To steg frem- Et tilbake

Helseveien…. To steg frem, et tilbake. Slik har slankeveien min fortonet seg. Jeg har hatt 3 runder med greie vekttap på lavkarbo. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere for hver gang. Jeg har måtte bli strengere og strengere. (Kortversjonen av hvorfor det måtte flere runder til? Jeg var stor, gikk ned (10 kg). Gravid. Opp. Ned (21 kg) Gravid. Opp. Ned. (28 kg) )

Slankeveien har vært den viktigste delen av min vei til bedre helse. På mange måter er jeg to steg frem på helseveien, og jeg burde ha jublet i dag. Men jeg er mest opptatt av det steget som er i feil retning. Nå: Opp. 4 kg.

De to stegene frem består i at jeg har vært røykfri 4 uker i dag.
Etter at jeg sluttet da jeg var gravid med 1. mann, for ca nøyaktig 6 år siden, ga jeg meg selv dispensasjon for to år siden: Festrøyking ble innvilget. Ett år. Jeg krevde utvidet dispensasjon i februar og har røykt hver dag fram til for 4 uker siden. Jeg savner det. Jeg savner å ha «friminutt» fra alle hverdagsoppgavene mine.

Jeg savner følelsen av retten til å bestemme over eget liv. Til å være destruktiv om jeg vil. Dessverre forsvant denne retten egentlig for 6 år siden ved svangerskapet, derfor den dårlige samvittigheten. Jeg savner likevel illusjonen. Jeg vet at savnet kommer til å vedvare lenge, Så jeg forebeholder meg retten til å furte! Ikke minst fordi jeg også har gått opp i vekt.

Fysisk sett er ikke problemet større enn at jeg har blitt rundere og buksene har blitt trangere. Problemet ligger i de gamle følelsene som kommer tilbake. Følelsen av å ikke mestre sin egen kropp. («Hva gjør jeg galt») Men jeg var mentalt forberedt. Jeg visste det kom. Jeg valgte derfor å starte «røykeslutt(?)» når jeg følte at «ja, jeg er slank nok nå»  Jeg trodde likevel ikke det skulle bære såpass galt av gårde som 4 kg! En kilo i uka. Det er lite greit. Jeg har til og med vært flink med kosten, så jeg var ikke forberedt på denne hamstringen og at forbrenningen skulle stoppe opp på denne måten!

Det er altså på tide å stramme inn mer på kosten igjen Nå blir det hard core på denne jenta. Hard core for meg er hva Sten Sture Skaldeman kaller for fakir kost og det er hans strengeste diettopplegg. Strengt, men enkelt. Du spiser 3 deler kjøtt. En del fett og drikker vann. Alternativt kan du spise en boks makrell i tomat og ett eller to egg til hvert måltid. Du kan spise deg passe mett, og du skal spise når du er sulten.

Det høres forferdelig kjedelig ut, det er jeg veldig klar over. Men det er svært effektivt og i praksis er det verdens beste mat. Selv har jeg hatt dette som grunnprinsipp i over ett år mens jeg har testet ut hva slags grønnsaker som passer best for meg. Jeg kan spise litt løk, jeg kan spise salat og kål. Jeg har mange gode oppskrifter så variasjon blir ikke noe problem. Ost kan jeg spise og jeg elsker ost! Alt i fra mozarella, cottage cheese med smak og engelsk cheddar. Det blir mye god mat framover, så håper jeg kroppen spiller på lag igjen snart.