg plutselig kommer på at NÅ er det lenge siden jeg har gått med favoritt buksa mi! Det er en spenning jeg lengter etter å leve uten…»Passer den????»Sannsynligheten for at den  har blitt trangere er nærmest uunngåelig. Jeg hadde en sprekk i går. Jeg fortærte ungenes lørdagssnop i to jafs. Sjokolade som bare smakte sukker.Litt av et jubileum, ikke sant?

To kilo opp  gjør meg stressa. Jeg får «Pass deg -Pass deg -Pass deg -Pass deg -Pass deg» tanker som følger meg på inn og ut pust. Jubileumet i år har altså en bismak. Reality checken besto i å prøve favoritt tøy som plutselig har fått fred i skapet, veiing,joggetur i baneheia og bilder. Men joggeturen gikk greit!Etter å ha hatt treningsstopp siden november var det skummelt å skulle ta fatt igjen og jeg var egentlig bare glad for at treningstøyet passet.Så nå må jeg holde tunga rett i munnen og ha de faktiske resultatene i sikte: Jeg har gått ned 28 kilo. Jeg har endret livsstil, jeg savner ikke den gamle livsstilen min, jeg har fått mye mer energi, jeg kan spise rågod mat og jeg trener- Selv om det er i perioder.

Vi kan ikke alle være gaseller. Jeg er nok mer en bjørn. En bjørn som lagrer fett med en gang den spiser blåbær (sukker) og som ligger flere måneder i hi. Men nå er det vår! Og nei, jeg blir aldri en gaselle, men jeg KAN bli en lean mean killing-she-bear- machine!
Full av endorfiner etter joggeturen (ingen ny pers nei..)gratulerte jeg meg selv med 3 års jubileumet og årets første trimtur.  Slaget i dag er vunnet, målet er definert (lean-bear) så gjenstår det å se hva som utrettes før neste dvale og neste jubileum. Det er jo leeenge til ennå! 😀

Oppdatering: 2017: Man kan også bli en søt, lodden pandabjørn… 😀

Vekta har ikke vært stabil.. men etter å ha introdusert fasting i livet mitt har jeg gått ned 10, 12 kg  og jeg er igjen på samme vekt som da dette innlegget ble skrevet i 2013, for nesten nøyaktig 4 år siden. Buksa er den samme som i 2013 og er ikke trang. (Bare utslitt) Jeg veier altså det samme som i 2013, men jeg er likevel litt mer formfull, ser jeg. Dette er sannsynligvis fordi jeg ikke har vært flink til å trene det siste året, mens for 4 år siden var jeg en racer til å jogge. (Jeg skal snart igang igjen ja (kremt)) så jeg har nok mindre muskelmasse nå, enn i 2013. Håret har endret konsistens og rynkene vil jeg ikke snakke om.

Av det gode så står jeg mye friere i kosten nå, til å spise mer karbohydrater uten å verken få sug eller gå opp i vekt. Jeg er fri! Nå kan jeg spise et stykke pizza hvis jeg vil (noe jeg nesten aldri vil) og spiser stort sett en kombinasjon av lavkarbo/ ketose og paleo i kombinasjon med ulike fastevarianter. JIPPI 😀 Moralen er: Aldri gi opp!nr 2