Det er like oppnåelig å gå ned i vekt som at helvete fryser til is. Kjenner du følelsen?

ned 10 kg livsstilsendring.jpg

Denne buksa har ikke passet på minst 3 år… (Beklager dårlig kvalitet på bildene)

 

I dag deler jeg det nyeste kapittelet i min livsstilsendringsreise. For det er jo slik at denne reisen ikke avsluttes. Det er jo det man håper på når man starter på noe som krever innsats og omveltninger. Man kan godt gjøre en knall innsats for en periode. Man ser for seg et mål og en happy ending. Det er litt som i eventyrene, ikke sant? Den kule prinsessen møter drømmeprinsen, prinsessen og prinsen redder hverandre (Det er jo 2016 tross alt) og de lever lykkelig sammen for evig og alltid. Men sånn er det jo ikke. Her er det bare å legge til side alle de romantiske illusjonene og konsentrere seg om nåtid og hverdagslykke. For det er det som er livet, som vi jo vet. En endringsprosess er mer en never ending story. Det er en reise som går i faser, som må jobbes med. Hvordan reisen går styres av beslutningene, bevisste og ubevisste som tas i løpet av hele dagen, hver dag. Hvis jeg skal gi deg et bilde på hva jeg mener, så se for deg en vektskål. Hvilken side av vekten vil du styrke i dag? Vektskålene blir aldri tomme på noen av sidene, men hvis det gikk skeis i går så er det lurt å fylle på den gode siden i dag, ikke sant?

før nå oppdatert.png

Start, 2009 og stabilisert på trivselsvekt 2012: – ca 30 kg

Min reise er som din, selv om jeg har holdt på evig lenge og kanskje har kommet lengre enn noen av dere, så har jeg en mer motstridig kropp enn de fleste. Heldigvis spiller vaner på lag med tiden. På godt og vondt styrkes de. Gode valg blir lettere å ta jo hyppigere de gjentas og kroppen blir friskere. Dere som har fulgt meg lenge vet at det er lenge siden jeg var i mål med vekta mi (Det var jo på denne storhetstiden i 2012 at jeg startet firmaet mitt og skulle forandre verden) Jeg holdt vekta stabil og levde om ikke eventyrlykkelig i ett par år, så var det enkelt å holde vekta og jeg var lett, energisk og happy. (Selv om det ikke ser sånn ut på bildet!!!)

 

Jeg er ikke helt sikker på når det startet å gå feil vei igjen, siden jeg er så utrolig god på å ljuge for meg selv. Når tøyet mitt begynner å bli for smått så legger jeg det ganske enkelt nederst i bunken og glemmer det helt bort, helt til det overhodet ikke passer mer og jeg sitter med en sjokkopplevelse. Dette vet jeg, men jeg faller for det hver gang. Men det er rundt 2 år siden.

Jeg har forsøkt det aller meste de siste 2 årene. Ketogen diett, kun kjøtt og fett, mye grønnsaker og lite kjøtt, eggfaste.. alt som virket før: INGENTING ga resultater! 

Linn, Vita Univers, Slankekurs, 2.jpglinn, Vita Univers, slankekurs.jpg

August 2015 

I januar startet jeg med prosjekt «Ned 5 kg». Det ble en kjip affære dessverre.

Jeg hadde stålkontroll på maten, skrev opp alt jeg spiste og var beinhard. Jeg gikk ned 1 kg, opp en kg, ned en kg opp en kg. Det var hardt. Ikke bare for meg personlig, men skammen med å skulle selge livsstilsendring og ikke klare å gå ned igjen til trivselsvekten selv, lå tykt utenpå meg. Det er jo en av de kjipe tingene med å være overvektig, ikke sant? Alle kan jo SE at man ikke mestrer, at man ikke har kontroll eller at kroppen ikke lystrer. At vilkestyrken får skylda må man rett og slett bare ikke tenke på en gang, fordi da blir man jo lynings forbanna! Når man tross alt har utvist STÅLKONTROLL i 2 måneder UTEN Å GÅ NED ET ENESTE GRAM!  Jeg gjorde alt innenfor min makt, innenfor tiden jeg hadde til rådighet. Jeg gjorde alt det riktige. Jeg brukte kunnskapen min. Denne kombinasjonen har jo alltid fungert tidligere. Det var nesten et lite hjerteinfarkt rett rundt svingen, av ren frustrasjon, fortvilelse og håpløshet.

Så ble jeg kjent med Mounir.

ned 10 kg 2.jpgned 10 kg 1.jpg
Denne dressbuksa har overhode ingen hold-in funksjon! 

 

Siden påske har jeg gått ned 10 kg! 

Selv en rådgiver kan trenge en rådgiver i blant. Det er fornuftig med ett sett friske øyne og innfallsvinkler når man er låst fast. Mounir er en hyggelig, snill og artig fyr. Han er kunnskapsrik og tidvis nesten  irriterende smart. Jeg ble jo selvsagt veldig nysgjerrig, fordi vi var jo enige om en del grunnleggende ting. Om hva som er et bra kosthold for eksempel. Jeg testet ut oppskriften han lagde for meg og det har funket! Og det over all forventning! Oppfølgingen har også vært langt over hva man kan forvente.  Jeg skal ikke si at det var veldig enkelt. Men det har vært spennende, utfordrende, helt overkommelig og givende. Jeg VILLE jo dette. De siste 2 årene har jeg som du forstår vært sulteforet på resultater. Nå går jeg sommeren energisk i møte, gleder meg til god mat, bading, ny bikini og en lettere kropp! Ikke minst er den gode mestringsfølelsen på plass igjen og det er jo lykke i seg selv, ikke sant? Kroppen min virker igjen!

hos indremedisineren

Jeg var hos indremedisiner på torsdag. Det var et gjensyn med mannen som seriøst satt startskuddet for min livsstilsendring. Året var 2005.  «Du må slanke deg». Sannsynligvis vil blodtrykket gå ned for hver kg. Det antar man. Det gjorde det ikke.

Jeg visste jo at jeg burde slanke meg, for all del. Han pratet om karbohydratrestriksjon, og selv om jeg hadde prøvd meg på South Beach dietten tidligere, visste jeg ikke så mye om hva det egentlig gikk i. Ny runde. Det løsnet. Mye er endret siden den gang, og mye har jeg lært. Ikke bare om meg selv og hvordan jeg fungerer, men også hvor viktig det er å være åpen for kunnskap. Denne holdningen tok jeg med meg ut av masterstudiet, men oversatte den ikke nødvendigvis til hverdagen min og helsesituasjonen min. Som så mange andre orket jeg ikke å forholde meg til all informasjonen som ble presset på meg, og den var jo til og med motstridende!

Sykkeltest, ultralyd- Full pakke. Etter åtte år med høyt trykk så han en antydning til fortykket årevegg, men det var likevel uvesentlig lite. Ingen endringer på hjertet, alt så bra ut. Selvsagt endte vi opp med å prate endel kosthold, og jeg var ærlig. Jeg sa at det skal mye til for å få meg til å forandre kosten. Jeg er generelt sett ikke villig til å gi opp alle fordelene jeg opplever med streng karbohydrat restriksjon, og slett ikke på bakgrunn av det offentliges anbefalinger. Fordi jeg føler meg bra. Jeg spiser meg symptomfri fra sukkeravhengighet og overspising. Tankekjør rundt mat og snop. Doktoren påpekte at selv om jeg føler meg frisk og bra, er ikke det noen garanti for at jeg ikke er, eller ikke blir syk. Og det er jeg fullstendig klar over. Likevel er det ikke et valg for meg. Samtalen dreide seg så over på hvordan man kan  forebygge hjerte/kar sykdommer. «Hm…jo, kolesterolet ditt er jo forsåvidt ok, men  det er jo også en måte å forebygge på..» Jeg avbrøt han. Toppløs, full av ledninger, svett etter sykling, rød i fleisen ropte jeg «Du får meg aldri på statiner!! Jeg er jo KVINNE! Tror jeg satt han litt ut. Nei, det var nok slett ikke et vakkert syn.

Jeg er mye friskere. Men likevel ikke helt frisk. Han kalte det «medikamentell resistens» eller noe lignende. Det betyr at medisinene ikke fungerer som de skal, og jeg skal på videre utredning. Samtidig har jeg selv funnet et alternativ. Men det er skummelt. Fordi jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil det ha noe for seg? Forskning mener det.

Hvordan kan man spise seg friskere?
Maten du spiser betyr mer for deg enn om du er tykk eller tynn, om du har energi nok eller ikke. Med ketogen kost fjerner du hormonet insulin. Dette påvirker de andre hormonene i kroppen din. Du spiser fortsatt mat, men kroppen er likevel i en form for faste fordi den tærer på eget fett, og bruker fett som energi.

Vil man bli friskere av ikke å spise?
Forsøk med faste viser at genutrykket endres etter to dager. Celler som har en nedarvet mulighet til å forsvare seg blir sterkere ved faste. Nye celler som for eksempel kreftceller blir svakere. Celler påvirket av miljøgifter vil bli svakere. Bisfenol A som finnes i hermetikk og annen matemballasje er eksempel på en slik miljøgift. En gift som oppfører seg som hormon. Samtidig florerer livsstilssykdommene. I fjor var trenden «Lekk tarm» i år er det cøliaki. Du kan lese at «påfallende mange tror at barna ikke tåler gluten og melk. I følge Aftenposten er det 35% av befolkningen som har denne oppfatningen, mens forskere tror det er mellom 3 og 4 %. En dramatisk forskjell.( – Det er ikke uvanlig at barn har smerter i mage, tarm, hudirritasjon eller atferdsendringer og at foreldre da setter det i sammenheng med inntak av mat. Spesielt de første to leveårene er det mange foreldre som tror at barnet kan ha en allergi, sier Geir Håland,)
Vår generasjon er den første hvor selv ikke skapelse av liv er skjermet fra påvirkning av miljøgifter (Jeg har henvist til den før: Dokumentaren «Underkastelsen»: DEL 1 og DEL 2 ) Eller er det sukker? For mye og for lett tilgang på mat? Evolusjonsteori antyder at kroppen er bedre rustet til å håndtere for lite mat enn for mye. Samfunnstendensene viser det samme. Kan man faste seg frisk? Dokumentaren «Sult som medisin» (NRK, Schrødingers Katt) antyder det.  Har du baller nok til å prøve deg på dette da, Linn?  Det modnes litt først kjenner jeg..

PS: «Sult som medisin» tar opp faste i forbindelse med kreft ca 40 minutt inn i filmen. Noe av det de kommer inn på er at medisinene virker bedre, formen er bedre og  bivirkningene mindre.