Gi blaffen!

Du lurer kanskje på hvordan det går med mitt «slutte å røyke prosjekt»? Eller om jeg har kommet noen vei i forhold til å slutte med selvsabotasje, og om jeg har blitt en bedre venn for meg selv?

linn sommer 17

Ser ut som jeg er klar til å amme her.. men det er altså kun en våt bikinitopp under der 😉 

Det er utrolig vanskelig å endre tankemønstre, og også handlinger over tid, men jeg er fornøyd.  Sommeren har alltid vært den verste tiden for meg å holde vekta på. Det har nok en viss sammenheng med mangel på rutiner i kombinasjon med utskeielser og at det ikke alltid er så lett å spise etter et bestemt opplegg når man er ute å reiser. I 2012 hadde jeg til og med et innlegg om hvor mye jeg klarte å forandre kroppen min på 2 uker. Det er selvsagt bare vann, men likevel. Det føles svært ubehagelig og klærne føles mindre. Alt dette har jeg sluppet unna i år.

Jeg har hatt tilbakefall med røykingen, men jeg har likevel røykt veldig lite og det er ikke mange dagene det er snakk om. Jeg har jogget som en heltinne (føles det som) og jeg har ikke gått opp et eneste gram i vekt. Men det jeg er kanskje aller mest fornøyd med, er at jeg ikke har overspist eller hatt sjokoladeorgier. Jeg har spist balansert, en liberal lavkarbo med både bønner og søtpotet. Hvis jeg har hatt søtsug har jeg klart å stoppe og jeg har nøyd meg med normale mengder. Sommeren har vært den beste på mange år. Den sunneste, frieste og mest sosiale  😀 Så  om jeg har hatt tilbakefall med røykingen så driter jeg faktisk i det. Det er jo bare å slutte igjen.

Tilbakefall når man skal endre vaner er dessverre helt normalt, så hvis det har skjedd deg også (om det er trening, kosthold, sigaretter eller annet) så ikke gi deg så mye pepper for det. Det er bare å starte på nytt igjen. Og ikke ødelegg utviklingen du har hatt på grunn av en pause i progresjonen. For meg så betyr det for eksempel, at jeg ikke slutter å jogge igjen selv om jeg røykte i går. Og selv om jeg spiste sjokolade i forgårs så orker jeg ikke å ha dårlig samvittighet for det. Hva skal du vel gjøre med dårlig samvittighet?

Så i stedet for å kjøre meg fast i et dårlig nedbrytende tankespor, så snur jeg tankene eller i det minste ignorerer de dårlige og forsøker så godt jeg kan å unngå å gruble. Fordi en tanke er kun en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. De fleste tror at når de tenker en tanke så er denne tanken sann. For eksempel hvis jeg tenker at jeg er feit og svak så betyr dette at jeg må være feit og svak. Da er det dette jeg ser i speilet også.

En vanlig behandlingsmetode for dem som lider av angst og depresjon heter kognitiv atferdsterapi. Da går man inn i disse tankene og analyserer dem. Man skal kunne motbevise at de ikke er sanne. Men du trenger ingen diagnose for å vikle deg inn i depressiv grubling. Det kan være lett å rote seg opp i negative tanker som er vanskelige og smertefulle. Følelsen av å mislykkes. Det er en felle man kan gå i noen og en hver. Jeg har rotet litt med slike tanker tidligere, på egenhånd. Som «hvorfor ble jeg så stor?» «Hva er galt med meg, hvorfor tok jeg ikke kontroll?» «Var jeg lykkelig?» «Var jeg svak?» Kanskje får du ryddet litt i gammelt skrot (Hvis ikke du går deg vill), men det er ikke nødvendigvis den beste metoden for å komme seg videre i livet ditt. I stedet for å analysere tankene og tenke «Hvordan føler jeg meg nå?» så er det bedre å ta kontroll over tankene med en frakoblet oppmerksomhet:

Å gruble mindre er noe du kan ta kontroll over. Ved å se tankene som nettopp tanker og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten, vil du kunne legge grublingen bak deg.  Du kan ikke kontrollere hva du tenker på, men du kan kontrollere hvordan du reagerer på det. Dette kalles for «Gi blaffen terapi» eller Metakognitiv terapi om du vil.  Legg grublingen bak deg og oppfør deg som en bestevenn i stedet. Finn på noe gøy, vær sosial og spis riktig i dag. Det er handling som betyr noe.

jordbær

Jeg spiser riktig i dag. Og jeg gleder meg faktisk til å ta en joggetur senere. Kostholdsplanen for neste uke er klar. Lavkarbo sushi, wrap og salat med bønner og scampi er noe av det som står på menyen. I tillegg til en lekker, rå blåbærkake. Nammis!

u 33 pic, edit

Heia deg!

Noen dager altså…I dag skulle jeg skrive litt om hvor digg det er å føle seg komfortabel med å gå med andre klær enn bare sort. Men da jeg forsøkte å ta et fint bilde i den anledningen, så gikk det ikke helt etter planen. Jeg hadde ikke pynta meg, men tatt på meg en lys t-skjorte, for å illustrere poenget. Dette bildet ble «as good as it gets» Jeg gir opp.

20170602_110952

Ikke sylslank. Ikke veltrent. Normal, Str 40-42. Og jeg kan spise mat jeg elsker. Min Drøm ❤

Nå er det ikke sånn at jeg konsekvent går i sorte klær altså. Men å si at det har vært en tendens  til at jeg stort sett alltid går i sort hvis jeg skal pynte meg, er en sterk understatement. Særlig hvis jeg «Skal på byen» Logikken er enkel. Sorte klær får deg til å se mindre ut. Punktum.

Friheten med å ha en normal størrelse på kroppen samtidig som jeg kan spise maten som jeg elsker, er en drøm som har blitt sann for meg. Og da overdriver jeg ikke. Det er faktisk HELT fantastisk. Denne følelsen er årsaken til at jeg startet firma og at jeg holder ut en noget tøff gründertilværelse. Jeg unner alle som har følelsen av å være fanget i en uhåndterlig kropp som nekter å lystre, å oppleve den samme friheten.

Bilde 186 red

Jeg skal ikke skrive så mye om hva jeg har gjort og hvordan her og nå, da jeg gjør det i så mange andre sammenhenger. Men det handler selvsagt om karbohydrat redusert kost og faste i ulike sammensetninger. Nå har jeg bare lyst til å gi alle som trenger det en liten tommel opp! Fortsett i det gode sporet med din livsstilsendring. Gi aldri opp- Da vil du finne løsningen som passer for akkurat deg -Før eller senere. Så ta på deg noen klær som får deg til å føle deg smashing (sorte eller ikke) og finn fram godfølelsen. Kanskje er du ikke i mål, men det er kun et spørsmål om tid, så lenge du vil det nok. Finn maten som gjør at du liker prosessen du er i. Det eneste du da trenger viljestyrke til, er å være tålmodig og nysgjerrig. Ikke gi slipp på DIN drøm-  HEIA DEG!

PS: I helga skal jeg kose meg med sjokoladekake med god samvittighet. Jeg elsker en god, seig brownie, og en av mine favoritt oppskrifter er OMG brownie til Frk . Holm. (Jeg har ikke lakris, men den smaker fortreffelig uten også)

dreamstime_l_717128

 

Det er like oppnåelig å gå ned i vekt som at helvete fryser til is. Kjenner du følelsen?

ned 10 kg livsstilsendring.jpg

Denne buksa har ikke passet på minst 3 år… (Beklager dårlig kvalitet på bildene)

 

I dag deler jeg det nyeste kapittelet i min livsstilsendringsreise. For det er jo slik at denne reisen ikke avsluttes. Det er jo det man håper på når man starter på noe som krever innsats og omveltninger. Man kan godt gjøre en knall innsats for en periode. Man ser for seg et mål og en happy ending. Det er litt som i eventyrene, ikke sant? Den kule prinsessen møter drømmeprinsen, prinsessen og prinsen redder hverandre (Det er jo 2016 tross alt) og de lever lykkelig sammen for evig og alltid. Men sånn er det jo ikke. Her er det bare å legge til side alle de romantiske illusjonene og konsentrere seg om nåtid og hverdagslykke. For det er det som er livet, som vi jo vet. En endringsprosess er mer en never ending story. Det er en reise som går i faser, som må jobbes med. Hvordan reisen går styres av beslutningene, bevisste og ubevisste som tas i løpet av hele dagen, hver dag. Hvis jeg skal gi deg et bilde på hva jeg mener, så se for deg en vektskål. Hvilken side av vekten vil du styrke i dag? Vektskålene blir aldri tomme på noen av sidene, men hvis det gikk skeis i går så er det lurt å fylle på den gode siden i dag, ikke sant?

før nå oppdatert.png

Start, 2009 og stabilisert på trivselsvekt 2012: – ca 30 kg

Min reise er som din, selv om jeg har holdt på evig lenge og kanskje har kommet lengre enn noen av dere, så har jeg en mer motstridig kropp enn de fleste. Heldigvis spiller vaner på lag med tiden. På godt og vondt styrkes de. Gode valg blir lettere å ta jo hyppigere de gjentas og kroppen blir friskere. Dere som har fulgt meg lenge vet at det er lenge siden jeg var i mål med vekta mi (Det var jo på denne storhetstiden i 2012 at jeg startet firmaet mitt og skulle forandre verden) Jeg holdt vekta stabil og levde om ikke eventyrlykkelig i ett par år, så var det enkelt å holde vekta og jeg var lett, energisk og happy. (Selv om det ikke ser sånn ut på bildet!!!)

 

Jeg er ikke helt sikker på når det startet å gå feil vei igjen, siden jeg er så utrolig god på å ljuge for meg selv. Når tøyet mitt begynner å bli for smått så legger jeg det ganske enkelt nederst i bunken og glemmer det helt bort, helt til det overhodet ikke passer mer og jeg sitter med en sjokkopplevelse. Dette vet jeg, men jeg faller for det hver gang. Men det er rundt 2 år siden.

Jeg har forsøkt det aller meste de siste 2 årene. Ketogen diett, kun kjøtt og fett, mye grønnsaker og lite kjøtt, eggfaste.. alt som virket før: INGENTING ga resultater! 

Linn, Vita Univers, Slankekurs, 2.jpglinn, Vita Univers, slankekurs.jpg

August 2015 

I januar startet jeg med prosjekt «Ned 5 kg». Det ble en kjip affære dessverre.

Jeg hadde stålkontroll på maten, skrev opp alt jeg spiste og var beinhard. Jeg gikk ned 1 kg, opp en kg, ned en kg opp en kg. Det var hardt. Ikke bare for meg personlig, men skammen med å skulle selge livsstilsendring og ikke klare å gå ned igjen til trivselsvekten selv, lå tykt utenpå meg. Det er jo en av de kjipe tingene med å være overvektig, ikke sant? Alle kan jo SE at man ikke mestrer, at man ikke har kontroll eller at kroppen ikke lystrer. At vilkestyrken får skylda må man rett og slett bare ikke tenke på en gang, fordi da blir man jo lynings forbanna! Når man tross alt har utvist STÅLKONTROLL i 2 måneder UTEN Å GÅ NED ET ENESTE GRAM!  Jeg gjorde alt innenfor min makt, innenfor tiden jeg hadde til rådighet. Jeg gjorde alt det riktige. Jeg brukte kunnskapen min. Denne kombinasjonen har jo alltid fungert tidligere. Det var nesten et lite hjerteinfarkt rett rundt svingen, av ren frustrasjon, fortvilelse og håpløshet.

Så ble jeg kjent med Mounir.

ned 10 kg 2.jpgned 10 kg 1.jpg
Denne dressbuksa har overhode ingen hold-in funksjon! 

 

Siden påske har jeg gått ned 10 kg! 

Selv en rådgiver kan trenge en rådgiver i blant. Det er fornuftig med ett sett friske øyne og innfallsvinkler når man er låst fast. Mounir er en hyggelig, snill og artig fyr. Han er kunnskapsrik og tidvis nesten  irriterende smart. Jeg ble jo selvsagt veldig nysgjerrig, fordi vi var jo enige om en del grunnleggende ting. Om hva som er et bra kosthold for eksempel. Jeg testet ut oppskriften han lagde for meg og det har funket! Og det over all forventning! Oppfølgingen har også vært langt over hva man kan forvente.  Jeg skal ikke si at det var veldig enkelt. Men det har vært spennende, utfordrende, helt overkommelig og givende. Jeg VILLE jo dette. De siste 2 årene har jeg som du forstår vært sulteforet på resultater. Nå går jeg sommeren energisk i møte, gleder meg til god mat, bading, ny bikini og en lettere kropp! Ikke minst er den gode mestringsfølelsen på plass igjen og det er jo lykke i seg selv, ikke sant? Kroppen min virker igjen!

Status: 3 uker!

Flere uklare bilder. Jaja,, bær over med meg..

2014-01-23 19.22.05 2014-01-23 19.14.40-2

Etter 3 uker har jeg mistet 3 cm i midjen, jippi 🙂

Bilde 245 Du synes kanskje ikke jeg er spesielt tynn. Det er jeg heller ikke. Kanskje «normal»? På det siste bildet her var det drømmen, å være «normal» Det er tatt for 5 år og 3 uker siden. (Med seriøs «hold in» strømpebukse. Og ja.. jeg ammet, uten at jeg gikk ned et eneste gram av den grunn) Jeg anbefaler alle som kommer på kurs hos meg å ta bilde av seg selv før start. Det er så evig vanskelig, jeg vet det nok. Men bare vent, du vil få lyst til å se det om noen måneder.

Den siste uken har jeg fortsatt vært flink med kosten. Jeg har hatt dilla på jarlsberg ost pakket rundt røros smør høvlet med ostehøvel. Da blir jeg fort mett, og noen dager med små men næringstette porsjoner gjør at magesekken trekker seg sammen raskt. (Jeg har ikke hatt dette til alle måltidene altså, men ca 2 av 3. Jeg koser meg fortsatt også mye med chai te. (Fikk du med deg favorittene mine?)

I kveld fikk jeg med meg litt av «TV2 Hjelper deg». Sammen med blant annet  Asle Fagerstrøm, ekspert på atferdspsykologi ble det kåret de beste appene som kan hjelpe deg med å nå dine mål og innfri nyttårsforsettene dine. Appene som ble anbefalt var: MyFitnessPal (teller kalorier, oversikt over næringsstoffer du får i deg osv), Runkeeper (trening) og Way of Life (uvaner/ vaner du vil kvitte deg med generelt (IOS))  Appene kan hjelpe deg, fordi de hjelper deg med å:

  • Registrere atferd
  • Definere målet
  • Få tilbakemelding
  • (Fallhøyden bør ikke være for høy, så legg inn delmål)

Men disse punktene gjelder ikke bare for apper, men også punkter du kan bruke for deg selv for å foreta de endringene du ønsker. Bruker du i tillegg ketogen kost vil du på den letteste måten kunne nå dine mål om du ønsker å bli sunnere eller gå ned i vekt. Ketogen kost normaliserer nemlig hormonbalansen i kroppen din. Du får en effektiv avsukring hvis du ligger unna søtningsmidler, noe alle har godt av.

Ha det fint, klem fra Linn

Dag 14: Status

Status: minus 2 cm i midjen, 1 cm over hofta, bh’en passer perfekt og magen har blitt mindre.

20140116_101856 20140116_101837

Sammenligning var ikke så lett, selv om det er samme kjole. Men jeg merker forskjell altså, så du må bare stole på meg!

2014-01-01 15.46.3520140116_101323

2 uker siden                                          i dag

Dagens måltider:

  • Frokost: Kaffe med kremfløte
  • Lunsj: Stuffing karbiser (Jeg lagde karbonader av resten av stuffingen som det ikke var plass til i kyllingen)
  • Mellommåltid: flere kopper te med kremfløte
  • Kvelds: 100 gram laksefilet og 1 dl seterrømme. Litt god oliven olje på

20140115_075812 20140115_075131

Jeg har fått noen kommentarer på at jeg legger ut alt jeg spiser, blant annet:Så lite jeg spiser? Spiser du ikke grønnsaker?

Det siste først: Jeg spiser grønnsaker, men jeg lasser ikke innpå. Det trenger jeg ikke. Jeg tar regelmessige blodprøver hos legen og ikke en eneste gang etter at jeg la om kosten har jeg manglet noe. aldri!! (Før jeg la om manglet jeg jevnlig B12) Jeg ser derfor ingen grunn til å proppe meg med unødvendig fyllstoff utenom som kos og spennende tilbehør til middagen, og for variasjonens skyld. (Se oppskriften min på grønnsakskraft HER)

Jeg spiser lite fordi jeg spiser mye fett. Fett metter og er svært næringsrikt. Ketogen kost betyr automatisk mindre porsjoner. For noen går det noen dager før måltidsstørrelsen går ned, men bare vent å se. Snart orker du mindre. Husk at du kan fint være i ketose uten å gå ned i vekt. Det er sunt, da får ikke cellene i kroppen sukker og du forebygger kreft. Kreftceller trenger nemlig sukker for å vokse.

I tillegg forebygger du Diabetes 3. Diabetes 3 betyr at hjernen er insulinresistent og forskning knytter Alzheimer opp mot dette. Hjernen trives svært godt når du lever på fett. Faktisk så elsker hjernen ketoner og det er dette som er brennstoffet ditt når du kutter ut sukker. Det lille kroppen trenger av sukker klarer den fint å lage selv. Visste du at folk med insulinresistens har en økt risiko for å lide av Alzheimer, faktisk opp mot 50- 65%?  Mange er insulinresistente og har Diabetes uten av de vet om det.

Screenshot 2014-01-16 13.35.45

Ofte får jeg servert denne: «Jaa, jeg vet man går ned, men det kan umulig være sunt!» Om du er av dem som fortsatt tror det er skadelig å bruke fett som energi framfor sukker så må jeg si til deg følgende: Prøv ketose noen dager. Noen timer er ikke nok. Du må få fettforbrenningen i gang, noe som tar 2-3 dager så vil du merke det: Energi!!!!! Overskudd, behov for mindre søvn, glad og mett. Det er en a-ha opplevelse, men du MÅ komme deg gjennom bivirkningene først, og du MÅ gi det mer enn 1 dag. Fettet du spiser bruker du som energi, sammen med ekstra lagret fett på kroppen. Har du lite av dette så spiser du mer. Når kroppen endelig er i harmoni etter åresvis med ubalanse vil du føle selv at denne kosten ikke kan gjøre deg syk, fordi du aldri har hatt det så bra!! Husk også at det er for lengst avvist at det  er sammenheng mellom fett du spiser og fett i blodet. Det er hvis du kombinerer sukker og fett det blir farlig.

Hilsen Linn 🙂

Når du kjøper for små klær- Igjen og igjen..


Kjolen jeg har på meg denne dagen da min mor giftet seg,har jeg hatt i skapet lenge. Siden Madonna designet for HM. Den kostet meg under 700 kr,- og har hengt i skapet siden 2006(!) Den var et av disse plaggene man bare MÅÅÅÅ ha, selv om det ikke passer.

I 2006 hadde jeg gått ned en del kilo. Det var min første runde på Eurodietten. Jeg mistet vel rundt 15-17 kg på ganske kort tid, og plutselig var jeg gravid. Slankekuren ble lagt på hylla, og byttet ut med ustabile hormoner og sjokolade i stedet.
På dette bildet er jeg ca 13 uker gravid, og innehaver av en for liten Madonnakjole.

Men jeg visste nå at det faktisk var mulig for meg å gå ned i vekt, og jeg var fast bestemt på at jeg skulle ned igjen etter fødselen, (og mer til). Jeg MÅTTE ha kjolen, og en dag SKULLE den passe!!
Noen måneder etter fødselen var det tid for ny runde. Det gikk veldig mye tregere denne gangen. Litt over ett år etter, da bebisen var ca 6 måneder,var ikke målet om å bruke kjolen nærmere, for å si det slik. Men det er en annen historie.

Jeg har mange bomkjøp. Og mye mer enn mange plagg som jeg har presset meg inn i, uten å egentlig å se selv hvor bad det så ut, fordi jeg var (Og dessverre fortsatt er) flinkere til å holde magen inn foran speilet enn som en konstant tilstand.


Hmmmm…hvor blir det av flere tapas tro??


Det var en seier å bruke kjolen og tenk! Endelig klaffet det med både min størrelse, kjolen og omstendighetene. Endelig var dagen her.

Jakka. 
Den er skikkelig gammel. Den er fra studietiden min i Trondheim. Det var noen år før jeg var på mitt største, og jeg var ca str 44. Jeg husker ikke helt når jeg kjøpte den, men den er en plass mellom 10-15 år gammel.(Gaaawd, det er i slike sammenhenger en  virkelig kjenner alderen!)
Jeg elsket den. Måtte ha den. -OgHh- Jeg fikk akkurat knept den (Puuuhhhhhhst) Jeg tok den på meg jeg! Skulle kjøre buss.  Trykkknappene spriket en god del, men det er jo det man har skjerf til, ikke sant? Kamulering.
Jeg hadde ikke tenkt på at jeg  på ingen måte kunne SITTE  i denne jakka. Swiissh, så spratt alle trykkknappene opp på ei gang på en overraskende stille buss.
Pinlig.
Jeg skviset meg aldri inn i jakka blant folk igjen. Men jeg har aldri klart å kaste den. Jeg digger den fortsatt jeg,selv om det er ei billig HM jakke (som dessverre begynner å bli avskallet) Den passer perfekt nå og  gir meg nå en god følelse hver gang jeg tar den på, I love it !

Hvor mye kan kroppen forandre seg på 2 uker? Del 2

Jadda. Jeg gremmer meg fortsatt over forrige ukes bilder, så hvorfor ikke bare kjøre på med ei ny runde.. :p

Hvor mye kan du forandre kroppen din på 2 uker? 
Vet ikke. Men jeg kan vise deg l hvor mye JEG kan forandre MIN kropp på 2 uker. Først opp på 2 uker (uten lavkarbo), deretter ned på 2 uker.

Jeg har trent 1 gang i løpet av disse 2 ukene. Resultatet kunne nok vært bedre hadde jeg trent mye mer, selv om slanking er kilo, og trening er gram. Jeg har nå fortsatt noen kilo igjen jeg da, men en ting jeg vet helt garantert er at trening er ihvertfall ikke kilo! Det er mer enn en gang jeg har skullet slanke meg med å trene. Uten diett funker det ikke!

(2 uker m høykarbo/    1 uke med lavkarbo           2 ujer høykarbo            / 1 uke med lavkarbo)

(forklaring til bildene øverst finner du på forrige blogginnlegg: Bilder 1 )

 

Hvor mye kan kroppen forandre seg på 2 uker? Del 1

Puuh.
Jeg synes jeg er tøff….. Er ikke vill etter bilder..Usj.
Det er utrolig kjipt at det er mulig å få SÅ store negative forandringer på SÅ kort tid!

 

Det første bildet er fra Tyskland/ nå. Det andre bildet er fra Sveits/ nå.
Det hjelper dessverre lite med himmelsk meny i Sveits med kroppen full av sukker.
«nå» bildene er i går kveld, etter en uke på striks lavkarbo. 4 kg ned. (Jepp… lett grillet av sola :p )
For sammenligningens skyld har jeg tatt på meg nøyaktig det samme tøyet.

Ser du forskjell?

 

1
2

Ikke alle kan være gaseller

Jeg feirer 3 års jubileum med lavkarbo og ketose og har noen tanker jeg gjerne vil dele..
sommer 2009 og jeg har spist lavkarbo noen måneder.. så  2011     og 2012

Jeg ble introdusert for det ketogene prinsippet ca i 2004 og har levd lavkarbo av og på siden da. De siste 3 årene har jeg levd «på» hele tiden med unntak av en sprekk her og der. Er jeg kry? Vet ikke. I fjor var jeg det, på 2 års dagen. Kanskje jeg er assimilert? Dvs at det er akseptert som en livsstil nå. Eller er det en annen grunn?

Jeg har noen tanker rundt dette med å være privat i all offentlighet som jeg gjerne vil skrive litt om i dag. Hvor langt skal man egentlig gå i å vise «alle» hvem man er og hva man «sliter» med? Hvordan man ser ut? Det er jo tross alt ikke det viktigste. Så hvorfor før og etter bilder? Hvorfor blogge i det hele tatt?

Alle «sliter» med noe i mer eller mindre grad. Og min sårbarhet er allerede blottet ved å vise min størrelse for dem som husker meg fra hvordan jeg var, eller som har sett før og etter bilder av meg. For når du er stor er du sårbar fordi du viser noe av det du sliter med til alle.

Om du benekter det selv, er det uansett slik de fleste oppfatter det. Fordi ingen ønsker å være tjukke. Dessuten er det en sterk kobling mellom hva folk oppfatter som sterk viljestyrke/selvkontroll og vekt. Du er rett og slett svak hvis du er stor. Er du tynn og lever strengt sukkerfritt er det ikke greit det heller. Da er du rigid..Det er kun den gyldne middelvei som er akseptert.Fortsatt vet ikke de fleste at vekt påvirkes av hormoner, og hormoner styres av hva man spiser. En selvforsterkende spiral som kan få deg opp eller ned i vekt. Om de vet det, sitter likevel gamle sannheter godt i margen til de fleste. Inntil videre. Jeg vil være med på å skape en endring.

Jeg vil at bloggen skal være ekte. Et reelt bilde på hvordan min vektreduksjonsreise ser ut. Et perspektiv som gjelder for mange av oss. Oss som er tjukke eller skapfeite og som ikke bare raaaaser ned og syntes at alt er så enkelt.

Det er jo heller ikke nok å gå ned. Mange sier at det å gå ned er enkelt. Det er å holde seg der som er vanskelig. Dessverre er det for mange et gigantisk stort nok isfjell å få i gang vektreduksjonen. Å skulle også tenke på at dette kun er den enkle starten gjør det hele til en prosess man ikke en gang orker å begynne på.

Jeg håper at ærligheten rundt min reise kan være til inspirasjon og gi håp, selv om jeg ikke legger skjul på at det er opp og nedoverbakker. Det må man forvente. Likevel er det håp. Det fins en løsning. Du må bare aldri gi opp. Og når jeg klarer det kan alle klare det.

3 år på lavkarbo. Dagen ble desverre forbigått i stillhet. 17.3. var den store dagen. Jeg glemte den vekk. På tross av at jeg hadde forberedt den litt i forkant med å snufse meg gjennom gamle bilder for å velge ut noen som er tatt ca på samme tidspunkt hvert år. Planen var å ta nytt 17.3. selv om det ikke har vært de største endringene det siste året. Feiringen ble tatt i dag. En feiring som besto av en reality check!

Jeg har gått ned 30 kg og opp 2 kg, det er resultatet etter 3 år. Jeg har blitt en periodetrener. Jeg liker å jogge! Det hadde jeg aldri trodd skulle skje.

Jeg har for det meste holdt meg i ketose, men med jevnlige sprekker med sukker av diverse sort. Litt frukt blant annet. Og ikke minst for mye lavkarbo snop. Sprekke-skalaen har ikke vært helt oppe på «spis til du spyr» men jeg har hatt flere solide treff på «uuu-Kvalm!»
Man må tillate seg en sprekk av og til. Problemet for meg er når de blir jevnlige. Det stresser meg. Jeg kjenner mønsteret mitt. Når jeg går opp i vekt unngår jeg tøy som begynner å bli stramt før jeg i det hele tatt reflekterer over det bevisst. Måten jeg merker det på er når det har gått lengre tid og jeg plutselig kommer på at NÅ er det lenge siden jeg har gått med favoritt buksa mi! Det er en spenning jeg lengter etter å leve uten…»Passer den????»Sannsynligheten for at den  har blitt trangere er nærmest uunngåelig. Jeg hadde en sprekk i går. Jeg fortærte ungenes lørdagssnop i to jafs. Sjokolade som bare smakte sukker.Litt av et jubileum, ikke sant?

To kilo opp  gjør meg stressa. Jeg får «Pass deg -Pass deg -Pass deg -Pass deg -Pass deg» tanker som følger meg på inn og ut pust. Jubileumet i år har altså en bismak. Reality checken besto i å prøve favoritt tøy som plutselig har fått fred i skapet, veiing,joggetur i baneheia og bilder. Men joggeturen gikk greit!Etter å ha hatt treningsstopp siden november var det skummelt å skulle ta fatt igjen og jeg var egentlig bare glad for at treningstøyet passet.Så nå må jeg holde tunga rett i munnen og ha de faktiske resultatene i sikte: Jeg har gått ned 28 kilo. Jeg har endret livsstil, jeg savner ikke den gamle livsstilen min, jeg har fått mye mer energi, jeg kan spise rågod mat og jeg trener- Selv om det er i perioder.

Vi kan ikke alle være gaseller. Jeg er nok mer en bjørn. En bjørn som lagrer fett med en gang den spiser blåbær (sukker) og som ligger flere måneder i hi. Men nå er det vår! Og nei, jeg blir aldri en gaselle, men jeg KAN bli en lean mean killing-she-bear- machine!
Full av endorfiner etter joggeturen (ingen ny pers nei..)gratulerte jeg meg selv med 3 års jubileumet og årets første trimtur.  Slaget i dag er vunnet, målet er definert (lean-bear) så gjenstår det å se hva som utrettes før neste dvale og neste jubileum. Det er jo leeenge til ennå! 😀

Oppdatering: 2017: Man kan også bli en søt, lodden pandabjørn… 😀

Vekta har ikke vært stabil.. men etter å ha introdusert fasting i livet mitt har jeg gått ned 10, 12 kg  og jeg er igjen på samme vekt som da dette innlegget ble skrevet i 2013, for nesten nøyaktig 4 år siden. Buksa er den samme som i 2013 og er ikke trang. (Bare utslitt) Jeg veier altså det samme som i 2013, men jeg er likevel litt mer formfull, ser jeg. Dette er sannsynligvis fordi jeg ikke har vært flink til å trene det siste året, mens for 4 år siden var jeg en racer til å jogge. (Jeg skal snart igang igjen ja (kremt)) så jeg har nok mindre muskelmasse nå, enn i 2013. Håret har endret konsistens og rynkene vil jeg ikke snakke om.

Av det gode så står jeg mye friere i kosten nå, til å spise mer karbohydrater uten å verken få sug eller gå opp i vekt. Jeg er fri! Nå kan jeg spise et stykke pizza hvis jeg vil (noe jeg nesten aldri vil) og spiser stort sett en kombinasjon av lavkarbo/ ketose og paleo i kombinasjon med ulike fastevarianter. JIPPI 😀 Moralen er: Aldri gi opp!nr 2