Den mest klassiske tabben..

..Gjorde jeg i går. (ja, jeg gjør de ennå. En livsstilsendring handler om mye mer enn kunnskap. Det tar tid å endre vaner.)

Jeg viste bilde av middagen min i går, og som som jeg skrev var det ikke nok, og jeg regnet med å spise kveldsmat også. Jeg ble mett nok etter en stund likevel, og hadde en god ketose. Med såpass lite mat hadde jeg også et kraftig kaloriunderskudd.

-Så lenge det varte. Kvelden kom, jeg ble sulten på nytt. Jeg orket ikke lage meg et helt måltid og endte opp med å spise litt salt lammelår med kremost med mandarin på. Etterfulgt av restene av lavkarbojulesnop. Noen få biter av marsipanen kan fint gå uten at det ødelegger ketosen. Jeg spiste litt mer enn noen få, men ikke heavy overspising altså.

Dette er mitt klassiske mønster, og skjer stort sett alltid når jeg spiser for lite. Nå er ikke lavkarbosnop det verste man kan spise, men det kan være nok til å bryte ketosen og også ødelegge vektnedgang. Kaloriunderskuddet forsvinner raskt når man spiser konfekt..

I dag er det lørdag og planen for kveldskosen er klar. Det er viktig for meg å fortsatt få lov til å «kose meg» og når det skjer innenfor en planlagt ramme er det ren idyll, ikke ødelagt av et lite snev av dårlig samvittighet en gang 🙂 Nå skal det legges en plan for dagen, og jeg gleder meg masse til kveldssnopen. Det er en feeet oppskrift. Super enkel dynamitt! Følg med i kveld eller i morgen 😉

Ønsker en strålende dag! Her er det faktisk oppholds og ungene har lyst å gå tur i skauen, så det er jo en strålende start 😉

Opprenskning!

Magen er glad! Avfallstoffer er på vei ut, kvisene gjør sitt inntog og det renses. Deilig. Har ikke mistet noe særlig vann ennå, så har ikke turt å prøve noen bukser ennå. Her går det fortsatt i tights..

Men- I dag er jeg superboosta!! Jeg har nemlig jobbet med  utformingen av Standard kurset. Et helhetlig kurs med mye psykologi, god mat, tips og kunnskapsspredning. Gamle kunder får spesialpris ettersom de har fått endel av denne pakken tidligere. Jeg er veldig fornøyd med å ha satt sammen begge kursene til ett, det er en mye bedre løsning enn slik jeg hadde det i høst. Det er nå en komplett verktøykasse for å enklest mulig mestre en livsstilsendring, etter min mening 🙂  Jeg gleder meg SÅ til fredag om nøyaktig en uke, da starter det!

Jeg har fortsatt noen ledige plasser, meld deg på davel! Du velger selv om du vil spise ketogent eller ikke. PS: Husk at når man spiser ketogent spiser man naturlig mindre porsjoner. Du blir mett av fett 🙂

Frokost: Kaffe med en dæsj kremfløte

Lunsj: (ca kl 11, da var jeg sulten): 0,5 Kotelett med smør på

2014-01-03 11.04.43

Middag (kl 17.30):Porsjonen på bildet var ikke nok. I dag blir det nok et måltid til. Ca samme mengden til kveldsmat tenker jeg, eller en omelett. På bildet ser du min favoritt sennep, majones, salt lammelår, marinerte artisjokker og osteterninger. Kjempegodt og veldig smaksrikt.

20140103_172509

Sennepen er helt fantastisk!! Smaker av kanel, muskattnøtt mm.. Den er nydelig.Den nytes i små doser (en dose som ble litt for stor i dag) den inneholder dessverre endel sukker.

Lille Måne konferansen

Passe formfull…

Tok status i dag morges med målbånd. (uuuuff) Her er bilder fra i går. (Må sende 5 åringen på fotokurs) Passe…eeh.. formfull ja.. :p (Skulle ikke ha kastet alle mine gamle «hold in»s..)

2014-01-01 15.46.352014-01-01 15.25.55-2

Nå er det januar. Og selv om jeg går rundt som en vandrende vannballong hele tiden har det absolutt blitt verre i jula.  Nå skal jeg tilbake på fettforbrenning, så passer forhåpentligvis klærne mine igjen snart. Jeg starter sterkt:

  • Frokost: kaffe med en liten fløteskvett
  • Lunsj (når jeg ble sulten, ca kl 12): 1 stor karbonade med mye pepper majones
  • Middag: (når jeg ble sulten, ca kl 18): 1 stor kotelett med høvlet meierismør på og havsalt. Litt oljemarinerte artisjokker. Fantastisk godt til, ga litt frisk og lett syrlig smak til kjøttet.

Status kveld:ketose. Ikke verst, med tanke på at jeg spiste en vanlig svinesteik middag i går med tyttebær syltetøy, surkål og en potet. For ikke å snakke om kake til dessert. Ha ha, en skikkelig start på det nye året altså 😉 Jeg valgte heller å se på det som avslutningen på familiejulemiddager. Skal du i gang? Planlegging er ALT!

Nyhetsbrev: En julehilsen

Jeg ønsker deg en harmonisk og god jul 🙂

Jeg håper du får en kjempefin ulefeiring. Jeg er i god gang. De siste årene har jeg vært litt ambivalent i forhold til jul. Det har vært gru og glede i skjønn uharmoni. Jeg har lettere febrilsk bakt diverse lavkarbosnop for å være «trygg» gjennom jula. Samtidig har jeg lagd opp julematen som jeg  bare MÅ ha. F. eks  salat lammelår, eggesalat, ribbe etc. Dadler i bacon med ost i er noe av det beste jeg vet. Jeg pleier å si at Foccaccia er julegodteriet mitt. Også elsker jeg risgrøt. Jula er uten tvil en tid med mange fristelser. Tankene surrer, jeg vil spise/ jeg bryr meg ikke/ jeg MÅ ha/ det er så urettferdig.. Det er et virrvarr.

I år har jeg nesten ikke bakt. Jeg skal fortsatt lage eggesalat i romjula og jeg har kjøpt ekte sylte fra slakteren. Ellers skal jeg ikke stappe kjøleskapet i år. Jeg er på mange måter matlei. Men det gjør ikke noe, for magen er i balanse og energinivået er bra. Jeg tenker lite på søtsaker for tiden og  det krever ikke mye viljestyrke å si nei til en sjokoladebit. Men jeg har lagd noe kos til jul altså!  Jeg har en stor form med karamellpudding i kjøleskapet, marsipan, peanøtttopper og Sarah Bernhard kaker. Men selvsagt på lavkarbovis. (Oppskrift på alt dette finner du på nettsiden min under «oppskrifter» ) Det er rart og befriende å gå inn i jula så rolig og lite mat interessert. Kanskje det høres trist ut, men  det er befriende deilig. Det frigjør tankene og jeg kan glede meg til andre ting: bake flere kaker med ungene bare fordi de synes det er så gøy. (Og ikke fordi mor har lyst å spise)Se filmer, drikke god te, høre på julemusikk, lage bildekalender til besteforeldrene. Den blir ferdig i løpet av dagen i dag. Julaften formiddag er jo fortsatt ikke for sent 😉

Det er lurt å legge en plan. Jeg skal ha fri til å spise det jeg vil fra i dag til og med andre juledag, helt uten dårlig samvittighet. Det er viktig å ha litt lavkarbosnop igjen til disse dagene er over, slik at jeg fortsatt kan tillate meg litt kos. Det er ingen vits i å være for streng med seg selv, og faktisk viser forskning også at det ikke er hensiktsmessig- Tvert i mot. Da tryner man mer. Å ha for strenge mål og et for strengt regime lønner seg aldri i lengden. Gi deg selv belønninger, følelse av mestring og tilfredshet, matglede og ros. Kos deg med hva du på forhånd har definert som «tillatt» Og ikke plag deg selv om du går på en smell!

Fylla har skylda

skottland1

I går røyk jeg rett i fella. Nattmat fella. Fylla har skylda. Jeg har nettopp vært på ferie i Skottland noen dager og det føltes veldig naturlig å avslutte «husmorferien» med en aldri så liten smaksprøve på taxfree godssakene. Gjennom hele ferien gikk det bra å unngå fella, men i går gikk jeg altså på en aldri så liten smell. Nåja, sånn er det jo.

Det var en knallbra ferie! To gode venninner på tur til Edinburgh. Mange hyggelige mennesker, god vin, stort utvalg av øl (som jeg selvsagt holdt meg unna) og god Whiskey. – Som jeg for det meste holdt meg unna. Jeg kunne jo ikke kaste bort dagene med å være fyllesyk heller. Det var masse som skulle utforskes på kort tid: Gåtur opp på en vulkan, vintage shopping, meny utforsking, drikke vin i den festeste baren ever, «The Dome». Vi  utforske statuer og trange smug, for ikke å snakke om underjordiske ganger, og menn i kilts. Nåja, sistnevnte ble mest vurdert fra trygg avstand.  Nevnte jeg at vi var i en  stor kjellerpub med en utrolig fet konsert, men hele lokalet luktet av skittent fjøs?

marsbar

Maten kunne vært junkfood heaven. Det var den ikke, fordi de friterte likegodt burgerne, krydderpølsene og kjøttbollene også. Fritert/ panert brie falt i smak da. Ikke løringene, da de smakte pølse. ALT var altså fritert. Frister det med en fritert marsbar? Det er ikke mitt bilde, men det så akkurat slik ut. Og ja- Det er sjokoladen Mars det her er snakk om. Litt salt på, og en sukkerjunkie er lykkelig noen minutter. Jeg tok bare en liten bit heldigvis. Jeg var ikke grådig i porsjonen med friterte grønne haggisboller heller.  Jeg har bare ett ord: Nasty. Jeg fant et italiensk marked og fikk kjøpt meg et lass artisjokker, oliven og ost. Vi hadde et deilig måltid på en fransk restaurant (biff) så jeg holdt meg tålig bra i skinnet matmessig.

Ser slem ut denne frokosten.. men det var ok! Bacon, ost og salat med litt dressing:

IMAG1593

Da vi skulle hjem fylte jeg det som var igjen av plass med deilig engelsk cheddar ost og Double cream. Jeg ELSKER double cream!! Den tåler ikke flyturen så veldig bra da, så nå sitter jeg med et lass med krem ristet til perfekt Irish Coffee konistens. Den er veldig brukandes fordi om altså! Double cream har 1,6 g karbs pr 100 ml og over 50 gram fett. NAM!!!!

double cream

Alt i alt, en super duper ferie! Masse gåing også, nå blir trikset å få til litt trening framover  nå som det er sommerferie for ungene. Jeg fant et veldig spennende produkt som jeg bare MÅTTE kjøpe. Dette skal jeg fortelle om neste gang 🙂

Mental helsegevinst av trening

Nå har jeg trent i 2 uker! I dag var jeg god på utfall i nedoverbakke, så regner med jeg får litt sitteproblemer i morgen. Jeg har akkurat fått hengt opp lapp på kjøleskapet hvor jeg setter kryss for alle gjennomførte økter. Det er en liten greie, men synes faktisk det er motiverende likevel! Jeg har prøvd meg på andre stier i Baneheia etter at jeg kom igang igjen, og det er deilig. Jeg kjenner at jeg har savnet å være der, samtidig som jeg hadde behov for noe nytt. Nye stier var et lite sjakktrekk.
Noe av det beste med å jogge er at jeg hele tiden blir påminnet om hvor langt jeg har kommet på helsereisen min. Jeg kan nyte at jeg orker det, og at jeg til og med liker det! Jeg som aldri har likt å løpe. Du kan si at joggingen blir et symbolsk ritual som markerer forskjellen mellom hvor jeg har vært og hvor jeg er på vei. Det er klart man blir glad da! For meg er dette den viktigste verdien trening tilfører meg. En mental helsegevinst.

Men for all del.. jeg skal ikke stikke under en stol at jeg digger (!) de fysiske konsekvensene også! Treningen har som jeg skrev om sist, gjort underverker for ketosen og jeg er er super flink med kosten. Jeg spiser lite, mindre enn vanlig, og lar kroppen tære av eget fett, men jeg spiser riktig mat.
Den første uken gikk jeg ned 1 kg, denne uken har jeg gått ned 2. Det betyr at jeg har 2 kg igjen til trivselsvekten min.

Her ser du brunsjen min jeg koste meg med etterpå. Litt magert, men tok med meg noen oliven og koste meg med på jobb:

Cottage cheese, kanelkarameliserte pinjekjerner (Tagatesse, kanel og usaltet smør) og salte pistasjnøtter. Nam!

hos indremedisineren

Jeg var hos indremedisiner på torsdag. Det var et gjensyn med mannen som seriøst satt startskuddet for min livsstilsendring. Året var 2005.  «Du må slanke deg». Sannsynligvis vil blodtrykket gå ned for hver kg. Det antar man. Det gjorde det ikke.

Jeg visste jo at jeg burde slanke meg, for all del. Han pratet om karbohydratrestriksjon, og selv om jeg hadde prøvd meg på South Beach dietten tidligere, visste jeg ikke så mye om hva det egentlig gikk i. Ny runde. Det løsnet. Mye er endret siden den gang, og mye har jeg lært. Ikke bare om meg selv og hvordan jeg fungerer, men også hvor viktig det er å være åpen for kunnskap. Denne holdningen tok jeg med meg ut av masterstudiet, men oversatte den ikke nødvendigvis til hverdagen min og helsesituasjonen min. Som så mange andre orket jeg ikke å forholde meg til all informasjonen som ble presset på meg, og den var jo til og med motstridende!

Sykkeltest, ultralyd- Full pakke. Etter åtte år med høyt trykk så han en antydning til fortykket årevegg, men det var likevel uvesentlig lite. Ingen endringer på hjertet, alt så bra ut. Selvsagt endte vi opp med å prate endel kosthold, og jeg var ærlig. Jeg sa at det skal mye til for å få meg til å forandre kosten. Jeg er generelt sett ikke villig til å gi opp alle fordelene jeg opplever med streng karbohydrat restriksjon, og slett ikke på bakgrunn av det offentliges anbefalinger. Fordi jeg føler meg bra. Jeg spiser meg symptomfri fra sukkeravhengighet og overspising. Tankekjør rundt mat og snop. Doktoren påpekte at selv om jeg føler meg frisk og bra, er ikke det noen garanti for at jeg ikke er, eller ikke blir syk. Og det er jeg fullstendig klar over. Likevel er det ikke et valg for meg. Samtalen dreide seg så over på hvordan man kan  forebygge hjerte/kar sykdommer. «Hm…jo, kolesterolet ditt er jo forsåvidt ok, men  det er jo også en måte å forebygge på..» Jeg avbrøt han. Toppløs, full av ledninger, svett etter sykling, rød i fleisen ropte jeg «Du får meg aldri på statiner!! Jeg er jo KVINNE! Tror jeg satt han litt ut. Nei, det var nok slett ikke et vakkert syn.

Jeg er mye friskere. Men likevel ikke helt frisk. Han kalte det «medikamentell resistens» eller noe lignende. Det betyr at medisinene ikke fungerer som de skal, og jeg skal på videre utredning. Samtidig har jeg selv funnet et alternativ. Men det er skummelt. Fordi jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil det ha noe for seg? Forskning mener det.

Hvordan kan man spise seg friskere?
Maten du spiser betyr mer for deg enn om du er tykk eller tynn, om du har energi nok eller ikke. Med ketogen kost fjerner du hormonet insulin. Dette påvirker de andre hormonene i kroppen din. Du spiser fortsatt mat, men kroppen er likevel i en form for faste fordi den tærer på eget fett, og bruker fett som energi.

Vil man bli friskere av ikke å spise?
Forsøk med faste viser at genutrykket endres etter to dager. Celler som har en nedarvet mulighet til å forsvare seg blir sterkere ved faste. Nye celler som for eksempel kreftceller blir svakere. Celler påvirket av miljøgifter vil bli svakere. Bisfenol A som finnes i hermetikk og annen matemballasje er eksempel på en slik miljøgift. En gift som oppfører seg som hormon. Samtidig florerer livsstilssykdommene. I fjor var trenden «Lekk tarm» i år er det cøliaki. Du kan lese at «påfallende mange tror at barna ikke tåler gluten og melk. I følge Aftenposten er det 35% av befolkningen som har denne oppfatningen, mens forskere tror det er mellom 3 og 4 %. En dramatisk forskjell.( – Det er ikke uvanlig at barn har smerter i mage, tarm, hudirritasjon eller atferdsendringer og at foreldre da setter det i sammenheng med inntak av mat. Spesielt de første to leveårene er det mange foreldre som tror at barnet kan ha en allergi, sier Geir Håland,)
Vår generasjon er den første hvor selv ikke skapelse av liv er skjermet fra påvirkning av miljøgifter (Jeg har henvist til den før: Dokumentaren «Underkastelsen»: DEL 1 og DEL 2 ) Eller er det sukker? For mye og for lett tilgang på mat? Evolusjonsteori antyder at kroppen er bedre rustet til å håndtere for lite mat enn for mye. Samfunnstendensene viser det samme. Kan man faste seg frisk? Dokumentaren «Sult som medisin» (NRK, Schrødingers Katt) antyder det.  Har du baller nok til å prøve deg på dette da, Linn?  Det modnes litt først kjenner jeg..

PS: «Sult som medisin» tar opp faste i forbindelse med kreft ca 40 minutt inn i filmen. Noe av det de kommer inn på er at medisinene virker bedre, formen er bedre og  bivirkningene mindre.

Alt gikk så bra..

Alt gikk etter planen. I går og i dag. Fram til i kveld. Plutselig dukket det opp en favorittsjokolade som lå å gliste mot meg.
Skitur og leking i snø hele dagen har vært stor stas. Det var ingen som helst problem å styre unna hverken kakao eller medbrakt søppelmat til fellesskapet. Etterpå ble jeg bortskjemt med å få servert deilig middag, oksefilet med blomkålmos, grønnsaker og salat. Jeg spiste godt kan du si. Jeg kjente de skumle tankene, men klarte å legge det vekk, og tenkte at jeg skal kose meg med chai te i kveld, dette er et utmerket sjokolade substitutt for meg, selv når jeg er på sukkerkjøret.

Når ungene var i seng i kveld fant jeg den. Da jeg skulle finne fram teen min. POFF, borte før jeg fikk sukk for meg gitt. Nye 150 (147 faktisk) gram sukker er i omløp. Crap! (Like mye sukker som i 1,5 ltr appelsinjuice.) Totalt sukkerinntak ligger likevel godt under 200gram, og er langt innenfor hva som regnes som normalt på et vanlig norsk kosthold. Da kan man lett få i seg opp i mot 300. 300 gram sukker pr dag, visualiser det du! Det er 150 sukkerbiter. Eller 300gram sjokolade.

Du synes kanskje jeg ikke virker særlig viljesterk. Eller særlig frisk. Kanskje tenker du «hvordan kan denne dama gi andre kostholdsråd??» Hadde jeg ikke visst veien ut av dette helvete ville jeg vært enig. Men jeg ser annerledes på det. Jeg tenker at jeg har en unik innsikt i problemet, og jeg kjenner alle følelsene vi kan få i en slik situasjon. Jeg har løsningen på problemet, jeg har egen erfaring og innsikt. Hadde jeg ikke fått tilbakefall ville jeg vært en dårligere coach. Fordi man glemmer så lett, enten man vil eller ikke. Etter mange uker i ketose har alle oppstartsutfordringene dampet vekk som dugg for solen. Man husker dem, men det er ikke det samme som å kjenne dem på kroppen. Etter en liten stund elsker man biffen og bryr seg ikke om sjokolade i det hele tatt. Jeg vet det. Og jeg gleder meg til å få det slik igjen, tenker jeg mens jeg må erkjenne dagens nederlag.
En annen trøst er at selve utskeielsene har endret form. Mengdene med søppelmat er helt annerledes nå, omfanget er veldig mye mindre. Før spiste jeg også gjerne mye mat i tillegg. Og det kunne ta ukesvis å komme igang igjen. Det er godt jeg er sta! Nå har jeg hatt en kveld med tilbakefall. Nå vet jeg de enkleste metodene for å komme i gang igjen.  Nå jeg er klar. Klar til å bli symptomfri, til å få overskudd og til å føle meg vel igjen  i skinn og sinn 🙂 Jeg gleder jeg meg til å bli «meg selv» igjen. Siste feriedag er i morgen, og selv om jeg gjerne skulle vært i ketose når jeg kommer på kontoret på tirsdag, er det til hjelp med hverdag og rutiner også.  – Og jeg kan fortsatt rekke det. Men, viktigst av alt er at jeg er klar 🙂

En gang sukkerjunkie…

Dette innlegget ble skrevet i går, og handler om hvordan påsken på sukkerkjøret har vært.  I kveld legger jeg ut en statusoppdatering. Søndagskvelden -Går alt etter planen?

                               Formen har ikke vært helt forenelig med resten av husholdningen kan du si….

Trøtt. Ekstremt trøtt har jeg vært. Jeg gikk inn i påska med å gjøre den aller største feilen. Det viktigste momentet å ta tak i først. Planlegging. Jeg har kunnskapen, men den må omsettes til handling også for meg, for at kosten skal fungere. Spesielt i sårbare perioder som påske, sjokoladens høytid. Overalt har jeg sugd til meg (men prøvd å ignorere) tilbudene om 3 for 2 på store sjokoladeplater, billig smågodt (les: ren gift) billig potetgull og ditt og datt. Billig søppel.  Jeg kjøpte inn ingredienser for å lage sunt snop, og jeg holdt meg unna tilbudene. Kjøleskapet ble fylt opp av riktig mat. Uka før påske, mandag og tirsdag.

Etter jobb og to dager med for lite mat gikk jeg på en smell på tirsdag og har vært på sukkerkjøret siden. På tirsdag kjøpte jeg kvikk lunsj «til ungene» som vi skulle ha med på skitur på onsdag. Jeg skulle ha med lavkarbo snop til meg selv. Ungene traff aldri den Kvikk lunsjen. Lavkarbosnop ble ikke lagd. Ingrediensene ligger fortsatt ubrukte i skuffen. Maten i kjøleskapet ligger der mer eller mindre ubrukt. Lammelåret er hverken kokt eller stekt, noen egg har blitt brukt i en omelett, men både blomkål og squash ligger der like hel. Kjøleskapet fortsatt fullt av ferske nydelige råvarer, for jeg er ikke sulten.

Etter en hektisk jobbperiode og søvnunderskudd var det altså slik jeg endte opp med å gå inn i påsken. Planen om å kose meg med ungene på dagtid, jobbe på kvelden, ble erstattet av å kose meg med ungene  på dagtid til å se på tv på kvelden. Slappe av og hente meg inn igjen. Påskekrim, og matprogram på travel. Kos!  Det gikk ikke sånn heller. Etter å ha kost meg med ungene på dagen, spist sporadisk søppelmat, så har jeg sovet foran tv’en på kvelden. Hele kvelden. Flott.

Jeg har ikke hatt spiseorgier hvor jeg spiser til jeg spyr, men jeg har vært en slave av sjokolade og svingende blodsukker. Og sinnsykttrøtt. Jeg blir ikke sulten når jeg spiser sjokolade. Sukkeret dreper alt av signaler om sulten og mett, og det eneste jeg merker er at jeg må «HA NOE» Du må ikke tro at det er en feit biff med bearnaise som frister da. En salat hadde smakt. – Og kanskje en DESSERT???

I går gjorde jeg et halvhjerta forsøk på å komme meg tilbake i system. Jeg visste jeg ikke var klar, men jeg vet at det hjelper å starte dagen med rett frokost. Svinekoteletter. Det var skikkelig godt.. Jeg hadde ikke tatt høyde for en riktig lunsj, og røyk på ett par hjemmelagde rosinboller. Åh, det var digg. To timer etterpå spiste jeg sjokolade. Middagen besto av burger med brød og pommesfrites på cafe med noen av mine beste venninnner. Det var en ganske rar opplevelse å bestille mat uten å komme med en eneste endring i retten. Jeg  spiste ikke alt brødet, men nesten. Et glass rødvin. Og masse vann! Det hele var veldig kos. Desserten var sjokolade (smil) foran tv’en, før jeg sovnet etter en halv time.
Det er veldig veldig slitsomt å være så trøtt! Jeg er glad for at buksene passer ennå, fordi man binder 1-2 kg vann med en gang man spiser sukker. Den største fysiske endringen (ihvertfall for meg selv) etter 4 dager med sukker er at bh’en knapt passer.  Mantraet mitt i alle år har vært «Ja, ja, puppene stikker ihvertfall lengre ut enn magen» Dette mantraet var ubrukelig etter 2 runder med svangerskap og amming. Nå bruker jeg det for alt det er verd, fram til jeg er i «hakk» igjen.

Nå er det lørdag, jeg har ungefri ett par timer til etter at de sov hos besteforeldrene i går. Jeg har sovet lenge,håper jeg er uthvilt, og nå blogger jeg. Jeg vil i ketose igjen før arbeidsuka starter.  Jeg får ikke så mange overgangsplager mer, men det er slitsomt å slippe vann, (altså – løpe å tisse i ett sett når man er på kontoret.) MEN- Er jeg klar?
Nei. Sånn det er nå, så er jeg egentlig ikke det. Jeg har lyst å kose meg. Jeg synes synd på meg selv bare med tanken på at jeg ikke skal få spise sjokolade.  Altfor mange tanker handler om «Hva har jeg lyst på, hvor mye og når- Hvor er nærmeste utsalg??»

Jeg planlegger derfor en myk overgang. Jeg har laget to strategier som jeg deler på kurset «Bedre Helse»  basert på min lange erfaring som sukkerjunkie for å komme seg ut av denne rytmen. Nå er det er på tide å ta i bruk den ene, som er best å gå for når man er hardest rammet, og man egentlig ikke ønsker å bli symptomfri.
Ønsk meg gjerne lykke til 🙂

Ikke fråtsa, men en seriøs utskeielse!

Periodiske utskeielser. Det er kanskje dette som er min rytme? Er det egentlig et mål å ikke ha disse utskeielsene? Hvor skadelige er de egentlig for kroppen? Psyken?
Vel. Det er ihvertfall ikke sunt. Men, kan man dra litt lærdom ut av skaden er det ihvertfall ikke helt forgjeves. Jeg liker ikke å kalle det en «sprekk». I begrepet «sprekk» ligger det implisitt at jeg er på diett. Det er jeg ikke. Jeg har foretatt en livsstilsendring men jeg har fortsatt tilbakefall. Man kan lure på hvorfor det er slik, at man får tilbakefall når man elsker sin nye livsstil. Vaner er vonde å vende, og vaner knyttet til minner og fysiske sanser enda verre. Alle som har sluttet å røyke for så å begynne igjen, vet hva jeg mener.

Utskeielsene mine kommer ofte i kombinasjon med jul, påske, høytider eller når jeg er mer eller mindre utslitt. Slike smeller gir meg noen tanker rundt ungenes matvaner og minner fra min egen barndom. Gjør jeg dem en bjørnetjeneste ved å la dem få søppelmat som boller og kakao i påsken? Hjernen skriker JA, hjertet sier nei. Hjernen har rett, hjertet vinner.»Hjernen har rett, hjertet vinner» er dette mitt mønster? De som har gått på kurs hos meg vet at jeg er opptatt av mønster. Lære å tolke kroppens signaler ved å se etter sammenhenger. Hva gjør maten vi spiser med kroppen? Hvordan få med psyken på laget? For meg var ketose nødvendig. Lite karbohydrater i kosten gjør det mulig for hjernen å vinne. Og hjertet stortrives. Kroppen er på lag. Når man er i ketose er det lett å høre signalene som har vært druknet i sukker og kroppens maniske, febrilske håndtering av det. Slik var det for meg.

Ketose er ikke nødvendig for alle. De som ikke er så overvektige eller plaget av en sykdom kan fint spise mer karbohydrater enn en ketose tilstand tilsier og likevel få mange helsefordeler. Heldiggrisene. Verdens beste kosthold!!Jeg vet hva jeg snakker om, jeg sitter nemlig å setter sammen oppskrifter til et slikt kurs nå. Det startet som et oppfølgings tilbud til kundene mine, men det er jo ingenting i veien for at hvem som helst kan bruke dette kurset. Det eneste som kreves er at hvis du vil være i ketose,så vet du i utgangspunktet selv hva som skal til for at du holder deg der, og du kan  gjøre de nødvendige tilpasningene til menyen etter det. (F. eks kanskje kutte ut en tomat eller to?) Er du blant dem som kan spise svært svært lite grønnsaker, hvis du ønsker å gå ned i vekt og du har slitt med vekta i mange år, så er ikke dette kurset for deg. Da anbefaler jeg heller kurset «Bedre Helse»
Ønsker du inspirasjon, god mat for hele familien, masse grønnsaker og nye spennende retter samtidig som du spiser deg til bedre helse, og muligens oppnår  vektregulering, ja- da er dette kurset for deg 🙂 Jeg gleder meg til å sette det igang, og bli kjent med flere nye mennesker med samme interesser som meg selv.For på alle kursene mine har jeg oppfølging på nett i hemmelig facebookgruppe. Her legges det ut relevant info, samt at vi har faste gruppemøter for spørsmål og kommentarer. Det blir masse god, helsebringende mat. YESS!!

Men- Dette innlegget skulle ikke handle om  kurs. Det skulle handle om hvordan jeg har håndtert min egen påske. For meg har som sagt ketose vært nødvendig for å få hjernen til å spille på lag med hjertet. Ofte hører jeg «At du orker! Jeg er så glad i frukt og brød jeg!» JEG hører: «At du orker! Jeg er så glad i sukker og sukker jeg» Da ler jeg alltid litt inne i meg.Fordi for meg å holde meg unna sukkermat fint kan sammenlignes med hvordan en alkis har det med sin gift.  Man elsker. (Selv om man hater hva giften gjør, så elsker man selve giften) Det fantastiske med ketose er at jeg ikke savner sukker. Du kan spise slik at prisen for å holde seg unna det du elsker blir liten. Det er fett! (he he)
Nå savner jeg sukker.

Så kan du si at motivasjonen for å kutte det ut må være til stede som en forutsetning. Denne foreligger ofte i form av vektproblemer eller helseplager/sykdom -Eller ustabilt blodsukker, eller at man rett og slett finner det slitsomt å spise så ofte. Har man ikke motivasjonen gidder man ikke prøve. Slik er det jo med alt. (trening, strikkekurs, vanne planter..) Jeg vet hvor mye bedre jeg har det med lite sukker og korn. Det er min motivasjon.
Har du motivasjon? Er spørsmålet ditt «hva er vitsen med å prøve hvis man ikke er syk?» Forebygging selvsagt. Og en bedre helse uten korn og sukker. Mange diffuse plager forsvinner når man legger om til naturlig mat. Mye mindre giftstoffer og mat som ikke er mat får kroppen din til å fungere bedre  rett og slett. Det er ikke meningen at mennesker skal spise raffinert sukker eller korn i det hele tatt. Ja, vi KAN spise det. Men, er du sikker på at ikke du også fungerer bedre uten det?
Hvordan påskeutskeielsen min har fortonet seg kan du lese mer om i morgen. Jeg skal love å prøve å være ærlig.

Forresten- Har du litt ekstra tid nå som det er påske vil jeg anbefale deg denne videoen på 20 minutter med  Birger Svihus, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Foredraget er fra LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)  sin kostholdskonferanse «Godt for hjertet» i slutten av januar i år:  Hvilken rolle har karbohydrater i kostholdet

Planlegging

..er nøkkelen til suksess når man skal fokusere på et kosthold mest mulig basert på naturlige matvarer. Planlegging krever litt egeninnsats, men det har alt å si. Du kan spise naturlig uten å planlegge stort mer enn du gjorde tidligere, men da blir fort kostholdet ensidig. Det er lett for at man stadig vekk ender opp med kyllinglår fra ferskvaren. Egg og salat. Blomkålmos. Blomkålmos er kjempegodt, men kanskje ikke hver dag? En god helse krever litt planlegging.

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid synes det er like lett. Og det er klart det tar mer tid «å lage noe» på morraen enn å smelle sammen ei brødskive. Derfor må du altså planlegge. Et godt tips er å lage ekstra mat når du allerede lager middag. Lag opp noe som holder seg, eller blir bedre etter en dag eller to, som for eksempel coleslaw. Kalde hjemmelagde karbonader er nam, og hardkokte egg holder seg flere dager i kjøleskapet hvis du lar skallet være på. Eller du kan lage en eggesalat. DIGG.
Jeg synes middagen er det som er vanskeligst å finne på. Derfor har jeg gått til innkjøp av ei magnet tavle på Ikea. Her har jeg hengt opp lapper for hver ukedag samt meny for tilhørende dag.

Så hva spiste jeg i går?

Frokost: Iskaffe (Oppskrift HER)

Kald Lunsj: Coleslaw med topping, stekt bacon og en liten (hjemmelagd) bit hamburger

Middag:  Hamburger med isbergsalat, litt sukkerfri Ketchup, (Jeg er tom for hjemmelagd) og cottage cheese/rømme topping

Her i Kristiansand er det SOL så man føler dvalen er på vei over. DEILIG! Nå skal jeg fortsette å forberede kurset som starter til fredag 🙂 Ha en fortsatt fortreffelig uke!

En oppsummering av året som har gått

Er du blant dem som går for en ny start?
Husk å holde perspektiv! Se gjennom det året du har hatt, hvordan du har spist og hvordan du vil leve nå. Hvilke helsefordeler vil du at endringene du gjør skal gi deg? Ha et realistisk mål, og sett deg delmål.

Jeg startet det nye året med en oppsummering av kropp og helsetilstand det siste året. En legesjekk nylig avdekket at alt er fint, utenom blodtrykket som jeg har slitt med siden 2005. Det er høyt. Kolesterol, vitaminer og mineraler er bra, det samme er triglyserider. C- peptiden er innenfor normalen, men overraskende høy til at jeg lever lavkarbo. (749) (C-peptid er en indikator på hvorvidt man er insulinresistent eller ikke) OG-Favoritt buksa passer fortsatt. Så vidt. Det er lovlig trange tilstander når jeg sitter nede, men jeg er fornøyd! Buksa ble kjøpt for temmelig nøyaktig ett år siden, på romjulssalg, og har vært favorittbukse siden. Den var veldig trang da jeg kjøpte den, men da hadde jeg gått opp litt i vekt i jula.
Totalt sett har jeg altså gått opp litt fra jeg var på det tynneste. Men som jeg sier på kursene mine, så handler det jo ikke om å bli så tynn som mulig, men å få en sunn livsstil og vekta må tilpasses et nivå som er forenelig med hvordan man ønsker å leve.(I tillegg er det vanlig å treffe platå, samt at vektnedgangen går MYE seinere på slutten, så de siste kiloene kan virkelig være vanskelige å få bukt med.)

I løpet avåret som har vært har jeg forsøkt å slutte å røyke. Jeg raste opp i vekt, og følte meg utilpass og følte igjen at jeg ikke mestret kroppen min, slik jeg følte før jeg fant kostholdsmodellen som fungerte. Jeg spiste jo riktig! Jeg kjørte et fakir nettkurs for meg selv og andre, men jeg gikk nesten ikke ned. Ca 1 kg på 1 måned. Så kom sommeren. Har du sett bildene av meg etter sommerferien? Ganske sjokkerende. Jeg falt helt på sukkerkjøret, ketose var ikke i nærheten for å si det slik. Jeg ble ikke mindre akkurat! Sett i retroperspektiv var min største fiende i denne perioden mangel på søvn og mye stress. Det finnes lite som ødelegger så mye for den daglige mestringen av den nye livsstilen din så mye som disse to faktorene. De gir fysiske reaksjoner i kroppen din som økte nivåer av blant annet kortisol, som er et hormon nærliggende insulin. Det fremmer fettlagring. I tillegg er det vanskelig mentalt.

I løpet av høsten har jeg gradvis gått ned igjen. Jeg har generelt levd ketogent,(streng lavkarbo) men fra midten av november har jeg levd «lavkarbo». Hva jeg mener med «lavkarbo» i hermetegn?
Da mener jeg at jeg har hatt et høyere karbo inntak enn vanlig, ogfor meg medfører dette gjerne  jevnlige sprekker. Så selv om jeg føler at jeg lever lavkarbo der og da, gjør jeg egentlig ikke det, fordi jeg styres av insulin. Jeg var mye sulten i denne perioden, var veldig redd for å spise for mye. Jeg var også trøttere enn vanlig, med lite overskudd. Litt mage/tarm issues har jeg også hatt, særlig i jula da jeg spiste litt brød og potet.

Men- Alt i alt er jeg veldig fornøyd! Det føltes greit med pausen jeg har hatt, særlig siden jeg har kommet heldig ut av det. Nå er jeg klar for å stramme inn igjen, og jeg kommer til å kjøre et strengt opplegg fram til buksa passer fint.

Jeg gleder meg til å komme over på fettforbrenning og slippe søtsug og tankekjøret om søtsaker og snop. Jeg gleder meg til å få mindre mage, og få mer energi! Jeg var såvidt i gang etter nyttår.  Mistet et lass med vann og fikk energien på topp på torsdag. Lørdag derimot gikk jeg på en smell igjen. Slik er det jo mange ganger, til man kommer skikkelig i gang igjen. Heldigvis vet jeg hva som funker, men det er jo ikke alltid like lett å omsette det i praksis, særlig når det er en travel helg og ingen mat å spise når man trenger det. Slikt blir det sprekker av. Men nå er det mandag, og ny start. Jeg gleder meg også til å komme i gang!

Hvordan går julestrategien, Linn?

Puuh… det var det da. Det kunne gått verre. Men det kunne gått bedre også.
Jeg har ligget mye høyere på karbo over de siste ukene, ketose er det bare å drømme om, for å si det sånn. Men jeg har faktisk for det meste holdt søtsuget i sjakk. Det har ikke vært så ille. Å være så mye sulten har vært verre. Og tankekjøret om at «Nå må jeg passe meg» som går på konstant repeat.
Størrelsesmessig har jeg holdt meg stabil, ihvertfall fam til før helga.

For det skal innrømmes. Jeg har hatt et bunnfall i helga. Det datt et lass ikea pepperkaker inn i meg (snakk om ansvarsfraskrivelse. «Datt» liksom!) Ungene hadde lagd. Har ikke orket å se på næringsinnholdet engang, den kostet kr 9,- deigen. Det sier jo nok. (Du lurer på hvorfor jeg har denne verste søpla i hus?Av den enkle grunn at ungene elsker å bake, ikke så glad i å spise. Så hvorfor ikke gjøre det billig…)
Etter pepperkakene spiste jeg sjokolade fra sjokoladeprinsen. Etterfulgt av ca 100 g potetgull. Så ett par glass vin, litt ost, kjeks og oliven.
Heldigvis måkte jeg snø i nesten 2 timer. Fikk du med deg at jeg twitret noe lignende av «snømåking- sulten- spise ribbe med kålerabi/sellerirotstappe? Ja. Det var intensjonen, dessverre gikk jeg forbi pepperkakene på veien.

I går ble fulgt opp av søppelmat. Posepotetmos og pølse, halvfabrikata pizza. (ferdiglaget bunn, toro saus, kjøttdeig og ost.
I dag våknet jeg opp tappet for energi. Slapp og støl i hele kroppen, poser under øynene og trang bukse.Magen putrer som et kjemisett for barn. Akkurat motiverende nok til å stramme inn 2-3 dager før jeg starter på julebaksten!

Når du kjøper for små klær- Igjen og igjen..


Kjolen jeg har på meg denne dagen da min mor giftet seg,har jeg hatt i skapet lenge. Siden Madonna designet for HM. Den kostet meg under 700 kr,- og har hengt i skapet siden 2006(!) Den var et av disse plaggene man bare MÅÅÅÅ ha, selv om det ikke passer.

I 2006 hadde jeg gått ned en del kilo. Det var min første runde på Eurodietten. Jeg mistet vel rundt 15-17 kg på ganske kort tid, og plutselig var jeg gravid. Slankekuren ble lagt på hylla, og byttet ut med ustabile hormoner og sjokolade i stedet.
På dette bildet er jeg ca 13 uker gravid, og innehaver av en for liten Madonnakjole.

Men jeg visste nå at det faktisk var mulig for meg å gå ned i vekt, og jeg var fast bestemt på at jeg skulle ned igjen etter fødselen, (og mer til). Jeg MÅTTE ha kjolen, og en dag SKULLE den passe!!
Noen måneder etter fødselen var det tid for ny runde. Det gikk veldig mye tregere denne gangen. Litt over ett år etter, da bebisen var ca 6 måneder,var ikke målet om å bruke kjolen nærmere, for å si det slik. Men det er en annen historie.

Jeg har mange bomkjøp. Og mye mer enn mange plagg som jeg har presset meg inn i, uten å egentlig å se selv hvor bad det så ut, fordi jeg var (Og dessverre fortsatt er) flinkere til å holde magen inn foran speilet enn som en konstant tilstand.


Hmmmm…hvor blir det av flere tapas tro??


Det var en seier å bruke kjolen og tenk! Endelig klaffet det med både min størrelse, kjolen og omstendighetene. Endelig var dagen her.

Jakka. 
Den er skikkelig gammel. Den er fra studietiden min i Trondheim. Det var noen år før jeg var på mitt største, og jeg var ca str 44. Jeg husker ikke helt når jeg kjøpte den, men den er en plass mellom 10-15 år gammel.(Gaaawd, det er i slike sammenhenger en  virkelig kjenner alderen!)
Jeg elsket den. Måtte ha den. -OgHh- Jeg fikk akkurat knept den (Puuuhhhhhhst) Jeg tok den på meg jeg! Skulle kjøre buss.  Trykkknappene spriket en god del, men det er jo det man har skjerf til, ikke sant? Kamulering.
Jeg hadde ikke tenkt på at jeg  på ingen måte kunne SITTE  i denne jakka. Swiissh, så spratt alle trykkknappene opp på ei gang på en overraskende stille buss.
Pinlig.
Jeg skviset meg aldri inn i jakka blant folk igjen. Men jeg har aldri klart å kaste den. Jeg digger den fortsatt jeg,selv om det er ei billig HM jakke (som dessverre begynner å bli avskallet) Den passer perfekt nå og  gir meg nå en god følelse hver gang jeg tar den på, I love it !