Apetittregulering

Apetittregulering var før for meg et uendelig håpløst prosjekt. Fortsatt faller jeg lett tilbake til gamle vaner, jeg innrømmer det. Det som var så uforståelig for meg før jeg klarte å slanke meg var nettopp dette: Hvorfor er det helt umulig å styre seg??? Har jeg virkelig ikke viljestyrke i det hele tatt?? Hvordan er det mulig, jeg som er så STA?

Her får du svar. Det er basert på vitenskapelig forskning, hentet rett ut i fra Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet i 2010:

homer simpson«Kroppsvekten styres av de biologiske systemene som regulerer kroppens fettmasse. Kroppens energilager sender ut signaler som styrer appetitten og dermed matinntaket hos den enkelte. Signaler fra fettvev, fordøyelsessystemet og andre organer
bearbeides i sentralnervesystemet og fører til justeringer i matinntak og energi­forbruk (’lipostaten’). Det skilles ut sultstimulerende og metthetsfremmende signalstoffer som skal sørge for at fettvevet ikke reduseres over tid.

Befolkningsstudier viser sammenhenger mellom søvnproblemer og fedme. Dette gjelder ikke bare sammenhengen mellom søvnapnoe og fedme. Manglende søvn kan føre til økt insulinresistens, svekkelse av metthetssignaler i hjernen og økt hunger for karbo­hydrater.

Biologiske feedbacksystemer samvirker i å motarbeide bestrebelsene til den som vil gå ned i vekt. Lipostatmodellen forklarer hvorfor perioder med slanking kan følges av perioder med overspising som en kompensasjon for tap av fettvev under
slankeperioden. Personer som har redusert vekten har en større reduksjon i det basale energibehovet enn den tapte frie fettmassen skulle tilsi (13). Ved vekt­reduksjon reduseres hvilestoffskiftet mer enn tilsvarende vekttapet.
Regelmessig fysisk aktivitet under en slankeperiode kan til en viss grad bidra til å motvirke et slikt fall i basalmetabolisme.»

Ketose fjerner sult og apettitt. Veien blir enklere å gå, det umulige blir mulig. Slik var det ihvertfall for meg!

Fant du dette nyttig?Jeg blir kjempeglad for en kommentar her eller en «like» på facebook 😉 Klem fra Linn

Idioter i flokk -BIAS!

Post image for The Confirmation Bias: Why It’s Hard to Change Your Mind

Nå er det ny storm i nettavisene om farlige lavkarbo. En norsk studie viser hvordan et lavkarbokosthold kan øke risikoen for hjerte- karsykdom. I artikkelen til DN  henviser de også til studien som ble publisert i fjor som viste at lavkarbodiett øker risikoen for både hjertesykdom og slag. 44.000 svenske kvinner ble undersøkt på starten av 90-tallet og fulgt opp 15 år senere. Denne har jeg omtalt tidligere. Det provoserer meg faktisk enda at de kaller den for «Lavkarbo». Visste du om lavkarbo på tidlig 90 tall?

Pål Jåbekk kommenterer den nye studien på bloggen sin og på Fitnessbloggen, så du har sikkert fått den med deg. Jeg har også linket til den på facebook siden min og på twitter.  Mitt bidrag i denne sammenhengen er en artikkel som jeg synes du bør lese. Den handler slett ikke om kolesterol.  Jeg kobler problemstillingen opp mot psykologien og det Pål skriver om «Idioter i flokk» trekkes her ned på individnivå:

The Confirmation Bias: Why It’s Hard to Change Your Mind

People search for information that confirms their view of the world and ignore what doesn’t fit.

In an uncertain world, people love to be right because it helps us make sense of things. Indeed some psychologists think it’s akin to a basic drive.

One of the ways they strive to be correct is by looking for evidence that confirms they are correct, sometimes with depressing or comic results:

  • A woman hires a worker that turns out to be incompetent. She doesn’t notice that everyone else is doing his work for him because she is so impressed that he shows up every day, right on time.
  • A sports fan who believes his team is the best only seems to remember the matches they won and none of the embarrassing defeats to inferior opponents.
  • A man who loves the country life, but has to move to the city for a new job, ignores the flight-path he lives under and noisy-neighbours-from-hell and tells you how much he enjoys the farmer’s market and tending his window box.

We do it automatically, usually without realising. We do it partly because it’s easier to see where new pieces fit into the picture-puzzle we are working on, rather than imagining a new picture. It also helps shore up our vision of ourselves as accurate, right-thinking, consistent people who know what’s what.

Psychologists call it the confirmation bias and it creeps into all sorts of areas of our lives. Here are a few examples:

 1. Self-image

«Hey, you look great, have you done something different with your hair?»

Who doesn’t like a compliment? No one. It doesn’t even have to be sincerely delivered, I’ll take it. But what about…

«Hey, you’re a real slime-ball, you know that?»

Who likes insults? Well, we don’t exactly like them but—believe it or not—sometimes we seek them out if they confirm our view of ourselves.

In a study that examined this, people actually sought out information confirming their own view that they were—not exactly slime-balls—but lazy, or slow-witted or not very athletic (Swann et al., 1989).

And this isn’t some kind of self-hating thing; in this study even people with high self-esteem sought out information that confirmed their own negative self-views.

It seems we like to be right, even at a cost to our self-image.

2. Finance

A study of online stock market investors has looked at how they gathered information about a prospective stock (Park et al., 2010).

The researchers found the confirmation bias writ large. Investors mostly looked for information that confirmed their hunch about a particular stock. Those people who displayed the strongest confirmation bias were the most over-confident investors and consequently made the least money.

It seems we like to be right, even if it costs us money.

3. Politics

People see what they want to see in politics all the time.

The most ironic example is in satire. Often satire uses sarcasm to make its point: TV satirist Stephen Colbert frequently says the opposite of what he really thinks to make his point (amongst comedians I believe these are called ‘jokes’).

Except the irony is that one study has shown that people who don’t agree with Colbert don’t get that he’s being sarcastic, they think he really means it (LaMarre, 2009).

The beauty is that both liberals and conservatives get what they want: their viewpoints confirmed.

It seems we like to be right, even if it means not getting the joke.

Blame it on the bias

Over the years the confirmation bias has picked up the blame for all sorts of dodgy beliefs. Here are a few:

  • People are prejudiced (partly) because they only notice facts which fit with their preconceived notions about other nations or ethnicities.
  • People believe weird stuff about flying saucers, the JFK assassination, astrology, Egyptian pyramids and the moon landings because they only look for confirmation not dis-confirmation.
  • In the early nineteenth century doctors treated any old disease with blood-letting. Their patients sometimes got better so doctors—who conveniently ignored all the people who died—figured it must be doing something. In fact for many ailments some people will always get better on their own without any treatment at all.

Fight the bias

The way to fight the confirmation bias is simple to state but hard to put into practice.

You have to try and think up and test out alternative hypothesis. Sounds easy, but it’s not in our nature. It’s no fun thinking about why we might be misguided or have been misinformed. It takes a bit of effort.

It’s distasteful reading a book which challenges our political beliefs, or considering criticisms of our favourite film or, even, accepting how different people choose to live their lives.

Trying to be just a little bit more open is part of the challenge that the confirmation bias sets us. Can we entertain those doubts for just a little longer? Can we even let the facts sway us and perform that most fantastical of feats: changing our minds?

Sjokkfunn om lavkarbo?

Sjokkfunn om lavkarbo var gårsdagens forside i Dagbladet. Lavkarbo øker hjerterisikoen.
Rettersøl uttaler seg, og mener at resultatene av denne studien og tidligere studier viser at du skal være forsiktig med lavkarbo.

Den nye studien  er en doktorgradsstudie som viser at bare tre uker på ekstrem lavkarbo øker det dårlige kolesterolet med 40 %, og det gode kolesterolet økte med 11 %. De har tatt utgangspukt i » «ekstrem lavkarbo» som de kaller det, hvor dietten innebærer ca 4% karbohydrater eller ca 20 gram til dagen. Med andre ord en ketogen diett.
Resultatene er foreløbige, og studien har pågått kun i 3 uker, og studien er på 17 unge friske slanke jenter. Gjennomsnittlig vekttap var 2 kg på 3 uker. Etter en uke på normal diett gikk de imidlertid opp 1 kg igjen, fordi de igjen fyller opp glykogen og vannlagrene.
Retterstøl anbefaler kolesterolsenkende medisiner, og han henviser til egne studier som viser samme tendensen. Jeg savner kildehenvisning, og stiller meg spørrende til at Retterstøl bruker et grunnlag på 3 uker for å gi kostholdsanbefalinger.

Sofie Hexeberg kommenterer og sier at hun ikke er bekymret over funnene. Som hun sier, 3 uker er altfor kort tid til å si noe om matens innvirkning på kolesterolet.
Hun poengterer også at studier har vist bedringer i typiske risikomarkører sammenlignet med en lavkaloridiett.

På en fettrik kost får du over tid mer av de store luftige LDL partiklene, og disse kan ikke kobles til hjerte/kar sykdom på samme måte som små, tette LDL partikler.

Jeg stoler på Sofie. Jeg stoler på ny forskning, og jeg stoler på min egen kropp. Jeg vet at etter 4 år på lavkarbo og lange perioder med ketogen diett vet både jeg og legen min at kolesterolet mitt er fint! Jeg gleder meg forresten til neste uke. Da skal Kostreform for bedre helse arrangere foredrag med Anita Breivold: Hurra for kolesterolet!

Folk er forvirret. Hva skal man spise? Her ser du resultatet av hva vi har spist siden 60 tallet:

«På 60-tallet levde norske kvinner lengst av alle i hele verden. Nå har ni land gått forbi oss. – Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren.»
Ellen Viseth 6.3.13.
Les resten HER

minus 4 kg på 4 dager!

Har kjørt streng kost siden mandag og har fått en utrolig reaksjon! Absolutt verd store bivirkninger (i 1 døgn. Hodepine, ømme muskler og konstant vannlating)  Har gått ned 4 kg på 4 dager. Nå er jeg ca der jeg var i starten av sommeren. Inspirert av resultatene tok jeg meg en tøff tur i baneheia i dag 🙂

PS: JEg vet at jeg fokuserer mye på slanking for tida, men ikke glem alle de andre helsefordelene du oppnår ved hjelp av lavkarbokost!

 

God Helg 🙂

Missing: Dokumentasjon fra helsetilsynet

Lavkarbo : Sterkt Savnet: DOKUMENTASJON fra helsetilsynet

         Huff…..noen år siden

Helsedirektoratet har gått ut og advarer folk mot lavkarbo som en langvarig livsstil. Dette er skadelig påstod Anne Hafstad i fra Helsedirektoratet i media nylig: «Som et varig kosthold over tid , så er den vitenskapelige dokumentasjonen vi har i dag så overbevisende med tanke på at dette øker risikoen for hjerte og karsykdom»  (SE SAKEN HER

Jeg venter og venter. Hvor er dokumentasjonen fra Helsetilsynet?  Hvorfor er det tyst i media? Hvor er de kritiske spørsmålene? Og hvor er dere, dere fagkyndige som skal lede vei mot et sunnere kosthold for Norges befolkning? Hvor er deres motmæle til Helsetilsynet? Hvor er kravene fra folket om dokumentasjon?

Hafstad sine utsagn er også i strid med hva de selv tidligere har publisert. I følge Frode Jahren står det på side  230 i Helsedirektoratets kunnskaps oppsummerende rapport at:  «Tidlige bekymringer om at et lav- karbohydrat, energi redusert kosthold vil ha negative effekter på hjerte- og kar sykdommer, støttes ikke av nyere resultater» 
Det er veldig beklagelig når helsedirektoratet- – Som på en måte skal være hele det norske samfunnets mamma, knuser en livsstil. En livsstil som for mange av oss framstår som sunn ut i fra enkel logikk.  Hva kan være feil med mye grønnsaker. Bær, nøtter, kjøtt. Ikke sukker og stivelse. Hjemmelagd ren mat. naturlig fett. Mindre karbohydrater?

Så hva skjer når logikken ikke stemmer med hva vi blir fortalt? Det skaper forvirring og kaos, og mange blir usikre. I en slik situasjon kan det regnes som en ren forsvarsmekanisme å holde seg til kjent viten. «Skomaker…»også videre. Dessverre er det ikke samsvar mellom genene våre og samfunnet. Kroppene våre er programmert for å like søtt, for å hamstre og spare til dårlige tider. Kroppen er et verktøy som skal brukes, ikke bare hjernen og hender foran et tastatur. Det er en konflikt mellom kultur og natur, det er et arbitrært forhold mellom dem. Det betyr at de ikke er i samsvar med hverandre. Det er et skrikende behov for ny forskning på natur slik at broen til kultur kan bygges. Kulturen setter nemlig dette kriteriet. Alt skal dokumenteres vitenskapelig.

 

Vi som fronter et kosthold som er naturlig for oss som art gjør det fordi vi kjenner på kroppen at dette kostholdet er bra for oss. Vi har praksisen inne. Så hvis det er så farlig, hvor er dokumentasjonen? Jeg stoler på kroppen min. Men jeg avviser ikke relevant og god forskning. Jeg legger om kosten hvis dokumentasjonen er utvetydig. Kun da. Fordi prisen jeg betaler er høy. Du ser på bildet hva jeg går til. Overvekt og uhelse.

 

 

 

Sanseinntrykk endrer smaksopplevelsen

Denne digresjonen er nødhjelp til mine lavkalorivenner. Jeg er full av sympati, så her er et lite hint om hvordan du kan nyte maten din mer i den stakkarslige situasjonen du befinner deg i. For oss andre nytelsesdyr kan digresjonen kanskje forklare hvorfor et naturlig kosthold gir en ekstra lykkedimensjon i hverdagen.
Ny forskning viser nemlig at å se på bilder av kaloririke næringsmidler kan påvirke hvordan hjernen formidler smak. Dette fører til at man setter større pris på mat som er smaksnøytral. Deltakere i undersøkelsen syntes at smaksnøytrale stimuli smakte bedre når de i forkant hadde sett på bilder av høy kalori mat som bakverk, pizza og lignende, enn hvis de i forkant hadde sett bilder av lavkalorimat. Min hobbysubjektive tolkning forskningen vil si at du tar en titt i kokeboka før måltidet. Deilig høykalori retter som får munnen til å løpe i vann…  Og vips- sponplaten (Les: Knekkebrødet) ditt med magerost smaker straks bedre.
Er du av de som ikke har hobbykokk på cv’n kan du i middagsselskap lure gjestene dine med å vise de en «fantastisk oppskrift du dessverre nettopp fant, så du rakk ikke lage den, men NESTE gang..» og du får avkastning i form av at gjestene setter stor pris på maten din. Husk at det du serverer må være relativt smaksnøytralt. (Er du direkte klein på kjøkkenet..vel da garanterer jeg ingen seier) Du lurer kanskje på hva jeg regner som smaksnøytalt? Jeg vil si at pasta, ris og poteter hører hjemme i denne kategorien.Ris med kyllingfilet og en grønn salat kan lett bli kjedelige greier. Synes jeg da.
Hva viser forskningen?
Forskerne brukte hjerne teknologi for å identifisere tidligere ukjente typer hjernemekanismer som forekommer når man koser seg med mat. Smak er den primære faktoren for om man godtar eller avslår mat.  Denne studien antyder at andre sensoriske inntrykk kan gi hjernen avgjørende informasjon før man inntar mat.  En persons vurdering av maten før den inntas er en avgjørende fase, ikke bare for å ta ernæringsmessige valg , men vil også påvirke opplevelsen av å spise den.
Deltakerne i studien ble vist inntrykk av mat med varierende kaloriinnhold. Så ble de gitt en ukjent smak på tungen sin ved bruk av «electro- gustometry» Denne metoden innebærer å sende svak elektrisk strøm gjennom tungen for å skape en unik og spesiell metall smak.
Når deltakerne så på høykalori mat ga de tilbakemeldinger på at smaken var mer behagelig enn når det ble vist lavkalori inntrykk.  (smaken var identisk) Forskerne konkluderte altså med at å se sanseintrykk av mat påvirker hvordan smaksopplevelsen blir.
Kilder:

http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0032434
www.foodnavigator.co/content/view/print/620868