Nei,så tjukk du har blitt!

maddam, Vita Univers, nei så tjukk du har blitt, lavkarbokurs, livsstilsendringskurs, lavkarbo, lchfAksepterer du deg selv?

Led min  kommentar som er publisert i det feministiske bloggkollektivet MADDAM: «Nei så tjukk du har blitt» 

Nei så tjukk du har blitt!!

«ja for du har jo lagt på deg.. MYE??»

 

Det har jeg. Fra jeg var nyslanka. Jeg gikk ned 30, var stabil i to år, før jeg det siste 1,5 året har gått opp 7 kg. Hvorfor, var spørsmålet jeg fikk. Jeg var litt satt ut og klarte ikke å svare for meg. Det endte i et «nei..vet ikke helt…» For mye sjokolade??» Neei…

Nåja. Det har vært for mye av noe, det er sikkert. Jeg må spise veldig strengt hvis jeg skal gå ned i vekt, og også for å holde meg slank. Selv med lavkarbo.  Målet med en livsstilsendring er jo å bli friskere og å føle seg vel. Ha overskudd til å gjøre det man liker, spise god mat og føle seg bra. Føle seg lett i kroppen. Ikke å være så tynn som mulig.

Det var det jeg skulle ha svart. Dette er ikke et hurrarop for fedme og belastende overvekt.  Jeg er gründer og jeg selger livsstilsendring. Det er heller ment som en liten trøst til alle dere som gjør så godt dere kan innenfor rammene dere har. Til dere hvis kropp hele tiden jobber mot dere og som ikke får resultatene servert på ei fjøl. I tillegg er det et korrektiv. Til dere andre som forsøker å dra oss ned.  Sannsynligvis ubevisst.

 

Vellykket, tynn og lykkelig

Jeg har både pupper og rompe. Puppene stikker lengre ut enn magen og rompa gir en fin svai i ryggen. Hvis JEG er fornøyd, hvorfor skal jeg da bry meg om sure gamle kjerringer? Joda, jeg savner frihetsfølelsen jeg fikk ved å kunne kle meg i akkurat hva jeg ville, få komplimenter over en lav sko. Jeg skulle gjerne gått ned de ekstra kiloene igjen. Men prisen er høy og tempoet lavt. Så da gjør man det beste ut av hva man har. Være så fysisk aktiv som det er rom for, uten at det blir et ekstra stressmoment i hverdagen, spise sunt og fylle tiden med hva som gir deg mening. Mening = lykke. Det gjør meg ikke lykkelig å være på streng diett år inn og år ut. Ett år går fint, da blir man ekstra lykkelig når man er i mål, men å finne en livsstil som man kan holde over mange år krever at man føler at prisen man betaler er mindre enn hva man får igjen.  Mitt mål er å være så lykkelig som mulig. Kan jeg være lykkelig hvis jeg ikke er vellykket i andre kvinners øyne?  For det er kvinner som bestemmer hvordan vi andre kvinner skal se ut.  Hvorfor bruker vi vår definisjonsmakt og innflytelse til å dra andre kvinner ned basert på størrelsen på puppene og rompa?

 

Jeg heier på deg

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg har fått støtte fra Innovasjon Norge. Jeg svarer at jeg stod på som faen. Og det gjorde jeg også. Det jeg glemmer å si i tillegg er «Fordi jeg ikke er tynn». Innovasjon Norge liker at jeg er troverdig. Og at jeg aldri gir opp. Vita Univers, min gründerbaby er en hyllest til kvinnen. Til former, til lykke og selvrealisering. Tilfredshet. Ikke til å bli så tynn som mulig! Mestring gir lykke, å være tynn er ikke lykke i seg selv. Hvis du egentlig er fornøyd med formene, selv om du er over «normalen» (Tør du innrømme det?) så finn deg en annen arena å mestre på. Ikke la kjerringene bestemme!

 

Ja til kvinnekroppen

Mange normalvektige er lei av heiaropene chubby chicks får om dagen. De ser ikke at det er nødvendig. At vi trenger et korrektiv til tynnhetstyrraniet. De ser ikke hvordan vi formfulle stadig får så hatten passer, gjerne gjennom blikk. Vi trenger å se at vi ikke er alene. Vi er flere, vi er attraktive og vi vil bli sosialt akseptert! En naturlig kvinnekropp i alle fasonger er hva vi burde heie på – Også de tynne kvinnene. Femininitet og om man er sexy eller ikke handler tross alt ikke om størrelse. Femininitet kommer til utrykk gjennom atferd, utstråling og personlighet.

Er den sylslanke kvinnekroppen vestlige kvinners hijab?

Jeg sier som James Brown- It’s a mans world. Det er menn  og sex som styrer samfunnet.  Alle liker at kvinner er kvinner og menn er menn. (Noen facineres naturligvis også av gråsonene mellom.)Hvorfor skal da kvinner kontrollere andre kvinners former? Er det slik at former gir makt? Er den sylslanke kvinnekroppen vestlige kvinners hijab? Hijaben skal beskytte mannen. Han skal ikke bli fristet, derfor dekkes kvinnen  til. Sex er farlig og former i begge kanter får mannen til å tenke på sex- Har jeg hørt.  Er det  den evinnelige kampen mellom kultur, natur – biologi, drifter og det siviliserte samfunnet som gjør at vellykkede kvinner er sylslanke? En sylslank kropp viser kontroll, viljestyrke og slenger ikke kjønn i trynet på deg. Disse kroppene er tross alt mest like menns. Hierarkiet utfordres ikke. Så kjære kvinne som er hierarkiets politi og føler det er din jobb å  fortelle meg hvor tjukk jeg har blitt – Du står på feil side av gjerdet!

Slankeoperasjoner- Nåtidens lobotomi

I dag er jeg så heldig å være gjesteblogger hos Heidi Rosander, den flotte damen med bloggen «En størrelse for stor»

heidi

 

Vi er begge svært engasjerte damer og noe av det vi har felles er at vi ønsker å få ned antall mennesker som velger slankeoperasjon. Både Heidi og jeg kjenner godt på den desperate følelsen av at ingenting funker. Vi mener likevel at slankeoperasjon IKKE er en løsning.

Les Heidi sin intro og mitt gjesteinnlegg: http://heidirosander.blogg.no/1447232208_slankeoperasjon__ntid.html

Er du enig?

Hilsen Linn

 

Jeg koser meg med biff!

Okei- Jeg er en livsnyter. DET innrømmer jeg lett. Kroppen min bruker for det meste fett som bensin. Det trives den best med. Jeg unngår blodsukkersvingninger og jeg kan kose meg med mat jeg liker, -og ikke minst: Jeg spiser meg god og mett!! Men av og til når jeg  koser meg med biff får jeg et snev av dårlig samvittighet. Det er jo tross alt ikke lov å kose seg med biff som hverdagsmat. Pietismen kom inn med nan’en til de fleste av oss i min generasjon også. Eventuelt morsmelka for det heldige fåtall.

Et av argumentene mot lavkarbo er at det er uetisk å spise så mye biff. Selvsagt er det uetisk å spise kilovis med biff i uka. Hva med resten av kua? Går alt i pølser/ søpla? Mine tanker rundt dette er som følger: Jeg er opptatt av å spise naturlig mat uten tilsetningsstoffer. Egentlig kjenner jeg få som lager såpass mye hjemmelagd mat fra bunnen av, som meg selv, utenom ett par voksne kokkekoner her og der.  De fleste i min omgangskrets lever «vanlig» Så hvem av oss bruker mest av kua da?

The battle of ethics: 

Runde 1: Jeg, lager oksehaleragu og koker min egen kraft. Du spiser ferdigkjøpt karbonade. Ok. Du tar deg  av avfallstoffene. Jeg går med på 1-1. . – Men egentlig fortjener vel ingen av oss poeng? Det er altfor dårlig utnyttelse av hele dyret generelt sett, både hos «vanlige» og hjemme hos meg.

Runde 2: Innmat. Jeg er ikke vill etter lever og blod. Er du? 0 poeng til oss begge. Liker du det er du heldig. Det er en fantastisk kilde til mange gode næringsstoffer.

Runde 3: Inntaksmengde av kjøtt. Du: Jeg spiser ikke så MYE kjøtt som det du gjør!» Da sier jeg at joda, det gjør du nok! Det vil si, jeg er relativt storspist. En lite feminin egenskap, men sånn er det. Så kanskje akkurat DU spiser mindre biff enn meg, men mannen din gjør ikke! Jeg tror ikke jeg kommer så galt ut av det statistisk sett.  Det er fordi jeg har fett som hovedenergi kilde! Jeg spiser ca like mye proteiner som deg. Jeg spiser karbohydrater som kommer fra grønnsaker og litt bær,- Og jeg lever på fett. Rent, naturlig dyrefett. Den bearbeidede skokremen de farger gult og kaller margarin kan du ha for meg! Du får til og med en stekepinsett med på kjøpet i disse dager. Heldige deg.. 1- 0 til meg.

Runde 4: Variasjon i kosten «Jeg spiser ikke så OFTE biff som deg» sier du. Det vet jeg lite om sier jeg.  Jeg vet bare at jeg spiser variert protein. Renest mulig. Så ja, jeg er nok heldigere stilt enn deg. Du finner ikke fiskekaker med 43 % fisk hos meg. -Eller joikakaker med 10% reinsdyrkjøtt. Nå skal det jo sies til joikaboksens forsvar at den inneholder jo 55,5 gram storfekjøtt,  28 gram fårekjøtt og en slump fiskefett i sausen. (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.510043) Det må jo sies å være variert, så det blir 1-1

Jeg leder med 1 poeng. Så hvorfor dette snevet av dårlig samvittighet? Vaner og holdninger er vanskelig å sloss mot. Ulogiske, følelsesmessige koblinger som gir deg 2 poeng på rappen..
3-4 til deg. Men jeg vinner  i det jeg heller ostesausen min over biffen  og brokkolien!

  • Da får jeg 1poeng for livskvalitet
  • 1poeng for null hull i tennene
  • 1poeng for god helse i en frisk og bevegelig kropp,- som igjen gir en sunt innspill til den mentale helsen, (0,5 poeng)
  • Til slutt får jeg 2 poeng for alle utgiftene jeg sparer samfunnet for -Ved å unngå diabets 2, fedmeoperasjon,  og en eller flere av de minst 100 følgesykdommene som kommer av sukker. Visste du at i snitt får du i deg 30 kg sukker hvert år??? Bon apetitt sier jeg! alle pietistiske snev er borte, mens jeg drikker restene av sausen min.

Slankeoperasjon: nåtidens lobotomi

Jeg mener det. Slankeoperasjon er lobotomi. FIlmen. Jeg gråt. Vil våre barn gjøre det samme i sin etterpåklokskap når de ser resultatene av desperasjonens handlinger for å bli slank?

slankeoperasjon

slankeoperasjon

«One flew over the cuckoo’s nest». «Gjøkeredet» på norsk.
Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå.
Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser? 

Gråten satt tett opp i halsen. Men det er lett å være etterpåklok. 

Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisinmed begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien?Egas Moniz het mannen.
I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall.
Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer.
Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og en slankeoperasjon? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør en slankeoperasjon noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet. 
Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: «Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv» sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene.
Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom «helsereiser» etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise «normalt» igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen. 
Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom slankeoperasjon reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. «Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.» (Berg)

Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER!Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss.Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Få mulighet til å velge den beste og enkleste veien til helse.
Ketogen kost er unntaket som bekrefter regelen «Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det»  Men ingen regel uten unntak. Ketogen kost er unntaket: Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på på feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589
http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

Nye råd basert på vitenskapen: Mindre karbo- mer fett!

gandhi

Ministerrådet: Du kan spise opp mot 40% fett, og karbohydratinntaket bør ikke overstige 45 % i følge de nye rådene gitt av Ministerrådet.

Ministerrådet (NNR) består av  representanter fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Færøyene, Grønland, Åland og Island. Dagfinn Høybråten leder arbeidet, og anbefalingene revideres hvert åttende år.

Du kan unne deg noe mer fett: Som før skal minst 25 prosent av det totale energiinntaket komme fra fett – men maksgrensen er hevet. I 2004-anbefalingene skulle fett stå for maksimalt 35 prosent av energiinntaket – mens nå kan du tillate deg at hele 40 prosent av energien kommer fra fett.

Rådene er en vitenskapelig veiledning som påvirker hvordan mat produseres og selges, skriver Dagfinn Høybråten på Twitter.

Sukkerinntaket bør ligge på mindre enn 10 prosent at det totale energiinntaket, mens proteiner bør stå for mellom 10 og 20 prosent. Personer over 65 år bør få i seg minst 15 prosent proteiner.

Samtidig anbefaler ekspertgruppen at du beveger deg 150 minutter i uken med moderat intensitet, eller 75 minutter med høy intensitet.

Helsedirektoratet skal nå gå nøye gjennom rapporten, og vurdere om det er behov for justeringer mot norske forhold, og vil ha ferdig en norsk versjon av anbefalingene med nasjonale justeringer etter jul.

Kilder: VG  Helsedirektoratet

Fedmepolitikk og kosetyrraniets konsekvenser

kronikk 2I papirutgaven eller på fvn.no kan du i dag lese kronikken jeg har skrevet kalt «Fedmepolitikk og kosetyrraniets konsekvenser»  Hva synes du?

av: LINN KRISTIN BRÆNDEN, KOSTREFORM FOR BEDRE HELSE, AGDERFYLKESLAGOppdatert: 23. jul 2013 11:2006:15 24 JUL 2013

Jeg jobber med helse. En dag fikk jeg følgende kommentar: “Slanke mennesker har en forskrudd idé om at de er slanke på grunn av at de har så stor viljestyrke». Dette en utbredt, generell holdning, en stigmatisering som gjør det ekstra tungt å være tjukk. Likevel er nok dette virkeligheten for mange, særlig når man nærmer seg førti.

Jeg har vært tjukk. Jeg er en erfaringskonsulent. Jeg vet hvordan det er å være en sukkerjunkie. Hvor krevende det er å hele tiden styre unna dårlige matvalg. Èn sprekk følger en annen. Reklamen for sjokolade på tv, lukten av kanelboller hver gang du kommer inn på bensinstasjonen. På bensinstasjonen! Fristelsene er overalt. Noen av oss føler disse fristelsene på kroppen. Vann i munnen, visualisering, dårlig samvittighet. Og det før du i det hele tatt har kjøpt kanelbolla!

Vi er ikke alle like. Noen er slanke hele livet. Og friske. Mitt inntrykk er at disse personene ikke er like opptatt av viljestyrken i det hele. Mulig har mange av dem en forkjærlighet for fysisk aktivitet og har vært aktive hele livet. Mange av dem jobber kanskje med helse. De får hjelp av genene sine. Epigenetikk forteller oss at hvordan du lever påvirker hvilke gener som aktiveres i kroppen din. De er mindre disponerte for livsstilssykdommene som herjer med oss. De er heldige.

kronikk4Problemet hvis de jobber med helse er at de mangler erfaringskompetanse. Personer som ikke trenger mye viljestyrke for å ligge unna søtsakene vet ikke hva offeret innebærer. Slik en mann ikke vet hvordan det er å føde barn. Legger de på seg, vil de relativt enkelt kunne regulere vekten sin ved kun å kutte ut snop eller starte med å trimme litt ekstra.

Men hva med oss andre? Som det blir stadig flere av. Vi som trenger viljestyrke for å holde oss normalvektige eller slanke. Døgnet har ikke nok timer til at vi skal kunne forbrenne alt det vi spiser. Fordi vi ikke vet hvordan maten vi spiser påvirker kroppen. Vi spiser feil. Vi spiser som mennesker som skal være i fysisk aktivitet hele dagen. Vi spiser ikke for å sitte på en stol nærmest hele dagen.

Rapportene sier at nordmenn spiser sunnere. Vi spiser mindre fett og mindre rødt kjøtt. Hvorfor blir vi da feitere? Hva vi spiser bestemmer hvor mye vi spiser, og hvor mye vi forbrenner, hvor sultne vi blir. Eller mett om du vil. Maten påvirker hormonene i kroppen. Sukker påvirker. Sukker gjør mange av oss avhengige. Det påvirker hormoner som går på lyst senteret vårt.

Fedmeepidemi har blitt politikk. Folkehelse er et hett tema. Hverdagsaktivitet og transportsykling er hot topics. Slankeoperasjoner fungerer. Men dette er ikke et tilstrekkelig fokus. Det er helt nødvendig å skille industri (økonomi) fra folkehelse. Bort med brødskalasvada og tulleordninger som nøkkelhull. Vi må få flere erfaringskonsulenter inn i det offentlige. Vi må få mer regulering. Ikke for å frata folk valgmuligheter, men for å gjøre det vanskeligere for industrien å begrave oss i søppelmat basert på billige triks som glukosesirup og kunstige smaksforsterkere.

Fedmepolitisk sett er det mange grep som kan gjøre en forskjell, utover aktivitet. Det gjør meg faktisk lettere kvalm når kassadamen i nærbutikken vil vinne en kampanje for butikken sin og spør meg uoppfordret om jeg vil kjøpe den nye maissjokoladen, i dag på tilbud. Det vrenger seg i meg når jeg ser alle femtenåringene storme ut fra butikken med boller i den ene hånda og to Redbull i den andre.

Konsekvensene av kosetyrraniet er at vi doper ungene våre fram til de er store nok til å gjøre det selv. De skal «kose seg litt ekstra på SFO». Hvorfor skaper vi dette behovet? JEG skal kose meg med ungene mine hjemme. Jeg har ikke dårlig samvittighet for å jobbe. Hvorfor skal SFO ha det på mine vegne? Jeg satt en gang i samtale med ei dame som ga meg noe å tenke på: «Da jeg var barn, var jeg opptatt av å leke og ha det gøy. Ikke kose meg med mat. Jeg var fornøyd jeg, så lenge jeg var mett. Jeg ville jo leke!»

Jeg pratet med en kompis her en dag. En tidligere narkoman. Vi ble fort enige. Avhengighet er avhengighet. Sukker eller dop. Sukker er dop. Fjerner du mye sukker fra kosten vil ungen din prestere bedre på skolen. Få bedre konsentrasjon og færre humørsvingninger. Så hvorfor må alt vi serverer ungene smake som en bit av himmelen? Hvor er lungemosen, lever, innmat og blodpudding?

I stedet får de lett opptakelig mat som pasta, ris og nudler. Ketchup er ålreit, det sier Kari Jaquesson, og kjøttdeig er billig. Vi er så redd for at ungene ikke skal spise, og i beste mening gjør vi dem til sukkerjunkier. Det er nesten umulig for oss å stå i mot, fordi instinktene forteller oss at vi skal sørge for at avkommet er mette og overlever. Sett fra et evolusjonsperspektiv er vi programmert til å spise og hamstre. Alle liker søtt og vi foretrekker lett opptakelig næring. Dette er vi programmert til, for ikke å dø av sult. Men det er ikke sult vi dør av nå. Genene våre henger etter samfunnsutviklingen. Vi spiser oss syke, og vi dør av fedme og livsstilssykdommer.

Vi er lei. Lei av å høre om alt som er sunt, alt som er usunt, for ikke å snakke om vinglingen frem og tilbake. Frukt. Er det sunt? Mel? Fet fisk- bare to ganger i uka på grunn av miljøgifter? Syre og sukker i juice, egentlig like ille som brus? 22 sukkerbiter i God Morgen yoghurt? Det er vanskelig.

Selv har jeg har tre huskeregler: Spis mat som dør. Mat som din bestemor ville ha spist. Må du spise noe med ingrediensliste på, sjekk at den er kort. Maten skal ikke inneholde tilsatt sukker. Det er ikke så enkelt som å spise mindre, trene mer.

Vil du være sulten? Har du tid til å trene mer? Hvis du er feit må du regne med å si ja til begge deler samtidig. Så fremt du ikke er så gal at du prøver deg på lavkarbo, da.

kronikk

ja takk, potet!

potetsalatpesto
Ei kald ei. Det er sommer og tid for grillmat i lange baner. Du synes kanskje det er stress med tilbehøret, du er lei av salat, du orker ikke merarbeid med å lage salater av blomkål eller squash, reddiker eller neper- Hvilket du for øvrig bør ta deg tid til, dette er kjempe godt- men uansett hva jeg sier så lengter du etter POTET?

Da har jeg en liten godbit til deg!

 

Potet har utgått fra statens ernæringsråd om «5 om dagen» men juice som inneholder like mye syre og sukker som brus er derimot fortsatt trygt skal man følge statens ernæringsråd. Dette er den største brøleren staten gjør i forhold til strategiarbeidet for en bedre folkehelse etter min mening. Å skille frukt i fra grønt er det enkleste og mest effektive grepet staten kan gjøre for en bedre folkehelse.

Det er også en tabbe at potet utgår som anbefaling, det samme med bønner og belgfrukter, selv om det «hører med i et variert kosthold» Samtidig anbefales fullkornsris og fullkornspasta. Det er ingen tabbe i seg selv, men i dette helhetlige bildet gir det et feil inntrykk av hva som er sunnest å spise. Fullkornspasta for eksempel,er ikke noe annet enn brød i en annen form.- Uten gjær selvsagt. Men nok politikk og over til godbiten:

Faforum Potet tror at å fjerne poteten fra anbefalingene vil virke mot sin hensikt. Det er jeg helt enig i. Som de påpeker er poteten en av våre mest komplette næringsmidler i forhold til næringsinnhold. For min kropp ville jeg heller valgt en potet til middag enn et måltid brød i det daglige. Potet er en god kilde til vitamin c, kalium og fiber. Den inneholder også aminosyren tryptofan som bidrar til å stimulere produksjonen av serotonin i hjernen. Serotonin er viktig for å ha en følelse av indre ro og kontroll. Den inneholder også mye vann, og er derfor kalorifattig. Det betyr mer rom til saus 😉 Ja, poteten inneholder mye stivelse slik at den påvirker insulinproduksjonen i kroppen og gir deg mer blodsukkersvingninger enn ei grov brødskive. Men når spiste du en potet alene sist? Det er også forskjell på en og fem. I min familie er det mange som har sansen for ei kald potet med en god klatt med meierismør på til kveldsmat og tro det eller ei, dette er ikke det verste man kan spise:

KALD Potet inneholder nemlig en relativt stor andel resistent stivelse. (Leeman 2006) Dette er stivelse som ikke brytes ned i magesekken men som fermenteres i tykktarmen. Her omdannes den til kortkjedede fettsyrer som er gunstig for tarmen og som er bra bensin for kroppen. Det er uenighet rundt hvorvidt denne stivelsen ødelegges når poteten varmes opp igjen. Jeg er av dem som mener det.

KK har skrev for en tid tilbake om  «Trikset som gjør potet sunnere» og tar her opp resistent stivelse. Linken til artikkelen av ernæringsterapeut og personlig trener,Thomas Ravo er brutt på denne siden. Jeg har den, men den er fult av notater og understrekninger så jeg legger den ikke ut. Send meg en mail hvis du vil ha den.  Sjekk likevel ut KK siden, så får du oppskrift på en god potetsalat med pesto, nam nam!

Søppelmat!

I dag fikk jeg en følelse av at noen oppfatter meg som en ekstremist. «Søppelmat- Liksom?» Det er noe forkastelig over å kalle mat søppel, ikke sant?

Jeg oppfatter ikke meg selv som en kostholdsekstremist. Jeg lever også med den oppfatningen at de fleste rundt oss i dag er opptatt av helse og mat, og hvilken mat som fremmer helse. Vi bombarderes av informasjon gjennom media og reklame. Jeg har også notert meg at det pågår en intensiv kampanje om de nye «sunne» produktene til Vita Hjertego’, blant annet denne fløteerstatningen. Frustrerende!
Men jeg ser som sagt ikke på meg selv som en ekstremist. Da hadde jeg jo ikke spist sjokolade eller hveteboller i påsken. Og ungene mine spiser ikke kun sunn og næringsrik mat. Her er det store rom for forbedringer, og de skal tas tak i nå i løpet av våren. Men jeg har ikke tenkt å legge meg på en fanatisk linje her heller.

Grunnen til at jeg måtte stille meg spørsmålet var at minste gutten min gikk rundt å bar på en pakke nudler. Jeg var ettergivende i et svakt øyeblikk på butikken i påska, og fikk junkfooden inn i hus. Å la han dra på denne, med løfte om å kunne spise hos mormor til kveldmat, var eneste måten å få han ut av huset på for at elstemann skulle rekke skolen, så da ble det sånn.
En lærer på et annet trinn kommenterte nudelpakken. «Oi, så godt da!» Jeg var jo lett flau over at han drasset rundt på fæligheten og sa unnskyldende/smilende til læreren: «Vi kaller det for søppelmat» UPS. Dama så ut som jeg hadde gitt henne en skikkelig ørefik. Fra å ha vært småflau ble jeg nå sjokkert over reaksjonen hennes, og riktig pinlig berørt. Spørsmålet stod mot meg med røde selvlysende blinkende bokstaver «Er jeg en EKSTREMIST????» Jeg trakk jeg meg tilbake, forundret. Dette måtte testes ut mer. En fresh mor i barnehagen. Da mor så produktet  sa hun noe om raske løsninger av og til.  Jeg forklarte episoden og avventet reaksjonen. Mor smilte, men trakk på øyenbrynet. Min oppfatning var at hun nok synes det var et upassende begrep, men reaksjonen var helt klart mildere enn på skolen. «Søppelmat- Liksom?»

«Mr Lee» består av hvetemel, palmeolje, hevemidler og kryddermix.

Kanskje språkbruken min får meg til å framstå som en ekstremist. Junkfood er helt innarbeidet og et legitimt begrep. Er det fordi det er oversatt til norsk at det kommer litt nærmere og tettere innpå, eller er det fordi jeg kategoriserte «feil» mat som søppel? Det er noe forkastelig over å kalle mat søppel, ikke sant? Det er sånn vi er oppdratt. Mat skal ikke kastes og man skal være glad for at vi kan spise oss mette. Men omgivelsene, kulturen og økonomien- altså verden rundt oss, er endret. Matindustrien har eksplodert, det samme har livsstilsykdommer.  Begrepene må endres for å tilpasses det nye verdensbildet. Det finnes søppelmat! Mat som ikke gjør annet for kroppen enn at du overlever og kanskje, men ikke nødvendigvis gjør deg  mett, men ikke gir deg næringsstoffer. Det er min definisjon.

Det bør ikke lengre være lovpålagt å spise opp maten sin på tallerkenen. Denne loven er direkte helseskadelig, og presser du denne på barna dine så setter du de på motorveien til fedme, fordi de ikke selv får lov å kjenne sine begrensninger. Vi lever i et overflodssamfunn hvor fedme er et problem. Ikke sult. For å få kontroll over fedmen må vi ha klare oppfatninger av hva som er sunn mat, hva gir næring og hva er søppelmat. Hvis disse oppfatningene gjør meg til en ekstremist, so be it. Da er jeg stolt av det!

PS: har du signert underskriftskampanjen mot MATJUKS?  Snart 500 deltagere!

Slankeoperasjoner: nåtidens lobotomi

«One flew over the cuckoo’s nest». «Gjøkeredet» på norsk.
Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå.
Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser? 

Gråten satt tett opp i halsen. Men det er lett å være etterpåklok. 

Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisinmed begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien?Egas Moniz het mannen.
I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall.
Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer.
Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og slankeoperasjoner? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør slankeoperasjoner noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet. 
Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: «Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv» sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene.
Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom «helsereiser» etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise «normalt» igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen. 
Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom operasjonen reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. «Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.» (Berg)

Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER!Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss.Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Få mulighet til å velge den beste og enkleste veien til helse.
Ketogen kost er unntaket som bekrefter regelen «Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det»  Men ingen regel uten unntak. Ketogen kost er unntaket: Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på på feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589
http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

Survival of the fittest

Nylig sendte de en dokumentar på  NRK om matindustrien i USA. («Matindustriens hemmeligheter» /»Food, Inc») Vist på NRK 3.1.2013 Fikk du den med deg? Skremmende saker. Den viste hvordan industrien har loven i sin hule hånd. Tenk, når du spiser en hamburger så kan kjøttet i denne komme fra flere tusen ulike dyr. Det er bare 13 slakterier i USA.  13!Det betyr at har du ei syk ku, smittet med e-coli for eksempel, så vil kjøttet fra denne spre seg svært godt.  I USA finnes det tilfeller hvor dette har tatt liv av barn.  Fra smitte til død tok det 12 dager. Det gikk ytterligere 16 dager før partiet ble trukket fra markedet.

 

Dyrene blir lett syke. Kuene fordi de ikke de ikke spiser gress.  De får ikke sin naturlige bakterieflora, noe som skaper grobunn for sykdommer hos kua. Som videreføres til oss. Dyrene blir fort opp på korn, særlig mais som er svært rimelig pga en pålagt overproduksjon. De  blir også  gitt antibiotika for ikke å falle så lett døde om. Kyllingbønder blir allergiske mot antibiotika av denne årsaken.  Du ser også hvordan kjøtt blir klorbadet for å renses for bakterier. Deilig. Er det rart vi sliter med helseutfordringer i dagens samfunn? Det fortelles hvor kreative man kan være med mais, og hvordan høy fruktose mais sirup er et svært vellykket produkt. Denne sukkersirupen er i enorme mengder ulike produkter og halvfabrikata, og den er mer skadelig enn hvitt sukker. Det finnes knapt et eneste produktområde som det ikke kan stappes mais i. Til og med i batterier. Sykt! Neppe helsefremmende.
Med billige maisprodukter  kan du lage billig søppelmat. I USA er det billigere med hamburger enn med brokkoli.  Og vi er alle genetisk disponerte for søtt, salt og fett. Noen av oss merker det bare lettere enn andre. Dette i kombinasjon gir enperfekt oppskrift for  sykdom. Den industrialiserte samfunnsformen vi lever i tar liv av oss. Det er de økonomiske kreftene som råder. Egen profitt framfor helse. Ikke sakte men sikkert en gang, fra etterkrigstiden og fram til nå skjer det i et sinna, akselererende tempo! Klasseskillene i befolkningen øker. Vi blir avhengige av søppel mat, vi utvikler nye lidelser. I helga kunne vi lese i VG om at en rekke nye diagnoser er et hett tema innen fedmeforskning. Der stod det blant annet at en femtedel av helsekostnadene i Europa er knyttet til avhengighet og at hver 10 . europeer er avhengig av et lovlig eller ulovlig rusmiddel.  Korn kan gi avhengighet . Sukker er et rusmiddel.Visste du at vår generasjon er den første som ikke vil leve lengre enn foregående? Darwins «Survival of the fittest»  gjelder fortsatt i høy grad, spises du opp av livsstilssykdommer? Velg helse, spis naturlig mat.

hva plukker DU ut av informasjons-tsumamien?

har jeg hatt hjemmekontor litt for lenge? De sosiale antenne får ikke nok pleie, men det som jeg merker tydeligst av alt, er at jeg muligens har blir litt «homogen» i tankemåten min. Tidligere da jeg hadde diverse ekstrajobber og sommerjobber innen sørvisyrket hadde jeg ikke samme problemet.
Hva jeg mener?
For eksempel, når jeg skriver på bloggen så tenker jeg at du og jeg er like. Jeg tar det på mange måter for gitt at du følger tankegangen min. Men hva som er åpenbart for meg, er kanskje ikke det for deg? Av og til kan det til og med overraske meg.
Jeg burde jobbe med å komme meg inn i et kontor fellesskap.

Men ALLE gjør det. Forenkler verden og informasjonstsunaminen vi utsettes for daglig. Hvis ikke, ville vi rett og slett ikke overlevd. Vi forenkler verden gjennom kategorisering ut i fra vårt eget ståsted, og automatiserte handlinger. Dette påvirker HVA vi oppfatter, og hvordan.

I media (Blant annet Se og Hør og Hegnar online ) har det vært litt fuzz om hvordan Kristoffer Joner  og Maria Bonnevie ikke trivdes på lavkarbo.
Jeg har bare to kommentarer til dette.
1) Å spise kun torsk i 2 måneder har ingenting med lavkarbo å gjøre.
2) Alle som går tilbake til gamle vaner etter endt diett går opp igjen.

Ukens tips er å velge en diett som gjør overgangen til en livsstil du elsker lettest mulig.
Du kan for eksempel velge mellom (pulver- mat)..(pulver og litt mat) ..eller (mat)
Med en såpass grov kategorisering kommer både Grete Roede og lavkarbo i samme boks. Mat.
Hva slags mat og hva slags spisemønster trives du og kroppen din med?
For meg er lavkarbo perfekt.For alltid.

Ei venninne sa til meg her en dag noe sånt som dette: «Nå som du har holdt på så lenge med lavkarbo, at ikke du tester ut Grethe Roede? BRØD Linn! Spis brød!! MAGER MAT! Det er ikke farlig!! Slutt med dette lavkarbotullet, det er ikke sunt!

Venninna mi tror visst jeg er på diett. Jeg er ikke vill etter brød. Hva skal jeg med det??? Vondt i magen, romling og oppblåsthet, blir ikke mett og går og tenker på mat hele tiden. Høres ikke sunnere ut spør du meg!Du kan holde blodsukkeret i sjakk på Grete Roede også. Men med lavkarbo mat får du likevel en sunnere livsstil. Det er fordi du får en bedre hormonbalanse rett og slett (mindre insulin utskillelse), samt at du får en bedre fettsyresammensetning i kroppen din når du unngår korn.  

Jeg synes det er trist at lavkarbo har en negativ klang for de fleste. Samtidig som bruk av naturlig fett øker og folk flest er mye mer karbo-bevisste. Alle jeg kjenner er mer forsiktige med karbo nå enn hva de var før. «Før spiste jeg 7 poteter, nå spiser jeg 2» «Nå er det alltid ris til overs når man ber gjester på gryterett» osv osv.

Så hvorfor skulle jeg ødelegge min perfekte livsstil for å spise noe jeg ikke liker, og enda viktigere, noe som kroppen ikke liker???Det høres flåsete ut for de fleste som ikke har gått veien selv, men jeg opplever en følelse av frihet hver dag fordi jeg ikke belastes av kroppen! Den krangler ikke, og den skiller seg heller ikke ut i massen. Jeg lukker ørene for støyen og lar min egen kvalitative empiri styre meg. Dette er lykke på individnivå -Fordi jeg fortjener det.

kukerundt med lavkarbo

Dette innlegget tar for seg Kukerundtsyndromet sett i fra et lavkarboperspektiv.
(Les om Kukerundtsyndromet på Fitnessbloggen: HEREn norsk oversettelse av Martin Berkhans artikkel «Fuckarounditis» fra hans bloggLeangains.com. Artikkelen er oversatt av Kjetil Åmdal.)
 Tekst i kursiv er tatt fra Fitnessbloggen:
Tallenes tale er klar. Vi har fått et globalt utbrudd av kukerundtsyndrom.
 Kukerundtsyndrom er en psykisk lidelse som karakteriseres av en middelmådig fysikk og en fullstendig mangel på fremgang, selv med flerfoldige timer tilbrakt på gymmen hver uke.»
Kukerundtsyndrom -Kosthold er en psykisk lidelse som karakteriseres av en middelmådig fysikk og en fullstendig mangel på fremgang/resultater, selv med utallige timer på forum, planlegging av mat og telling av karbo.
Kukerundtsyndrom manifesterer seg som oftest som en sykelig besettelse med situps, bicepscurling, kabeløvelser, belter, hansker, balansebrett, fitnessballer og Tyler Durden. Frykt for knebøy og markløft er en annet symptom. Fysisk utmattelse mangler, eller kastes bort på betenkelige og uproduktive treningsmetoder.
Kukerundtsyndrom -kosthold manifesterer seg som oftest som en sykelig besettelse med å telle karbo. Gjerne også kalorier, samt regne ut totalt næringsinntak hele dagen, fratrukket aktivitet. Ketose eller kaloriunderskudd mangler, og vektnedgangen/ helsefordelene uteblir.  
Selv om vi har sett en alarmerende økning i kukerundtsyndrom de siste årene, kan konsentrasjonen av tilfellene variere. Det estimeres riktignok at 90-100% av de som trener på kommersielle treningssentre lider av sykdommen i varierende grad.
90- 100 % av de som lider av kukerundtsyndrom -Kosthold handler mat på helsekost, kjøper lavkarbotilpassede produkter på markedet, lager lavkarbokaker, lever lavkarbo etter egen oppfatning uten å følge en bestemt strategi og retning utenom å telle karbo. De har en oppfatning om at karbo er karbo uavhengig av næringsstoffene kroppen tilføres. 
Miljø og sosiale nettverk spiller en viktig rolle i sykdomsforløpet. Det teoriseres at lidelsen har sitt utspring fra feilinformasjon og kontraproduktive treningstips som man ofte finner i dagspresse, fitnessblader og diverse samfunn og informasjonsbanker på internett.
Miljø og sosiale nettverk spiller en viktig rolle i sykdomsforløpet. Lidelsen har sitt utspring fra feilinformasjon, utilstrekkelig informasjon, eller problemer med å sortere informasjon.  Ønsker om å tilegne seg en arbitrær status  «jeg lever sunt» Mye forvirrende og feil informasjon i dagspresse, litteratur, krigen med statens ernæringsråd påvirker lidelsen.  
Den menneskelige natur, samt de såkalte latskap- og selvtilfredshetsgenene, hjelper sykdommen å slå rot i kroppen.
Ole Brum. Man vil ha i pose og sekk. Man vil endre levesettet sitt minst mulig samtidig som man vil gå raskt ned i vekt. Dårlige vaner skal beholdes sammen med kosetyranniet som hersker. 
Kukerundtsyndrom er en luftbåren smitte, og sprer seg ved at sykdomsbærerne kommuniserer med andre individer i garderober, på internett, eller på andre interaksjonsarenaer.
Kukerundtsyndrom- Kosthold er en luftbåren smitte som sprer seg via kommunikasjon og forverres av tidligere slankeerfaringer og kvasikunnskap.
Sykdommen manifesterer seg stort sett i slutten av tenårene, men kan likevel gå udiagnostisert hele livet. Diagnosen gis av en proffesjonell og er basert på observasjon av atferd og kroppslig fremgang. Symptomer og forebyggende tiltak gås igjennom og diskuteres.
Status/ kostholds fokus har ført til en epidemi av kukerundt- Kosthold, hos alt i fra småbarnsfamilier til samfunnsledere som panisk sykler birken til overvektige som vil ha store helsefordeler av å gå ned i vekt.  Diagnosen gis av en profesjonell og er basert på observasjon av atferd og kroppslig fremgang. Symptomer og forebyggende tiltak gås igjennom og diskuteres.
– Berkhan, M. (2011): »Løsningen på kukerundtsyndrom-epidemien: Forebyggende tiltak og strategier for intervensjon.»
Løsningen på kukerundt- Kostholds epidemien: Forebyggende tiltak og korrigerende informasjon fra eksperter, og KOSTREFORM.
På individnivå kan du kureres ved å følge en bestemt filosofi til punkt og prikke, du kan gå på kurs og du kan ignorere kostholdskrigen i media. Kjøp deg en pålitelig, anerkjent bok, og finn ut hva du vil med kostholdet ditt. Hva er din misjon? Hva vil du ha ut av det, og hva er du villig til å gjøre for det? Vil du ha bedre helse? Vil du ned i vekt? Er du kåt? ER DU KÅT NOK?? I så fall er oppskriften såre enkel.

Viljestyrke som våpen i krig med kroppen: You loose!

Jeg har et bilde. bildet er fra kjøleskapet mitt i 2008. Et kjøleskap dekket med  utskrifter fra vektklubben og egne grafer som viser vektendringene mine før og gjennom svangerskapene uke for uke. Alt av energi inn og ut ble nøye regnet på. Hyggelig å bruke tid på?

Jeg fikk følgende kommentar på bloggen min her om dagen, under dette innlegget: Ikke alle kan være gaseller. 3 år sammenhengende på lavkarbo.-29kg +2. «Slanke mennesker har en forskrudd idé om at de er slanke på grunn av at de har så stor viljestyrke. Kanskje noen, men ikke de fleste.» Dette en utbredt, generell holdning tror jeg. En stigmatisering som er en av årsakene til at det er kjipt å være tjukk. Slank= viljestyrke, viljestyrke= slank.

Men for mange som lever på karbohydrater føles det nok slik.
De som har anlegg for å legge på seg. Jeg følte selv, før jeg la om, at det krevde masse viljestyrke av meg hele tiden å holde meg unna dårlige matvalg. Og jeg sprakk gang på gang.  Reklamen for sjokolade på tv, lukten av kanelboller hver gang du kommer inn på bensinstasjonen. På bensinstasjonen! De som lett legger på seg har det ikke enkelt. Man møter fristelsene overalt. Og når du er sukkerfølsom merker noen av oss disse fristelsene på kroppen. Vann i munnen, visualisering, dårlig samvittighet. Og det før du i det hele tatt har kjøpt bolla!

De som er naturlig slanke, tåler karbohydrater og ikke legger på seg så lett, er kanskje ikke like opptatt av viljestyrkebiten i det hele? Det er mitt inntrykk. Disse personene trenger ikke viljestyrke, det koster dem ganske lite å ligge unna søtsakene. De vet ikke hva offeret innebærer, slik en mann ikke vet hvordan det er å føde barn.  De vil også vil kunne relativt enkelt regulere vekten sin ved kun å kutte ut snop eller starte med å trimme litt ekstra. Disse personene er som skapt for å følge statens ernæringsråd. Og det funker fint på dem.

Men hva med oss andre da?

Da jeg hadde gått på lavkarbo 1,5 år var jeg desperat. Jeg følte jeg hadde kuttet ut en god del av kosen (lavkarbo snopet) og var flink med grønnsaker. Jeg var derimot uopplagt, trøtt og slapp. Slik skal man jo ikke være på lavkarbo! I nøden fikk jeg meg en time hos ernæringsfysiolog på sykehuset.

Der fikk vi en diskusjon om hva man skal spise og hvor mye. Vi hadde en gjennomgang av hva jeg spiste, og hva hun mente jeg burde spise. Jeg fikk en bok over forslag til måltider. Disse var helt i tråd med hvordan jeg leve før.  «Men jeg blir jo ikke mett» sa jeg. «Spis 2 knekkebrød til da» sa hun. Det hjelper ikke. Blir fortsatt ikke mett! Hvis jeg spiser et halvt brød får jeg dessuten vondt i magen. Og luftplager.Oppsatt som mellommåltid var en hvetebolle. Og en banan. Jeg holdt på å dette av stolen!!Ernæringsfysiologen lo men med lett hevede øyenbryn. Det hele endte med at den fagkyndige sa hun ikke kunne hjelpe meg. Jeg burde begynne å trimme.

Jeg fortsatte detektivarbeidet mitt alene, mens jeg holdt meg til lavkarbo. Uten å gå ned et gram. Der stod jeg noen måneder til jeg fant Skaldeman. Er du sukkerfølsom som meg er det det eneste som funker. En som er veldig sukkerfølsom kan ikke spise brød. Helst ikke lavkarbobrød eigang.

Nå er jo statens ernæringsråd heldigvis endret. Jeg tviler på at du finner hvetebolle som mellommåltid i statens anbefalinger mer.  Men frukt finner du. Garantert. Frukt er en effektiv stopper for vektnedgang, og fruktsukkeret holder apetitten oppe. Frukt er for eldre mennesker som erstatning for energidrikker. Eller…nei… Vet ikke om det er det eigang…

Min hypotese er at stadig flere føler at de trenger viljestyrke for å holde seg normalvektige eller slanke. Delvis fordi vi blir møtt av fristelser overalt i det offentlige rom. Delvis fordi de færreste av oss er i aktivitet nok til å forbrenne alt det vi spiser. På lavkarbo trenger du ikke viljestyrke som før. Hvis du lever i ketose, som jeg gjør, trenger du den ikke i det hele tatt. Det er en ENORM frihet! Hvorfor være i krig med sin egen kropp når det ikke er nødvendig?

Om høner og ubrukte muligheter

Lørdagskveld var jeg sosial. Det må jo til innimellom 🙂  Venninna mi og jeg lærte et nytt terningspill faktisk. Jeg er ubrukelig på spill, men det var gøy! Jeg liker å ha en liten læringskurve. Ikke så bratt som den var da jeg fikk mitt første barn,- klatring er ikke noe for meg, men en en fin, jevn stigning er bra. Kveldens muligheter lå åpne innenfor rammene som begrenset dem. Hadde forholdene ligget til rette kunne jeg høstet mye morro og ære ved å seire i beltekamp. For det hadde jeg garantert gjort. Jeg er RÅ i beltekamp.

Det er det samme med høner og fett. Eller nærmere bestemt kylling og omega 3. Fiskefettsyrer finnes nemlig også i kjøtt hvis kyllingene er foret skikkelig. Kyllingen er god på å omdanne omega 3. Det er kult! En kylling full av sunt fett! Men de ytre rammene begrenser det. Fôret. Dagens gris og fjørfe får nesten bare kraftfôr. Dette kraftfôret inneholder veldig store mengder med soyaolje. Soyaolje er veldig rik på omega 6.

Fettsyresammensetning er ikke sexy. Det er noe mer dyrisk over «Du blir hva det du spiser spiser» som Anna Haug så fint uttrykte det.*  Dessuten gjør fettsyresammensetningen deg sexy. Det er helt sant! Med mer omega 3 i kroppen vil du merke det på blant annet hud og hår. Det vil også gi deg et bedre immunforsvar og en bedre helse fordi Omega 3 hindrer betennelse. EFSA (EU sitt mattilsyn) anbefaler 0,5 gram omega 3 (EPA som du får i omega 3 fra fisk) for å forebygge og beskytte mot hjerte/kar sykdommer.** Det er godt dokumentert hvor bra omega 3 fra fisk er for helsen din. Omega 6 er også en essensiell fettsyre, men denne får vi alle dekket uten problem, og de fleste av oss for altfor mye omega 6. Faktisk får mange opptil 10 ganger for mye gjennom blant annet usunne oljer og korn/ mel produkter.

Så spis fisk da! Ærlig talt, HVA skal vi med omega 3 i kylling og svin??
Det er flere grunner til at det er lurt å forbedre fettsyresammensetningen i kjøtt. For det første er fisk er en begrenset ressurs. De er også en kilde til miljøgifter. Oppdrettsfisk gis også fôr av ymse kvalitet som påvirker fettet i fisken du spiser. Det er heller ikke til å komme bort i fra at mange foretrekker kjøtt smaksmessig framfor fisk.

Lam  får 80-90% grovfor. Grovfor er grass, høy og silo. Storfe får ca 50 %. 
Kjøtt er faktisk en god antioksidant selv om det ikke ser ut, eller smaker som rødvin. Vi får blant annet essensielle aminosyrer, vitaminer og mineraler gjennom kjøtt.( Anna Haug) Da vet du hva du skal velge hvis du vil få i deg kjøtt med bedre fettsyresammensetning. Eller hvis du skal ha en kreftpasient på middag. Eller noen med fibromyalgi, inflammasjon eller hjerte/kar problemer.
Det er en tankevekker at økologiske alternativer ikke utgjør noen forskjell. Økologisk soyaolje er like betennelsesskapende som vanlig soyaolje.

Som sagt er kyllingen god på å lage omega 3, under forutsetning at den får det rette fôret. Forsøk viser at kyllinger får mer enn dobbelt innhold av omega 3 (EPA) når de får fôr med rapsolje framfor soya.  Med selen, linfrøolje og rapsolje i fôret vil du oppnå en mye bedre fettsyresammensetning. Ikke koster det all verdens mye mer heller. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det en investering som vil lønne seg. By far!!

Jeg håper staten vil ta til fornuften og legge til rette for mer omega 3 til befolkningen på enklest mulig måte. Men det er nok opp til oss forbrukere. Det er våre krav til produsentene og våre penger som bestemmer hva som kommer i butikkhyllene. 

LES MER HER: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7827255

* Anna Haug er professor som jobber som forsker på Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.  «Tyngdepunktet innen mat kunnskap i Norge» i følge Birger Svihus fra samme institusjon. Hun holdt et fenomenalt foredrag om fettsyresammensetninger på Kostreform sitt fag seminar 14.4.12  http://blogg.lavkarbokosthold.no/2012/04/14/fettsyresammensetning-i-kjott/

**http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/nda100326.htm

Jeg koser meg med biff- Er det uetisk av meg?

Okei- Jeg er en livsnyter. DET innrømmer jeg lett. Kroppen min bruker fett som bensin. Det trives den best med. Jeg unngår blodsukkersvingninger og jeg kan kose meg med mat jeg liker, -og ikke minst: Jeg spiser meg god og mett!! Men av og til når jeg  koser meg med biff får jeg et snev av dårlig samvittighet. Det er jo tross alt ikke lov å kose seg med biff som hverdagsmat. Pietismen kom inn med nan’en til de fleste av oss i min generasjon også. Eventuelt morsmelka for det heldige fåtall.

Et av argumentene mot lavkarbo er at det er uetisk å spise så mye biff. Selvsagt er det uetisk å spise kilovis med biff i uka. Hva med resten av kua? Går alt i pølser/ søpla? Mine tanker rundt dette er som følger: Jeg er opptatt av å spise naturlig mat uten tilsetningsstoffer. Egentlig kjenner jeg få som lager såpass mye hjemmelagd mat fra bunnen av, som meg selv, utenom ett par voksne kokkekoner her og der.  De fleste i min omgangskrets lever «vanlig» Så hvem av oss bruker mest av kua da?

The battle of ethics: 

Runde 1: Jeg, lager oksehaleragu og koker min egen kraft. Du spiser ferdigkjøpt karbonade. Ok. Du tar deg  av avfallstoffene. Jeg går med på 1-1. . – Men egentlig fortjener vel ingen av oss poeng? Det er altfor dårlig utnyttelse av hele dyret generelt sett, både hos «vanlige» og hjemme hos meg.

Runde 2: Innmat. Jeg er ikke vill etter lever og blod. Er du? 0 poeng til oss begge. Liker du det er du heldig. Det er en fantastisk kilde til mange gode næringsstoffer.

Runde 3: Inntaksmengde av kjøtt. Du: Jeg spiser ikke så MYE kjøtt som det du gjør!» Da sier jeg at joda, det gjør du nok! Det vil si, jeg er relativt storspist. En lite feminin egenskap, men sånn er det. Så kanskje akkurat DU spiser mindre biff enn meg, men mannen din gjør ikke! Jeg tror ikke jeg kommer så galt ut av det statistisk sett.  Det er fordi jeg har fett som hovedenergi kilde! Jeg spiser ca like mye proteiner som deg. Jeg spiser karbohydrater som kommer fra grønnsaker og litt bær,- Og jeg lever på fett. Rent, naturlig dyrefett. Den bearbeidede skokremen de farger gult og kaller margarin kan du ha for meg! Du får til og med en stekepinsett med på kjøpet i disse dager. Heldige deg.. 1- 0 til meg.

Runde 4: Variasjon i kosten «Jeg spiser ikke så OFTE biff som deg» sier du. Det vet jeg lite om sier jeg.  Jeg vet bare at jeg spiser variert protein. Renest mulig. Så ja, jeg er nok heldigere stilt enn deg. Du finner ikke fiskekaker med 43 % fisk hos meg. -Eller joikakaker med 10% reinsdyrkjøtt. Nå skal det jo sies til joikaboksens forsvar at den inneholder jo 55,5 gram storfekjøtt,  28 gram fårekjøtt og en slump fiskefett i sausen. (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.510043) Det må jo sies å være variert, så det blir 1-1

Jeg leder med 1 poeng. Så hvorfor dette snevet av dårlig samvittighet? Vaner og holdninger er vanskelig å sloss mot. Ulogiske, følelsesmessige koblinger som gir deg 2 poeng på rappen..
3-4 til deg. Men jeg vinner  i det jeg heller ostesausen min over biffen  og brokkolien!

  • Da får jeg 1poeng for livskvalitet
  • 1poeng for null hull i tennene
  • 1poeng for god helse i en frisk og bevegelig kropp,- som igjen gir en sunt innspill til den mentale helsen, (0,5 poeng)
  • Til slutt får jeg 2 poeng for alle utgiftene jeg sparer samfunnet for -Ved å unngå diabets 2, fedmeoperasjon,  og en eller flere av de minst 100 følgesykdommene som kommer av sukker. Visste du at i snitt får du i deg 30 kg sukker hvert år??? Bon apetitt sier jeg! alle pietistiske snev er borte, mens jeg drikker restene av sausen min.