Gi blaffen!

Du lurer kanskje på hvordan det går med mitt «slutte å røyke prosjekt»? Eller om jeg har kommet noen vei i forhold til å slutte med selvsabotasje, og om jeg har blitt en bedre venn for meg selv?

linn sommer 17

Ser ut som jeg er klar til å amme her.. men det er altså kun en våt bikinitopp under der 😉 

Det er utrolig vanskelig å endre tankemønstre, og også handlinger over tid, men jeg er fornøyd.  Sommeren har alltid vært den verste tiden for meg å holde vekta på. Det har nok en viss sammenheng med mangel på rutiner i kombinasjon med utskeielser og at det ikke alltid er så lett å spise etter et bestemt opplegg når man er ute å reiser. I 2012 hadde jeg til og med et innlegg om hvor mye jeg klarte å forandre kroppen min på 2 uker. Det er selvsagt bare vann, men likevel. Det føles svært ubehagelig og klærne føles mindre. Alt dette har jeg sluppet unna i år.

Jeg har hatt tilbakefall med røykingen, men jeg har likevel røykt veldig lite og det er ikke mange dagene det er snakk om. Jeg har jogget som en heltinne (føles det som) og jeg har ikke gått opp et eneste gram i vekt. Men det jeg er kanskje aller mest fornøyd med, er at jeg ikke har overspist eller hatt sjokoladeorgier. Jeg har spist balansert, en liberal lavkarbo med både bønner og søtpotet. Hvis jeg har hatt søtsug har jeg klart å stoppe og jeg har nøyd meg med normale mengder. Sommeren har vært den beste på mange år. Den sunneste, frieste og mest sosiale  😀 Så  om jeg har hatt tilbakefall med røykingen så driter jeg faktisk i det. Det er jo bare å slutte igjen.

Tilbakefall når man skal endre vaner er dessverre helt normalt, så hvis det har skjedd deg også (om det er trening, kosthold, sigaretter eller annet) så ikke gi deg så mye pepper for det. Det er bare å starte på nytt igjen. Og ikke ødelegg utviklingen du har hatt på grunn av en pause i progresjonen. For meg så betyr det for eksempel, at jeg ikke slutter å jogge igjen selv om jeg røykte i går. Og selv om jeg spiste sjokolade i forgårs så orker jeg ikke å ha dårlig samvittighet for det. Hva skal du vel gjøre med dårlig samvittighet?

Så i stedet for å kjøre meg fast i et dårlig nedbrytende tankespor, så snur jeg tankene eller i det minste ignorerer de dårlige og forsøker så godt jeg kan å unngå å gruble. Fordi en tanke er kun en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. De fleste tror at når de tenker en tanke så er denne tanken sann. For eksempel hvis jeg tenker at jeg er feit og svak så betyr dette at jeg må være feit og svak. Da er det dette jeg ser i speilet også.

En vanlig behandlingsmetode for dem som lider av angst og depresjon heter kognitiv atferdsterapi. Da går man inn i disse tankene og analyserer dem. Man skal kunne motbevise at de ikke er sanne. Men du trenger ingen diagnose for å vikle deg inn i depressiv grubling. Det kan være lett å rote seg opp i negative tanker som er vanskelige og smertefulle. Følelsen av å mislykkes. Det er en felle man kan gå i noen og en hver. Jeg har rotet litt med slike tanker tidligere, på egenhånd. Som «hvorfor ble jeg så stor?» «Hva er galt med meg, hvorfor tok jeg ikke kontroll?» «Var jeg lykkelig?» «Var jeg svak?» Kanskje får du ryddet litt i gammelt skrot (Hvis ikke du går deg vill), men det er ikke nødvendigvis den beste metoden for å komme seg videre i livet ditt. I stedet for å analysere tankene og tenke «Hvordan føler jeg meg nå?» så er det bedre å ta kontroll over tankene med en frakoblet oppmerksomhet:

Å gruble mindre er noe du kan ta kontroll over. Ved å se tankene som nettopp tanker og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten, vil du kunne legge grublingen bak deg.  Du kan ikke kontrollere hva du tenker på, men du kan kontrollere hvordan du reagerer på det. Dette kalles for «Gi blaffen terapi» eller Metakognitiv terapi om du vil.  Legg grublingen bak deg og oppfør deg som en bestevenn i stedet. Finn på noe gøy, vær sosial og spis riktig i dag. Det er handling som betyr noe.

jordbær

Jeg spiser riktig i dag. Og jeg gleder meg faktisk til å ta en joggetur senere. Kostholdsplanen for neste uke er klar. Lavkarbo sushi, wrap og salat med bønner og scampi er noe av det som står på menyen. I tillegg til en lekker, rå blåbærkake. Nammis!

u 33 pic, edit

Røykeslutt:Abstinenser og selvmedfølelse

3 uker- Og nesten helt røykfri. Det har vært ganske enkelt å ikke røyke. Til og med i helga da jeg var på Norway Rock (Rockefestival i Kvinesdal) var det enkelt å røyke kun 2 sigaretter på fredagsnatten. Og to på lørdagen. Jeg har ikke et snev av nikotinsug, jeg har mye mer energi, jeg er mer våken, har bedre luktesans, og synes ikke det er noe problem hvis noen røyker rundt meg.

Men jeg har uten tvil hatt abstinenser. Jeg er mye mer rastløs og det har vært mye  følelser i sving. Jeg har følt meg både fengslet, flådd, rasende, men også ekstremt glad. Runners High etter ett par uker med jogging har vært et høydepunkt! Heldigvis begynner følelsene å normalisere seg nå, for det har vært ganske slitsomt.

Snapchat-2103902640Etter runners high..sykt happy (og digg med vann) 

Røyking er en viktig del av en livsstilsendring. Og prosessene jeg går gjennom i forbindelse med røykeslutt er på mange måter de samme som når man skal endre vaner og spisemønstre. For meg i hvert fall. Og også for mange andre hvor det kan eksistere underliggende årsaker til overvekt og overspising annet enn at du ganske enkelt har spist litt for mye feil mat over lang tid. (For eksempel)

I innlegget mitt for noen uker siden kalt «Feit, støgg og får det faen ikke til» skrev jeg at det første steget i forhold til røykeslutt var unnagjort, fordi jeg strippet meg selv for unnskyldninger og sabotasjeteknikker som jeg har utsatt meg selv for. Jeg har nemlig sluttet mange ganger. Til og med over mange år. Men så, av en eller grunn, så finner denne giftpinnen veien tilbake til meg, gang på gang. Denne gangen skal det vare. I samme innlegg skrev jeg at det er vanskelig å tilgi seg selv. Hva er neste steg? Hvordan klare det? Svaret jeg ga meg, er at jeg tror løsningen er å leve det livet jeg egentlig ønsker å leve, og å røyke er ikke en del av dette livet. Men. Hvordan kan du leve det livet du ønsker -Uten å tilgi deg selv først? Uten å være din egen bestevenn? Det er jo en aldri så liten sirkulær utfordring. Blir ikke dette livet man jobber mot å leve da, bare et overfladisk skall som ikke vil føles tilfredsstillende likevel- uansett hvor perfekt det egentlig er?

Kanskje veien til tilgivelse og å bli din egen bestevenn først må jobbes med gjennom å øve seg opp på å bli mer medfølende med seg selv?

På samme måte som vi helt naturlig gir andre medfølelse, skal vi også gi oss selv medfølelse. Se for deg at du har både et indre barn og en indre kjærlig voksen. Når du opplever noe vanskelig eller utfordrende, forestill deg at det er det indre barnet som opplever smerten og trenger kjærlig oppmerksomhet. Hvis det var ditt eget barn, ville du snakket til det på samme måte som du snakker til deg selv? Ville du trøstet, gitt kjærlighet og kos?

Medfølelse med oss selv gir oss en trygghet i situasjoner vi ikke kan gjøre så mye med. Når vi møter motgang, når vi ikke når målene våre eller når et barn gråter seg i søvn av årsaker som vi ikke kan forstå- Da melder ofte maktesløsheten seg. Hvis vi har selvmedfølelse så har vi en tillit til at vi kan takle utfordringene vi møter. Men vi kan ikke unngå smerte. Følelser kommer og går om du vil eller ikke, og du kan ikke kontrollere dem noe mer enn du kan kontrollere en storm på sjøen. Selvmedfølelse kan lindre og berolige, du anerkjenner din medmenneskelighet. Du behøver ikke å kunne alt, og du gjør også feil, som alle andre.

Øv opp selvmedfølelsen din ved å være oppmerksom mot deg selv. Legg merke til hva du føler og opplever gjennom dagen, hver dag:

  • Spør deg selv: «Hva føler jeg akkurat nå?»
  • Hvordan du reagerer i vanskelige situasjoner? Har du for vane å kritisere deg selv?
  • I alle situasjoner hvor du møter vanskelige ting, legg hånden på hjertet ditt som en påminnelse om å være vennlig og støttene overfor deg selv.
  • Identifiser hva du trenger i den enkelte situasjonen. Still spørsmål som «Hva trenger jeg akkurat nå?» «Hvordan kan jeg gi meg selv dette» «Hvem kan jeg be om hjelp?»
  • Selvmedfølelse handler om å ta vare på deg selv. Det kan også være enkelte ord: Dette er vanskelig for meg. Hva trenger jeg?»

PS: Selvmedfølelse gjør deg mer vennlig overfor andres og egne feil, og mindre nærtagende. Det gjør det lettere å innrømme feil og du får mer energi, overskudd, glede og selvtillit. Så da er det jo ingen grunn til å ikke øve deg opp- Litt hver dag, ikke sant?

Snapchat-1904221480

Det er visst mulig å kose seg uten å røyke også 😉 

Feit, støgg og får det faen ikke til

Selvsabotasje. Raseri, sorg, skuffelse og oppgjør som aldri blir tatt. På dem rundt deg. Men mest på deg selv. For de dårlige valgene. For de dårlige opplevelsene. Følelsene som spiser energien din, fordi de kanaliseres ut av kroppen som «gode» unnskyldinger, er en effektiv hersketeknikk for å ikke få resultatene og livet som du ønsker deg.

Jeg får stadig høre at jeg er hard med meg selv. At jeg er kald som is, jeg er sær og sta. Nå er jeg ikke så mye sta som jeg er seig. Hvis jeg vet at noe er riktig, så klarer jeg ikke legge det bak meg. Fram til det ikke er riktig mer. (Og akkurat det er jo av og til litt vanskelig å vite når er.) Ja, jeg er sær. Hvis jeg er kald, så er det fordi jeg aldri lot deg finne veien inn. Men hard med meg selv- DET er jeg. Uten at jeg merker det selv. Effektive sabotasjeteknikker utført av deg selv, den ypperste eksperten, gjør dem så subtile og diskret at de er knapt merkbare. Vage symptomer skuffes under teppet og attribueres i annen retning, der hvor alle de gode unnskyldningene bor. (Eller ihvertfall dem du har godkjent for deg selv)

  • Jeg trenger å røyke fordi det gir meg en etterlengtet pause
  • Jeg har så lyst å begynne å jogge igjen, men jeg orker ikke pga jeg røyker
  • Jeg har så lyst å stå opp tidlig hver dag i sommerferien og jobbe litt før dagen starter, slik at jeg kan ha fokus på ungene uten dårlig samvittighet resten av dagen. Men jeg er jo så trøtt.

For eksempel.

Men så er de kun støtteargumenter for den ene store. Mitt mantra:

Jeg har bare ikke plass til noe mer i livet mitt. Noe som skal kreve noe av meg.

Så ikke forvent noe. Ikke emosjonsrunk på meg. Jeg har ikke tid, og ikke ork.

Derfor dater jeg ikke. Derfor puler jeg ikke. Derfor trener jeg ikke. Derfor danser jeg ikke. Derfor bader jeg ikke i kaldt vann på begynnelsen av sommeren. Derfor eksperimenterer jeg ikke på kjøkkenet kun for gøy lengre. Derfor blogger jeg ikke. Derfor leser jeg ikke bøker. Derfor går jeg ikke lange skauturer. Derfor låner jeg meg ikke en hest. Derfor inviterer jeg ikke venner på mat. Derfor reiser jeg ikke bort i helgene. Derfor bryr jeg meg kun om det jeg MÅ. Jeg har nok med å overleve. Holde stand.

  • Jeg røyker.
  • Jeg fester. (Jeg er alenemor..så selvsagt ikke hele tiden ;))
  • Jeg er verdens beste fangevokter.

Ikke merket jeg at denne yppersteprestinnen av et sabotasjeargument kun var en omskriving av den gamle tenknikken jeg utsatte meg selv for i åresvis: Feit, støgg og får det faen ikke til.

Men jeg er ikke lengre feit. Jeg er søt nok. Og jeg får det til.

Jeg har igjen klart å ta det første steget. Det første steget på en inkrementell endringsprosess med målet drømmende langt borte med det livet jeg vil ha. Av og til er det så bittesmå steg at de er nærmest usynlige.  Jeg hadde fått en forsmak på helsa jeg vil ha tidligere. Men så skjedde det noe. Den ketogene maten virket ikke for meg lengre. Jeg la på meg. Den desperate kampen for å vinne over kroppen var igang. Igjen.

Muligheter kommer gjennom mennesker. Og en bevisst holdning hvor man velger å være åpen for ny kunnskap. Jeg hadde griseflaks. Jeg hadde tatt dette valget. Og jeg traff riktig person til rett tid. Jeg ble litt erta fordi jeg framstilte han som ridderen på den hvite hesten i en bloggpost. Men han var jo det. Han fikk meg i gang med det første steget. Kontroll over kroppen. Jeg kom tilbake til min trivselsvekt. De som erta meg forsto ikke min fortvilelse. Min kamp.

Så hva gjør du når hodet ikke følger med kroppen? Hvordan bryter du sabotasjemønstre? Å ikke ta en beslutning er også en beslutning.

Bli bevisst. Først og fremst. Ta et valg om å se mulighetene. Ta kontroll over frykten og start. Det er ingen annen utvei enn å handle.

Ett år har jeg brukt på å få kontroll over kroppen. Nå skal hodet i enda større grad med på laget. Sabotasjen skal overvinnes og jeg skal finne stien til det livet jeg ønsker å leve. Den er fortsatt uoversiktlig. Og den er litt skummel. Tenk hvis jeg ikke kommer fram? Tenk hvis jeg stuper i et kratt og ikke kommer meg opp igjen? Skadet og lemlestet for alltid. Men er det ikke uansett bedre enn å svømme i gjørme? Å aldri komme noen vei?

Jeg trengte kart og kompass. Jeg prøvde hypnose for å slutte å røyke. Jeg trengte litt hjelp til å møte meg selv i døra. Kle meg naken. Avdekke sabotasjeteknikkene, ikke bare fjerne symptomene. Siren sier til meg:  Røyking er selvskading. Hvordan kan du velge å røyke? Nå er de avdekket. Teknikkene. Følelsene. Så hva er neste steg? Hvordan kan jeg tilgi meg selv? Hvordan kan jeg for eksempel se på dette bildet uten å felle en tåre?

Bilde 542

Jeg er ikke der ennå. Men jeg vet at den eneste måten å få tilgivelse av meg selv på, er å leve det livet jeg egentlig vil leve.

Jeg er på starten av stien. Og jeg vet at jeg kan klare det. Jeg er jo seig. Jeg kan fint håndtere et liv uten sigaretter. Og jeg ønsker ikke å skade meg selv. Jeg vil ikke ha en fangevokter. (Et tilbakefall til gamle tankemønstre her og der, må man regne med. Da hjelper det å bli korrigert av gode venner, så pass på at du har en.)

Jeg får mer energi av å ikke røyke. Jeg får mer tid. Og jeg opplever mestring som i seg selv gjør stien lettere å gå. Fangevokteren skal dø.

En spiker ble slått i kista uten at jeg ville det selv. Jeg ble forelska. Så nærme. Så fjernt. Sånn et bittelite steg. For meg, så stort. Røyke mer.

En ny spiker var en kaffe uten røyk og en joggetur i skauen.. Jeg var riiiimelig happy etterpå…

Nå skal jeg jobbe med å skape plass.

Og jeg skal slutte å røyke.

Utsetter du deg selv for sabotasjeteknikker?

20170616_134535 (1)

Heia deg!

Noen dager altså…I dag skulle jeg skrive litt om hvor digg det er å føle seg komfortabel med å gå med andre klær enn bare sort. Men da jeg forsøkte å ta et fint bilde i den anledningen, så gikk det ikke helt etter planen. Jeg hadde ikke pynta meg, men tatt på meg en lys t-skjorte, for å illustrere poenget. Dette bildet ble «as good as it gets» Jeg gir opp.

20170602_110952

Ikke sylslank. Ikke veltrent. Normal, Str 40-42. Og jeg kan spise mat jeg elsker. Min Drøm ❤

Nå er det ikke sånn at jeg konsekvent går i sorte klær altså. Men å si at det har vært en tendens  til at jeg stort sett alltid går i sort hvis jeg skal pynte meg, er en sterk understatement. Særlig hvis jeg «Skal på byen» Logikken er enkel. Sorte klær får deg til å se mindre ut. Punktum.

Friheten med å ha en normal størrelse på kroppen samtidig som jeg kan spise maten som jeg elsker, er en drøm som har blitt sann for meg. Og da overdriver jeg ikke. Det er faktisk HELT fantastisk. Denne følelsen er årsaken til at jeg startet firma og at jeg holder ut en noget tøff gründertilværelse. Jeg unner alle som har følelsen av å være fanget i en uhåndterlig kropp som nekter å lystre, å oppleve den samme friheten.

Bilde 186 red

Jeg skal ikke skrive så mye om hva jeg har gjort og hvordan her og nå, da jeg gjør det i så mange andre sammenhenger. Men det handler selvsagt om karbohydrat redusert kost og faste i ulike sammensetninger. Nå har jeg bare lyst til å gi alle som trenger det en liten tommel opp! Fortsett i det gode sporet med din livsstilsendring. Gi aldri opp- Da vil du finne løsningen som passer for akkurat deg -Før eller senere. Så ta på deg noen klær som får deg til å føle deg smashing (sorte eller ikke) og finn fram godfølelsen. Kanskje er du ikke i mål, men det er kun et spørsmål om tid, så lenge du vil det nok. Finn maten som gjør at du liker prosessen du er i. Det eneste du da trenger viljestyrke til, er å være tålmodig og nysgjerrig. Ikke gi slipp på DIN drøm-  HEIA DEG!

PS: I helga skal jeg kose meg med sjokoladekake med god samvittighet. Jeg elsker en god, seig brownie, og en av mine favoritt oppskrifter er OMG brownie til Frk . Holm. (Jeg har ikke lakris, men den smaker fortreffelig uten også)

dreamstime_l_717128

 

lavkarbokos hver dag

Er det innafor?

sunn sjokolade

Mørk, hjemmelagd sjokolade er sunt

Jeg tar ganske enkelt 100 gram mørk sjokolade (85 %) som jeg smelter forsiktig sammen med en stor klatt kokosfett (Gjerne 4 store spiseskjeer) Av og til bruker jeg kaldpresset kokosfett med kokossmak, av og til uten. Jeg tar i ett par dråper appelsinolje og en håndfull eller to med kakaonibs. Når alt er smeltet tar jeg det over i en silikonform som jeg setter i kjøleskapet. Når sjokoladen er stiv kan jeg kutte den i biter med en skarp kniv. (Oppbevares i kjøleskapet, de smelter lett)

Mørke  sjokoladebiter med appelsinolje, kakaonibs og kokosfett stopper sug, gir meg lykke og energi. Dessuten er det så sunt at jeg har overhode ikke dårlig samvittighet for å nyte dem midt i uka heller.

Men jeg prøver å holde meg til helgene. Og det er en grunn for det. Det er for å opprettholde skillet mellom hverdag og fest. På lavkarbo kan det jo føles som at dette skillet slett ikke eksisterer, og mange får resultater selv om de koser seg med lavkarbo godis og kaker også i hverdagen. Det ødelegger ikke noe. Det er en av årsakene til at å gå over til lavkarbokost kan føles som en fest. Du kan spise deg mett, du kan fortsatt kose deg som bare det- Samtidig som du går ned i vekt OG får bedre helse. Du får mer muskelmasse og mindre fett uten å trene. Du får penere hud og mer energi. En fest, altså. Det er supert for oss som er (eller har vært) sterkt sukkeravhengig. Terskelen for å komme i gang blir lavere og du klarer faktisk å gjennomføre kosten uten å gå på en smell dag ut og dag inn. Du klarer det jo!Dødskult, ikke sant?

Mascarponekrem 1

Mascarponekrem

Men så er det noe du skal ha i bakhodet da. For selv om det ikke ødelegger med kake hver dag på lavkarbo og du skal slett ikke ha dårlig samvittighet for å nyte det i festlige anledninger, så er det et poeng med å skille hverdag og fest, så fremt du ikke er sukkeravhengig og å spise lavkarbo kake hver dag er den eneste måten du klarer å gjennomføre på. Slik var det for meg. Jeg måtte ha lavkarbosjokolade hver dag da jeg la om kosten etter å ha fått mitt andre barn. Jeg fikk resultater fordi om. Og best av alt, jeg spiste ikke lengre 500 gram med vanlig sjokolade til dagen. For dette var mitt utgangspunkt. Hva er ditt utgangspunkt, og hva er et naturlig steg for deg videre for at du skal klare å vinne dagen? For andre er det snacks. Da kan nøtter eller grønnkålchips være en fin erstatning. Å spise mindre av tingene du skal kutte ut er en dårlig strategi. Det blir som å røyke mindre i stedet for å slutte. Du fortsetter med å gi kroppen din noe den ikke skal ha, du opprettholder regimet. Du opprettholder vaner og du opprettholder sug. Dette er derfor lite lurt. Før eller senere går du på en smell, i tillegg til at du vil ikke merke noen særlig forskjell på verken helse, sug eller vekt. Da trenger du viljestyrke. Og da blir det pes. Det er så mye bedre når du kan kose deg ned i vekt.

Men så var det dette skillet mellom hverdag og fest da. Hvorfor skal du opprettholde det? Det er flere argumenter for dette, men det viktigste for meg har vært to ting: Min kropp blir mer og mer sensitiv for søtningsmidler etterhvert som tiden går. Fra å kunne fråtse i naturlige søtstoff som Tagatesse og Sukrin Gold uten å få sug eller vondt i magen til å i perioder ikke tåle det i det hele tatt. Hva gjør du da?  Men det viktigste argumentet er dette: Hvis du koser deg til hverdags hva skal du da kose deg med til fest?

sara (1)

   Sarah Bernhardt 

Vi er jo hva som kan føles som programmert til å skulle «kose oss litt ekstra» både titt og ofte. Det er fredagskos, lørdagsgodis og søndagsmiddag med dessert. Livet blir litt fattigere hvis man skal avstå fra alt. (Hvis ikke det er fordi man er i så dyp ketose da, at man ikke bryr seg) Hvis du koser deg hver dag så tar du gleden av festkosen. Sånn er det bare. Festen settes ekstra pris på på grunn av at den er et begrenset gode. Hvis du har fest hver dag, vel da er det ikke like morsomt lengre, ikke sant? Fella her er altså psykisk. Hvis du bruker opp kosen, hva gjør du til fest? Tar du deg i å savne «vanlig snop»? «Vanlige kaker»? Skal du tillate deg av og til? Da er det lett å falle av lasset og du havner i en lavkarbo på og av spiral. Fridagene ødelegger resultatene dine kanskje fullstendig, og motivasjonen er på nedadgående kurs. Jo oftere du spiser «vanlig snop» jo mer vil du savne det og enda mer «høyverdig kos»blir det. Sånn vil du ikke ha det, ikke sant?

Hvis du ikke finner lavkarbosnop som fullverdig snop så må du bare smøre deg med tålmodighet. Det vil komme en dag når du er tilpasset denne kosten og du får sjokk av hvor søtt og ekkelt det er med vanlige sukkerkaker. Ihvertfall det første stykket. Det er nemlig som sigaretter. Den første etter noen måneders opphold smaker kanskje dritt, men nr 2… og nr 3… Ja, da er du der.

Så så langt du kan bør du jobbe mot at lavkarbokos er til fest. Oppretthold dette skillet eller lag et kunstig ett. Og hvis du ikke klarer det akkurat nå, så tenk at så fort du kan, skal du gjøre det. F. eks :

Bær med pisket krem: Hverdagskos eller fest?

Frozen Cappuccino: Hverdagskos eller fest?

Hjemmelagd mørk sjokolade med sunt kokosfett i: Hverdagskos eller fest?

Energibar: Hverdagskos eller fest?

Altså: Først og fremst- Spis det du MÅ for at du skal klare det. Dernest sett fokus på kos og fest. Mangler du resultater? Kutt ut desserten. Tenk gjennom dette skillet mellom kos og fest. Jeg har som sagt spist masse lavkarbofest til hverdags, jeg. Og for meg så var det nødvendig. Men da resultatene stoppet opp, vel da måtte jeg gjøre noe annerledes.

Det er like oppnåelig å gå ned i vekt som at helvete fryser til is. Kjenner du følelsen?

ned 10 kg livsstilsendring.jpg

Denne buksa har ikke passet på minst 3 år… (Beklager dårlig kvalitet på bildene)

 

I dag deler jeg det nyeste kapittelet i min livsstilsendringsreise. For det er jo slik at denne reisen ikke avsluttes. Det er jo det man håper på når man starter på noe som krever innsats og omveltninger. Man kan godt gjøre en knall innsats for en periode. Man ser for seg et mål og en happy ending. Det er litt som i eventyrene, ikke sant? Den kule prinsessen møter drømmeprinsen, prinsessen og prinsen redder hverandre (Det er jo 2016 tross alt) og de lever lykkelig sammen for evig og alltid. Men sånn er det jo ikke. Her er det bare å legge til side alle de romantiske illusjonene og konsentrere seg om nåtid og hverdagslykke. For det er det som er livet, som vi jo vet. En endringsprosess er mer en never ending story. Det er en reise som går i faser, som må jobbes med. Hvordan reisen går styres av beslutningene, bevisste og ubevisste som tas i løpet av hele dagen, hver dag. Hvis jeg skal gi deg et bilde på hva jeg mener, så se for deg en vektskål. Hvilken side av vekten vil du styrke i dag? Vektskålene blir aldri tomme på noen av sidene, men hvis det gikk skeis i går så er det lurt å fylle på den gode siden i dag, ikke sant?

før nå oppdatert.png

Start, 2009 og stabilisert på trivselsvekt 2012: – ca 30 kg

Min reise er som din, selv om jeg har holdt på evig lenge og kanskje har kommet lengre enn noen av dere, så har jeg en mer motstridig kropp enn de fleste. Heldigvis spiller vaner på lag med tiden. På godt og vondt styrkes de. Gode valg blir lettere å ta jo hyppigere de gjentas og kroppen blir friskere. Dere som har fulgt meg lenge vet at det er lenge siden jeg var i mål med vekta mi (Det var jo på denne storhetstiden i 2012 at jeg startet firmaet mitt og skulle forandre verden) Jeg holdt vekta stabil og levde om ikke eventyrlykkelig i ett par år, så var det enkelt å holde vekta og jeg var lett, energisk og happy. (Selv om det ikke ser sånn ut på bildet!!!)

 

Jeg er ikke helt sikker på når det startet å gå feil vei igjen, siden jeg er så utrolig god på å ljuge for meg selv. Når tøyet mitt begynner å bli for smått så legger jeg det ganske enkelt nederst i bunken og glemmer det helt bort, helt til det overhodet ikke passer mer og jeg sitter med en sjokkopplevelse. Dette vet jeg, men jeg faller for det hver gang. Men det er rundt 2 år siden.

Jeg har forsøkt det aller meste de siste 2 årene. Ketogen diett, kun kjøtt og fett, mye grønnsaker og lite kjøtt, eggfaste.. alt som virket før: INGENTING ga resultater! 

Linn, Vita Univers, Slankekurs, 2.jpglinn, Vita Univers, slankekurs.jpg

August 2015 

I januar startet jeg med prosjekt «Ned 5 kg». Det ble en kjip affære dessverre.

Jeg hadde stålkontroll på maten, skrev opp alt jeg spiste og var beinhard. Jeg gikk ned 1 kg, opp en kg, ned en kg opp en kg. Det var hardt. Ikke bare for meg personlig, men skammen med å skulle selge livsstilsendring og ikke klare å gå ned igjen til trivselsvekten selv, lå tykt utenpå meg. Det er jo en av de kjipe tingene med å være overvektig, ikke sant? Alle kan jo SE at man ikke mestrer, at man ikke har kontroll eller at kroppen ikke lystrer. At vilkestyrken får skylda må man rett og slett bare ikke tenke på en gang, fordi da blir man jo lynings forbanna! Når man tross alt har utvist STÅLKONTROLL i 2 måneder UTEN Å GÅ NED ET ENESTE GRAM!  Jeg gjorde alt innenfor min makt, innenfor tiden jeg hadde til rådighet. Jeg gjorde alt det riktige. Jeg brukte kunnskapen min. Denne kombinasjonen har jo alltid fungert tidligere. Det var nesten et lite hjerteinfarkt rett rundt svingen, av ren frustrasjon, fortvilelse og håpløshet.

Så ble jeg kjent med Mounir.

ned 10 kg 2.jpgned 10 kg 1.jpg
Denne dressbuksa har overhode ingen hold-in funksjon! 

 

Siden påske har jeg gått ned 10 kg! 

Selv en rådgiver kan trenge en rådgiver i blant. Det er fornuftig med ett sett friske øyne og innfallsvinkler når man er låst fast. Mounir er en hyggelig, snill og artig fyr. Han er kunnskapsrik og tidvis nesten  irriterende smart. Jeg ble jo selvsagt veldig nysgjerrig, fordi vi var jo enige om en del grunnleggende ting. Om hva som er et bra kosthold for eksempel. Jeg testet ut oppskriften han lagde for meg og det har funket! Og det over all forventning! Oppfølgingen har også vært langt over hva man kan forvente.  Jeg skal ikke si at det var veldig enkelt. Men det har vært spennende, utfordrende, helt overkommelig og givende. Jeg VILLE jo dette. De siste 2 årene har jeg som du forstår vært sulteforet på resultater. Nå går jeg sommeren energisk i møte, gleder meg til god mat, bading, ny bikini og en lettere kropp! Ikke minst er den gode mestringsfølelsen på plass igjen og det er jo lykke i seg selv, ikke sant? Kroppen min virker igjen!

Stress- Et hinder for vektreduksjon?

Uken etter manflu..
I 2 dager mer eller mindre lå jeg. På søndagsettermiddag var jeg mye bedre og begynte så smått å fungere igjen. Jeg har hørt om mange som har vært kleine i mange dager, ja til og med ukesvis av denne influensaen så jeg er godt fornøyd! Les: Rådene mine som du fikk forrige uke om hvordan du bør spise når du er syk, funker!

I tillegg har jeg fått fart på fettforbrenningen!!
Okei, «fart» er vel å ta litt hardt i, men den ser ut til å være reaktivert i det minste. Om det er fordi jeg var syk i seg selv eller om det var fordi jeg ble tvunget til å stresse helt ned og faktisk prioriterer 100 % å ta hensyn til kroppen min, skal jeg ikke si noe om. Men du vet kanskje at det er flere lavkarboeksperter som mener at stress og en utrygg kropp kan gjøre at resultatene av en perfekt kost ( med energiunderskudd) likevel ikke gir resultater i form av vektreduksjon?
Stress kan gjøre at kroppen blir utrygg og dermed så tviholder den på fettreservene sine. Det betyr:
Hvis du helt sikkert vet at du gjør alt riktig, du har fjernet meieriprodukter (utenom smør) og du VET at du spiser nok fett og ikke for mye protein, så må du se på om du setter av nok tid til deg selv. Og om du har det bra. Slapper du nok av? Sover du nok? Kanskje er det en spahelg med egenpleie  som skal til?

Et reisebrev fra en bestjålet kvinne i unød

Uten telefon de neste dagene! Les hvorfor:

Jeg har blitt frastjålet  telefonen min!Ei feet vintage veske, og visakortet blant annet. Er på ferie i Spania, Costa Brava kysten. Kidsa mine og meg, sammen med ei venninne. Så går vi hen og blir bestjålet. Ikke i Barcelona, hvor vi passet på sakene våre som hauker, men litt nordover i en bitteliten by som heter Mongat. En fin, lokal plass full av spanjoler. Vi hadde hele roen.

Er det ikke klassisk- Vi hadde hentet leiebilen og skulle nordover, men måtte ha en liten badepause. En god del av sakene våre lå i bilen, GODT GJEMT.  VIps, knust rute, og ungene fikk sin første tur i politibil. Snakk om feil sted til feil tid! 3 innbrudd på samme parkeringsplass samme dag.Der sto vi.

Venninna mi og meg kan spansk i form av «si», «no», «gracias» «de nada» «hola» og bittelitt til. Plutselig var vi uten penger, uten visakort, uten booka hotell for natta (Liker å ta ting litt på sparket..)uten mat, uten internett uten vann..! Ikke en eneste euro hadde vi. Jeg lo lettere panisk og venninna mi gråt (nesten). Eldstemann på 7 lurte på hvordan i all verden vi skal OVERLEVE?? Uten mat og drikke liksom???

Men- Alt løste seg heldigvis veldig greit! Er veeldig glad for hjelpsomme foreldre og internett!! De fikk booka oss inn på et fint hotell med basseng og det hele, og maten fikk vi krite så lenge. 2 dager ble vi i Mataro´en industriby langs stranda, snnsynligvis blottet for nordmenn? Nødpenger ordnet seg også. Ikke takket være Skandiabanken, min bank, altså. Flaks at venninna mi har DNB- Topp sørvis og effektiv hjelp. Hadde hun også hatt Skandiabanken hadde ferien vår blitt ødelagt- eller ihverfall langt i fra den turen vi ønsket oss. Tusen takk DNB!!

Med tanke på hvordan ferien startet, kunne det hele gått langt verre. Ferien startet med at morfar som fugte kidsa og meg til toget ikke kom seg av toget (Kristiansand) i tide, og fikk seg en liten halvtimes tur gratis. Toget brøt så sammen i en tunnell i Oslo. Da vi endelig ankom Gardermoen ble vi møtt med full evakuering- Brannalarmen gikk! Er det mulig!!

VI blir møtt i Barcelona med hva som føles som en mur av brød og kaker overalt!!!Hvor er alle de sunne delikate tapasrettene???Nåja,  Jeg spiser plutselig «vanlig» og har ikke falt død om, ENNÅ- haha (Selv om jeg gruer meg til å komme hjem til buksene mine. Sånn blir det jo fort… ?)

Og joda. Jeg har funnet noen deilige  tapas også. Nydelig usaltet smør, carapccio av and med appelsin vinagrettte og pinjekjerner!

ANdre høydepunkter på turen vår har vært: Cadaques,Dali´sitt hus på Cap de creus (Kom ikke inn, skal du dit bestill billetter på forhånd!) Tørket stevia på marked, Castellfolilit de la roca var litt artig å besøke, Begur, stekt artisjokk, cacaolat, russisk karaoke (døde nesten av latter!!) Hva slags charterhotell for natten har vi egentlig funnet????Fete grotter og kule stier på Platja d´Daro, her er vi nå.

Nå må jeg ut, mer som skal oppleves før vi snart vender nesa hjemover igjen. Det gleder jeg meg også til! Komme hjem å jobbe, jippi!!!!!Grugleder meg til en joggetur i baneheia, og normal kost. Hører forresten rykter om at det var intervju med meg i Finansavisen på lørdag, om Vita Univers, så det gleder jeg meg til å lese!!!!! Så du det?

Kryss fingrene for at alt går smertefritt for oss hjemover da 🙂

Adios! Linn

post@vitaunivers.no eller:

post@purefoodlifestyle.no

Status: 3 uker!

Flere uklare bilder. Jaja,, bær over med meg..

2014-01-23 19.22.05 2014-01-23 19.14.40-2

Etter 3 uker har jeg mistet 3 cm i midjen, jippi 🙂

Bilde 245 Du synes kanskje ikke jeg er spesielt tynn. Det er jeg heller ikke. Kanskje «normal»? På det siste bildet her var det drømmen, å være «normal» Det er tatt for 5 år og 3 uker siden. (Med seriøs «hold in» strømpebukse. Og ja.. jeg ammet, uten at jeg gikk ned et eneste gram av den grunn) Jeg anbefaler alle som kommer på kurs hos meg å ta bilde av seg selv før start. Det er så evig vanskelig, jeg vet det nok. Men bare vent, du vil få lyst til å se det om noen måneder.

Den siste uken har jeg fortsatt vært flink med kosten. Jeg har hatt dilla på jarlsberg ost pakket rundt røros smør høvlet med ostehøvel. Da blir jeg fort mett, og noen dager med små men næringstette porsjoner gjør at magesekken trekker seg sammen raskt. (Jeg har ikke hatt dette til alle måltidene altså, men ca 2 av 3. Jeg koser meg fortsatt også mye med chai te. (Fikk du med deg favorittene mine?)

I kveld fikk jeg med meg litt av «TV2 Hjelper deg». Sammen med blant annet  Asle Fagerstrøm, ekspert på atferdspsykologi ble det kåret de beste appene som kan hjelpe deg med å nå dine mål og innfri nyttårsforsettene dine. Appene som ble anbefalt var: MyFitnessPal (teller kalorier, oversikt over næringsstoffer du får i deg osv), Runkeeper (trening) og Way of Life (uvaner/ vaner du vil kvitte deg med generelt (IOS))  Appene kan hjelpe deg, fordi de hjelper deg med å:

  • Registrere atferd
  • Definere målet
  • Få tilbakemelding
  • (Fallhøyden bør ikke være for høy, så legg inn delmål)

Men disse punktene gjelder ikke bare for apper, men også punkter du kan bruke for deg selv for å foreta de endringene du ønsker. Bruker du i tillegg ketogen kost vil du på den letteste måten kunne nå dine mål om du ønsker å bli sunnere eller gå ned i vekt. Ketogen kost normaliserer nemlig hormonbalansen i kroppen din. Du får en effektiv avsukring hvis du ligger unna søtningsmidler, noe alle har godt av.

Ha det fint, klem fra Linn

Dag 14: Status

Status: minus 2 cm i midjen, 1 cm over hofta, bh’en passer perfekt og magen har blitt mindre.

20140116_101856 20140116_101837

Sammenligning var ikke så lett, selv om det er samme kjole. Men jeg merker forskjell altså, så du må bare stole på meg!

2014-01-01 15.46.3520140116_101323

2 uker siden                                          i dag

Dagens måltider:

  • Frokost: Kaffe med kremfløte
  • Lunsj: Stuffing karbiser (Jeg lagde karbonader av resten av stuffingen som det ikke var plass til i kyllingen)
  • Mellommåltid: flere kopper te med kremfløte
  • Kvelds: 100 gram laksefilet og 1 dl seterrømme. Litt god oliven olje på

20140115_075812 20140115_075131

Jeg har fått noen kommentarer på at jeg legger ut alt jeg spiser, blant annet:Så lite jeg spiser? Spiser du ikke grønnsaker?

Det siste først: Jeg spiser grønnsaker, men jeg lasser ikke innpå. Det trenger jeg ikke. Jeg tar regelmessige blodprøver hos legen og ikke en eneste gang etter at jeg la om kosten har jeg manglet noe. aldri!! (Før jeg la om manglet jeg jevnlig B12) Jeg ser derfor ingen grunn til å proppe meg med unødvendig fyllstoff utenom som kos og spennende tilbehør til middagen, og for variasjonens skyld. (Se oppskriften min på grønnsakskraft HER)

Jeg spiser lite fordi jeg spiser mye fett. Fett metter og er svært næringsrikt. Ketogen kost betyr automatisk mindre porsjoner. For noen går det noen dager før måltidsstørrelsen går ned, men bare vent å se. Snart orker du mindre. Husk at du kan fint være i ketose uten å gå ned i vekt. Det er sunt, da får ikke cellene i kroppen sukker og du forebygger kreft. Kreftceller trenger nemlig sukker for å vokse.

I tillegg forebygger du Diabetes 3. Diabetes 3 betyr at hjernen er insulinresistent og forskning knytter Alzheimer opp mot dette. Hjernen trives svært godt når du lever på fett. Faktisk så elsker hjernen ketoner og det er dette som er brennstoffet ditt når du kutter ut sukker. Det lille kroppen trenger av sukker klarer den fint å lage selv. Visste du at folk med insulinresistens har en økt risiko for å lide av Alzheimer, faktisk opp mot 50- 65%?  Mange er insulinresistente og har Diabetes uten av de vet om det.

Screenshot 2014-01-16 13.35.45

Ofte får jeg servert denne: «Jaa, jeg vet man går ned, men det kan umulig være sunt!» Om du er av dem som fortsatt tror det er skadelig å bruke fett som energi framfor sukker så må jeg si til deg følgende: Prøv ketose noen dager. Noen timer er ikke nok. Du må få fettforbrenningen i gang, noe som tar 2-3 dager så vil du merke det: Energi!!!!! Overskudd, behov for mindre søvn, glad og mett. Det er en a-ha opplevelse, men du MÅ komme deg gjennom bivirkningene først, og du MÅ gi det mer enn 1 dag. Fettet du spiser bruker du som energi, sammen med ekstra lagret fett på kroppen. Har du lite av dette så spiser du mer. Når kroppen endelig er i harmoni etter åresvis med ubalanse vil du føle selv at denne kosten ikke kan gjøre deg syk, fordi du aldri har hatt det så bra!! Husk også at det er for lengst avvist at det  er sammenheng mellom fett du spiser og fett i blodet. Det er hvis du kombinerer sukker og fett det blir farlig.

Hilsen Linn 🙂

Etter en rangel..

party_animal_by_cosmicponye-d6xildn

Neida. Bare en lett fuktig aften. Og formen har vært strålende i dag! Det er ikke så lurt å ødelegge dietten med lavkarbo konfekt og vin, så du kan jo med rette spør meg hvor mye jeg VIL gå ned i vekt..

De fleste som kommer på kurs hos meg er veldig motiverte. Det er flott. Jeg anbefaler dem å ikke innta alkohol når de starter, og de bør vente flere uker. Når motivasjonen er på topp er ikke dette noe problem. For meg er dette en livsstil. da blir det en avveiing. Det er ikke slik at jeg raser ned i vekt på denne kosten. Kroppen min er altfor bra tilpasset fettforbrenning til dette. (De som ikke har testet ut ketose så mange ganger får helt andre resultater. Heldige dem 🙂 )Som en livsstil og når vekttapet ikke er det aller viktigste så er det lett å ta seg noen friheter, det kjenner jeg veldig godt på.

Mange får etter en 3 ukers tid tanker om at de har fortjent en liten pause. Det er altså en farlig tid fordi det er så lett å skli ut når man først starter med disse frihetene. Det er derfor viktig å ha en plan og et konkret mål, og hoppe over pausen så godt du kan!  Gi deg selv en annen belønning i stedet. Etter 3 uker begynner magemålet å krympe, du orker mindre mat og kroppen er på god vei til å bli omstilt. Fettforbrenningen er super og det er dumt å ødelegge nå. Har du ikke sett særlige resultater kan du regne med at de er rett rundt svingen nå. Tar du en pause risikerer du at resultatene blir forsinket i flere uker, avhengig av hvilken form pausen din tar, og hvor lang tid det tar til du er tilbake i «hakk». Så er du advart 🙂

belønning

Når du drikker alkohol brytes denne giften ned først. Det betyr at selv om du klarer å drikke slik at du ikke går ut av ketose så stopper fettforbrenningen opp. Jeg pleier derfor ofte å ikke være sulten før langt utpå dagen dagen derpå, men det er selvsagt veldig avhengig av hvor mye fett jeg spiste dagen før.

PS: Hvis du likevel går for en fest så vær varsom. Spis godt i forkant, godt med fett. Man blir lettere og mer beruset når man spiser ketogent! (trust me..) Veldig lite lurt å hive inn på ei flaske cava, for å si det sånn… (gammel erfaring) Hvis du da i tillegg drikker sukkerholdig drikke kan du regne med å bli en aldri så liten energizer bunny! Det blir ihvertfall jeg. Er dette planen, kan du likegodt booke nach med gøy partymusikk før du går ut, hehe.

2014-01-12 19.15.10

Dagens måltider:

  • Frokost (kl 13): kinamat uten ris med salat
  • Middag (kl 19): ULVESULTEN!! Mekka opp en feeet 400grams entrecote som jeg virkelig skulle fortære. Men så viste det seg at guttene mine også ville ha kjøtt (bra det da) så det ble 200 gram på meg (som vanligvis er fint) men jeg måtte supplere med masse smør for å bli mett. Hold deg fast,- Det gikk glatt 60 gram smør høvlet med ostehøvel (ca)
  • Kveldsmat(kl 23): 2 hardkokte egg med masse remulade

Kjip mat?

Synes du maten min er kjip? Jeg har liten tid til å drive å kokkelere på kjøkkenet om dagen. Spesielt fordi jeg slett ikke har lyst! Noe av det fine med ketose er at det ikke bare hjelper deg med å regulere kroppens behov for mat på en god måte, men også at det gjør at du mister mye av interessen for mat. Det passer fint for junkier som meg.

Det gjør meg lite å spise litt ensidig over noen uker, så lenge jeg varierer med med forskjellige sauser, krydderier og sunne kaldpressede oljer med forskjellig smak. Egg er nøytalt på smak og kan jo varieres i det uendelige, ikke sant? I dagens frokost var det masse smak 🙂  Og er det egentlig ensidig fordi om du ikke har brød, pasta, ris og poteter å variere med? Det finnes et hav av grønnsaker man kan lage seg litt snertent tilbehør med om man vil. Smørdampet asparges f. eks. Eller du kan lage deg en pai. Pai er super mat, like god kald som varm og passer til alle måltider (Fordi du spiser jo bare når du er sulten) Jeg elsker pai.

pai

  • Frokost (ca kl 9): I dag var jeg sulten! Spiste omelett av 4 egg/litt fløte, en klatt smør, 5 skiver salami, litt brokkoli  og litt cheddar ost.
  • Lunsj(kl 12): En kaffekopp med en fløteskvett (Fortsatt vedig mett)
  • Middag (kl 16.30): GØRRSULTEN! Det måtte gå kjapt!! 2 Kyllinglår med litt ramsløkpesto og majones
  • Kvelds (kl 23): Sulten IGJEN. Spiste ca 100g middagspølse (Dette er vanligvis ikke noe jeg spiser, men nå lå den klar i kjøleskapet og ropte på meg. Middagspølse er jo tross alt et blandingsprodukt, og i utgangspunktet prøver jeg å lage all farsemat selv fra bunnen av. Men så blir det jo noen unntak av og til da)

20140107_09034520140107_170642

Omelett:

  • 4 egg
  • 4 ss kremfløte
  • Jeg la salamien i bunnen av en stekepanne, drysset på ost, brokkoli og eggeblandingen. En liten klatt smør. Jeg lot massen stivne på svak varme og vendte omeletten ved hjelp av en tallerken slik at den ble stekt på begge sider. Alternativt kan du la den stivne under lokk.

I morgen er det en uke siden innstrammingene startet, og jeg legger ut status.

Matplan på en mandag

2014-01-06 08.01.48

Dagen startet bra, våknet før klokka ringte til og med. Ungene rakk skole og barnehage med god margin og jeg rakk å lage skikkelig frokost. Jeg lagde eggerøre av 8 egg, slik at det var nok til ungene, lunsj til meg og litt rester i reserve. Det er kjempe viktig å ha ekstra mat klart, plutselig blir man rammet av ulvehunger!(Klassisk når man er i ketose. Jeg går fra tanken «Jøss, jeg er mett ennå jo..» til «FEED ME» noen sekunder etterpå!)  Hvis man ikke spiser da, vel da er veien rask til den mest klassiske tabben.

En slik perfekt start på det nye året fortjente en aldri så liten belønning 🙂 Det er jo viktig å belønne seg selv, og jeg spanderte på meg et stopp på min lokale favoritt cafe og kjøpte meg en dobbel americano med en dæsj kremfløte i. Luksus 🙂

2014-01-06 08.10.48  2014-01-06 20.50.45

Dagens måltider:

  • Frokost (kl 8) : 3 ss eggerøre
  • Mellommåltid: Americano med litt fløte
  • Lunsj (kl 12) : Eggerøre av ca 4 egg og salt lammelår (skal det låret aldri ta slutt..)
  • Mellommåltid (kl 16) : Ca 100 g middagspølse
  • Middag ( kl 21): Resten av eggerøra, cheddarost, litt jarlsberg ost, 1 ss seterrømme og pesto av ramsløk

Plankekjøring..nesten da

Jeg er med i en melkering og i dag var det min tur til å hente melk fersk, rett fra kua.  Jeg drikker ikke melk selv, men jeg er veldig fornøyd med å gi ungene den sunneste melka på skolen og i barnehage. Det er ikke all verdens melk det går utenom dette. Dvs jeg lager meg kefir. Det er super bra for magen, proppfull av gode melkesyrebakterier. Visste du at tarmen er helt sentral for immunforsvaret ditt? Ved å ha en velfungerende tarm holder du deg friskere. Ved å drikke kefir slipper jeg å ta tilskudd av andre (ofte kostbare) probiotika eller prebiotika produkter.  Oppskrift for hvordan du lager kefir finner du hos Gry Hammer Fra Jord til Bord.

Hvis jeg har melkerester mot slutten av uken lager jeg også cottage cheese. NAM! Denne feter jeg selvsagt opp slik at den skal passe inn i mitt kosthold. Oppskrift kommer en av dagene.

Jeg har også fått nye kombucha bebiser, jippi. Jeg er jo av dem som aldri gir opp, så selv om jeg ikke fikk til fermenteringen i forrige runde er jeg klar til å prøve på nytt. Jeg ELSKER kobucha. Nå skal jeg også prøve vannkefir. Hvis jeg får dette til betyr det at jeg kan vinke farvel til min periodelast, en skvett Pepsi Max her og der.

Tightsen sitter forresten løsere i dag!

20140105_143220 20140105_200550

Dagens måltider har vært plankekjøring foruten et lite unntak:

  • Frokost: Kaffe med en liten skvett kremfløte. 4 store ferdigkuttede skiver med Jarlsberg ost med litt ostehøvlet setersmør på
  • Lunsj (ca kl 14): Stekt svinekjøtt i fet brun saus med litt Creme Fraiche
  • Mellom måltid (ca kl 18) : 0,5 kopp helsebringende kakao (denne er unntaket ja..)
  • Kveldsmat:  3 ss peanøtter

Fin med vin

I dag endte opp med å være en slapp dag, ingen tur i skauen for å si det sånn.. Ungene ville ha «morfar tid» og det passet jo bra! Alenetid av og til er helt ok. På toppen av det hele ble jeg invitert på middag også. Det er noe jeg liker!

2014-01-04 19.55.36

  • Frokost: Kaffe med kremfløte
  • Lunsj: Salt lammelår med majones i spedd litt magisk sennep ( ca 2 ss majones + 1 ts sennep. Ca 100-150g. kjøtt)
  • Middag: Indrefilet med bearnaise, blomkål, brokkoli, stekt løk og ekstra setersmør som jeg rørte inn i sausen. NAM. 2 porsjoner spiste jeg, og hadde en liten skvett vin til..

2014-01-04 18.59.22

Stappfull av antioskidanter,vitaminer, serotonin  og endorfiner er jeg ikke bare mett men også glad! PS: Jeg har ikke lyst på snop i kveld. (Did I say that???)