lei av å støvtørke joggeskoene… Nå: ACTION!

Puuh, forrige tirsdag fant jeg fram treningsskoene igjen fra innerst i skapet hvor de har vært godt gjemt i altfor mange måneder. Formen var som forventet, men jeg var lykkelig likevel. ENDELIG fikk jeg gjennomført det! Full score på mestringsfølelse! Jeg avsluttet med årets første bad i baneheia. Fullstendig overkokt som jeg var, mistet jeg helt pusten. Men lykkelig, det var jeg.

Jeg er helt avhengig av digg musikk hvis jeg skal løpe og kjente at jeg fortsatt var lei fra forrige runde. Den vanlige rundløypa like så, så på torsdagen utforsket jeg andre deler av Baneheia. Jeg tok en kortere runde, men kompenserte med å ta utfall i nedoverbakke. Himmel! Det står dårlig til med rumpemusklene gitt. Det var knalltungt, ikke følte jeg at jeg gjorde dem så grundig som jeg burde heller. På lørdagen hadde jeg store problemer med å sette meg, he he. I dag var tredje økten, så jeg er veldig fornøyd. So far, so good! Jeg merker fordøyelsen har endret seg til det bedre, den har vært litt humørsyk de siste ukene. forbrenningen fungerer også bedre, fordi jeg klarer å bli mett på mindre mat, og jeg tåler mer karbohydrater uten å skli ut av balansen. Med alle disse fordelene er det utrolig at jeg har klart å la være å trene på så lenge, ikke sant? Og på toppen av alt er det jo endorfinene da.. (Les tidligere innlegg om endorfiner her) Lykkehormonene som frigjøres etter ca en halvtimes bevegelse. (Nå finnes det jo andre måter å få endorfiner på da, som også er helt okei…. Og i tillegg har du selvsagt sjokolade. Alle sjokoholikere vet at lykke kan kjøpes, men den er mye mer kortvarig enn med sengekos eller jogging, og gir som regel mer dårlig samvittighet også.

Ettersom jeg ikke er på trivselvekten min akkurat i disse dager har dagens ettermiddagsaktivitet et snev av ironi over seg. Jeg har nemlig blitt tatt bilder av. Jeg skal få ny nettside! Og det er snart! Her er et litt morsomt bilde av skifterommet min..

Dessert bom!

Ungene og jeg skulle lage en godsak av en dessert i dag som jeg skulle anbefale på bloggen nå i kveld. Det gikk litt raskt i svingene, men jeg tenkte at det går jo rett og slett ikke an å trå feil med denne superenkle oppskriften. Autopiloten stod på max. Minstemann fikk blande mascarponekrem, fløte ost og vaniljepulver. Nam, så godt det var. Eldstegutten rørte forsiktig i de frosne bærene som stod på konfyren og han la gelantin i bløt. Stålkontroll. (I den grad det er mulig på en 2 meter lang kjøkkenbenk med 2 unger som holder på med forskjellige ting, og en konfyr i sving)
Alt smakte godt, søtt nok, og en passende form ble trukket fram fra innerst og øverst i skapet for anledningen.
Godt fornød med oss selv, rydd opp 1-2-3 og ut i sola, gledet oss til dessert. Særlig mor. Og minstemann. Eldstegutten er som regel fornøyd nok med å lage.
Synes du den ser god ut?

Nei. Det var den ikke.
Konsistensen var hæslig. Ved en gjennomgang av metoden var det særlig to ting som kræsjet:
Bærene var ikke tint, så de ble hevet i en gryte. Jeg kom på at ungene garantert ikke vil se hele bær i geleen, så jeg dro fram stavmikseren. Jeg jevnet til og med ut skummet, fordi skum i gele er uappetittelig. Man må jo bare le. Det ble en jevn og fin guffe, jeg ante fred og ingen fare.

Mascarponekremen likeså. Fantastisk konsistens. Lett og luftig. Jeg kom på litt for seint at fløten skulle jo varmes, den skulle ikke røres i osten. Redningsaksjon igangsatt. Porsjonen ble doblet, osten ble blandet i osteblandingen og fløten ble varmet og blandet med gelantin. Det går sikkert helt fint.

Nope.

Smaken på desserten ble namnam, perfekt søtet med en blanding av tagatesse, sukrin+ og sukrin gold. Konsistensen var hæslig. I det jeg undrende satt med min første skje med gummiaktig geleklump med en kornete ostegreie som på ingen måte var lett og luftig gikk det opp et lys.
SILE geleen. Det gjorde jeg ikke.  Det verste var at jeg var innom tanken. Det var bare så mye mer fristende med ett sekund mindre jobb, og greip fatt i stavmikseren. Søren altså. (Med mindre gelantin hadde jeg nå hatt et nydelig skogsbær syltetøy…)

Nå sitter jeg å tenker «hvis bare» sukk.

Hvis bare jeg hadde pisket mascarponen luftig og vendt inn stivpiskede eggehviter, så hadde jeg jo fått en fantastisk dessert. Deilig som topping til friske bær med litt bærcoulis (uten sukker selvsagt) til. En fantastisk 17.mai dessert. Ja ja. Min enkle mascarponekrem oppskrift er god den ihvertfall 🙂

– Eller hvis bare jeg hadde lagd en vanlig panna cotta…Ungene hadde elsket det. Godt det er noen dager til 17.mai ennå. Så rekker jeg å bestemme meg for hva jeg skal lage 😉

Bærcoulis er enkelt å lage! På norsk kan du kalle det for råasaus.
Ta bærtypen du vil ha, (bringebær er mest vanlig) ta gjerne i en sprut lime, og søtningsmiddel. Blend, sil, smakstest og ferdig. Hvis bærene du skal bruke ikke er så søte kan du ha den litt ekstra søt, og vende ønsket mengde bær i den. Det er også vanlig (og fantastisk godt) med bærcoulis til pannacotta, så da har jeg ihvertfall en ting i boks til dagen. Bærcoulis med et eller annet til.

Oppskrift på Panna Cotta:  (Fra Lavkarbo gjort enkelt)

 
til 6 porsjoner trengs :
5 plater gelatin
7 1/2  dl fløte
2-3 ss tagatesse eller sukrin
1 vaniljestang
Bløt opp gelatinen i kaldt vann. Kutt opp vaniljestangen og skrap ut frøene.
Varm  forsiktig opp fløte, tagatesse, vaniljestangen og frøene fra den.  La det komme opp til kokepunktet, men pass på at det ikke koker.
Ta pannen fra varmen, fjern vaniljestangen og  rør inn  den oppbløtte gelatinen (press ut vannet av den først). Hell blandingen i porsjonsformer og sett i kjøleskapet for at det kan stivne.
Nå er autopiloten skrudd av, og den skal ikke røres før etter 17.mai.
PS: Panna cotta kan lages dagen før, det samme kan coulis. La bærene marinere seg i coulis over natten. Vil du lage mascarponekrem tar det ikke så lang tid. Den bør ikke stå over natten.  Ønsker dere alle en strålende feiring! 

På messe

Jeg er jo et matvrak. Bildene bærer preg av dette… Jeg glemte å ta «stemningsbilde» av alle deltagerne på messen jo! Det var nemlig masse folk til stede. Vi stod med stand på vei inn, så alle gikk forbi oss. Gjett om vi var fornøyd med det eller! Vi ga ut smaksprøver og pratet og pratet og pratet. Kl 16.30 da jeg skulle sette meg inn i bilen kom jeg på at jeg faktisk hadde stått oppe i ett siden kl 9.30. Godt fornøyd med det!

Marianne er i tillegg til å være et svært engasjert styremedlem også en dyktig refleksolog og ernæringsterapeut:

Nesten alle i styret deltok, men det var såpass travelt at vi faktisk ikke fikk tatt et bilde av oss alle sammen. Alle jobbet og stod på. En strålende innsats, og jeg tror alle koste seg! Vi fikk til og med solgt noen bøker 😉

Messen var full av glade folk. De kom ut med handlepose etter handlepose, og mange var der i flere timer så det ut til. Ikke så rart, det var et lite eldorado av spesialprodukter i tillegg til spennende foredrag, holdt av blant annet den fantastiske Anita Breivold. Det er ingen hemmelighet at jeg digger Anita. Hun er utrolig kunnskapsrik, og hun har en veldig god formidlingsevne. Hun kan gjøre de vanskeligste ting lett forståelige, så trenger du en foredragsholder innen ernæring er dette damen for deg! Her er vi:

mmmm, kake og brød med syltetøy eller eggesalat. He, he. Litt morsomt med den eggesalaten.. Den falt i smak hos alle så det ut til. Og jeg ble spurt hva som var i. Jeg ramset opp jeg…. først da jeg kom hjem og skulle spise kom jeg på at jeg hadde glemt å oppgi en ganske vesentlig ingrediens. Typisk meg! (Jeg hadde tatt en oppskrift fra nettkurset mitt, som jeg har komponert selv) Det hadde vært naturlig å fått spørsmålet : ja, men det er vel noe mer i? Men neida. Folk er vel for høflige rett og slett? Oppskriften kommer på bloggen i nær framtid, så følg med!
Jeg har fått litt hjelp av Marianne, min svigerinne den siste tiden. Hun hjalp også til og rekrutterte de fleste deltagerne til konkurransen min. Jeg stod for det meste med maten. (Hm. Rart det der.. mat og meg..) Jeg er veldig heldig! Se på det fine skiltet hun tar tegnet til meg:
 Konkurransen min…
Navn og epost i trommelen, og de deltok i trekningen om et gratis kurs…
Og vinneren er……. HEMMELIG FRAM TIL ONSDAG!! ( Om ikke du klarer å lese lappen da)
Også for oss som styrer unna sukker var det mange gode produkter å få kjøpt. Flere hadde smaksprøver:
 Krabbekjøttet til Reinhardtsen var fantastisk!
Gratis pølser til alle fra Coop uten melk, både wiener og grill fikk jeg med meg i posen hjem, sammen med sesammel som jeg kjøpte meg. Andre produkter man kunne kjøpe var  syltetøy og sjokoladepålegg søtet med tagatose, Stevia med vaniljesukker, kakemixer fra Funksjonell Mat (blant annet den vi hadde smaksprøver på) osv osv!  Her ser du bilder av noen av produktene jeg synes var spennende:
Ekte lavkarboknekkebrød blir snart i salg på Rema 1000!
Har hørt disse er gode!
   Fin størrelse på denne boksen! Hvis du synes JBK har ettersmak kan du prøve denne som fortykningsmiddel i stedet. Helt naturlig. Sjekk ut www.utengluten.no 
Ingen kommentar! (Heldigvis ikke min greie)
Kokosnøttkrem og olje..

Jeg gleder meg allerede til neste år!

klar for MATGLEDE messe!

Endringer i kursboken som jeg skal ha med på messen i dag, med ny forside og ny pris ..Et kupp 😉 )…. Her er jeg midt i «produksjon»i går kveld 🙂

Og jeg må huske å ta med eggesalaten med min hemmelige twist…. DEN er god den. NAM… (Ikke helt ferdig her..)

…Det blir visst litt å bære på….PC skal også med!!

Men nå er jeg klar!- Gleder meg masse 🙂 Bare en kjapp kopp kaffe først…. Ha en strålende lørdag!

Smoothie – sunn smaksvinner

Jeg er veldig fornøyd, endelig har jeg funnet en smoothie kombinasjon som ungene elsker og som gjør samvittigheten min ekstatisk. Jeg prøver å begrense inntaket av korn og meieriprodukter sakte, men sikkert. Både ungene og jeg har mer og mindre diffuse hudplager,  Men å skulle være uten meieriprodukter- Det  er TUNGT, så jeg prøver å redusere i første omgang.I uken som var kunne du lese om atopisk eksem på nettet (HER) , og du kunne lese Pål Jåbekk sine tips for å bedre eksem:Om bare hudleger og de som er rammet hadde visst hvor mye kosthold spiller inn på slike hudlidelser ville problemet vært så utrolig mye mindre. Ved alle slike lidelser anbefaler jeg at man prøver et paleolittisk kosthold med tilskudd av D-vitamin og omega-3.
Det kan også være fornuftig å holde seg unna meieriprodukter (særlig melkeproteinet kasein) Les mer HER

Det første jeg har gjort er å supplere vanlig melk med nøttemelk. Ungene elsker mandelmelk i smoothien! – Og tjukkmelk fra Røros Meieriet. Dette er råmelk som mange er tilhengere av, og som de mener at er sunnere og mer full av næringsstoffer enn pasteurisert melk. Dette kan du ta stilling til selv, Er du usikker kan du bruke gresk eller tyrkisk yoghurt i stedet.

Mandelmelk er utrolig enkelt å lage! Jeg bløtlegger ønsket mengde mandler over natta. Heller av bløtevannet, skyller mandlene og tar dem i blenderen. Så tar jeg på vann så det dekker mandlene med ca 2 cm.(Sper mer vann i, hvis jeg ønsker en tynnere melk etterhvert) Dette kjører jeg til mandlene er finmalte, så siler jeg av massen. Vips så er mandelmelken klar. Mandelmassen kan du bruke i brød eller andre ting du baker. (Jeg brukte den til å lage cookies med i dag. Jeg har nemlig en aldri så liten besettelse med cookies. De blir aldri perfekte, og sta som jeg er, er dette vanskelig å akseptere. Disse ble gode på smak, myke, sprøere i kjøleskapet, men ikke seige nok. Men jeg gir meg ikke!!)

Smoothies er UMULIG å ikke lage på slump. Smak deg fram til hva som kicker dine smaksløker:

Bær (ca 2 store never?) På bildet er det brukt en blanding av usøtet jordbær og blåbær
mandelmelk (ca 2 dl?)
tjukkmelk (1 dl?)
litt søtstoff (Tagatesse fra Helsekost)
2 eggeplommer

Med dennne smoothien får ungene i seg antioksidanter og vitaminer i bær, sunt fett fra melkefett og eggeplommene, samt protein fra tjukkmelka. Vitamin D, A og E får du gjennom mandlene.Selv er jeg forsiktig med bær til hverdags, men ungene tåler det fint 🙂
Ha en strålende uke! Gi meg gjerne en kommentar om du tester ut smoothien, både i forhold til smak og om den ga deg energi eller ikke  🙂

hos indremedisineren

Jeg var hos indremedisiner på torsdag. Det var et gjensyn med mannen som seriøst satt startskuddet for min livsstilsendring. Året var 2005.  «Du må slanke deg». Sannsynligvis vil blodtrykket gå ned for hver kg. Det antar man. Det gjorde det ikke.

Jeg visste jo at jeg burde slanke meg, for all del. Han pratet om karbohydratrestriksjon, og selv om jeg hadde prøvd meg på South Beach dietten tidligere, visste jeg ikke så mye om hva det egentlig gikk i. Ny runde. Det løsnet. Mye er endret siden den gang, og mye har jeg lært. Ikke bare om meg selv og hvordan jeg fungerer, men også hvor viktig det er å være åpen for kunnskap. Denne holdningen tok jeg med meg ut av masterstudiet, men oversatte den ikke nødvendigvis til hverdagen min og helsesituasjonen min. Som så mange andre orket jeg ikke å forholde meg til all informasjonen som ble presset på meg, og den var jo til og med motstridende!

Sykkeltest, ultralyd- Full pakke. Etter åtte år med høyt trykk så han en antydning til fortykket årevegg, men det var likevel uvesentlig lite. Ingen endringer på hjertet, alt så bra ut. Selvsagt endte vi opp med å prate endel kosthold, og jeg var ærlig. Jeg sa at det skal mye til for å få meg til å forandre kosten. Jeg er generelt sett ikke villig til å gi opp alle fordelene jeg opplever med streng karbohydrat restriksjon, og slett ikke på bakgrunn av det offentliges anbefalinger. Fordi jeg føler meg bra. Jeg spiser meg symptomfri fra sukkeravhengighet og overspising. Tankekjør rundt mat og snop. Doktoren påpekte at selv om jeg føler meg frisk og bra, er ikke det noen garanti for at jeg ikke er, eller ikke blir syk. Og det er jeg fullstendig klar over. Likevel er det ikke et valg for meg. Samtalen dreide seg så over på hvordan man kan  forebygge hjerte/kar sykdommer. «Hm…jo, kolesterolet ditt er jo forsåvidt ok, men  det er jo også en måte å forebygge på..» Jeg avbrøt han. Toppløs, full av ledninger, svett etter sykling, rød i fleisen ropte jeg «Du får meg aldri på statiner!! Jeg er jo KVINNE! Tror jeg satt han litt ut. Nei, det var nok slett ikke et vakkert syn.

Jeg er mye friskere. Men likevel ikke helt frisk. Han kalte det «medikamentell resistens» eller noe lignende. Det betyr at medisinene ikke fungerer som de skal, og jeg skal på videre utredning. Samtidig har jeg selv funnet et alternativ. Men det er skummelt. Fordi jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil det ha noe for seg? Forskning mener det.

Hvordan kan man spise seg friskere?
Maten du spiser betyr mer for deg enn om du er tykk eller tynn, om du har energi nok eller ikke. Med ketogen kost fjerner du hormonet insulin. Dette påvirker de andre hormonene i kroppen din. Du spiser fortsatt mat, men kroppen er likevel i en form for faste fordi den tærer på eget fett, og bruker fett som energi.

Vil man bli friskere av ikke å spise?
Forsøk med faste viser at genutrykket endres etter to dager. Celler som har en nedarvet mulighet til å forsvare seg blir sterkere ved faste. Nye celler som for eksempel kreftceller blir svakere. Celler påvirket av miljøgifter vil bli svakere. Bisfenol A som finnes i hermetikk og annen matemballasje er eksempel på en slik miljøgift. En gift som oppfører seg som hormon. Samtidig florerer livsstilssykdommene. I fjor var trenden «Lekk tarm» i år er det cøliaki. Du kan lese at «påfallende mange tror at barna ikke tåler gluten og melk. I følge Aftenposten er det 35% av befolkningen som har denne oppfatningen, mens forskere tror det er mellom 3 og 4 %. En dramatisk forskjell.( – Det er ikke uvanlig at barn har smerter i mage, tarm, hudirritasjon eller atferdsendringer og at foreldre da setter det i sammenheng med inntak av mat. Spesielt de første to leveårene er det mange foreldre som tror at barnet kan ha en allergi, sier Geir Håland,)
Vår generasjon er den første hvor selv ikke skapelse av liv er skjermet fra påvirkning av miljøgifter (Jeg har henvist til den før: Dokumentaren «Underkastelsen»: DEL 1 og DEL 2 ) Eller er det sukker? For mye og for lett tilgang på mat? Evolusjonsteori antyder at kroppen er bedre rustet til å håndtere for lite mat enn for mye. Samfunnstendensene viser det samme. Kan man faste seg frisk? Dokumentaren «Sult som medisin» (NRK, Schrødingers Katt) antyder det.  Har du baller nok til å prøve deg på dette da, Linn?  Det modnes litt først kjenner jeg..

PS: «Sult som medisin» tar opp faste i forbindelse med kreft ca 40 minutt inn i filmen. Noe av det de kommer inn på er at medisinene virker bedre, formen er bedre og  bivirkningene mindre.

Søppelmat!

I dag fikk jeg en følelse av at noen oppfatter meg som en ekstremist. «Søppelmat- Liksom?» Det er noe forkastelig over å kalle mat søppel, ikke sant?

Jeg oppfatter ikke meg selv som en kostholdsekstremist. Jeg lever også med den oppfatningen at de fleste rundt oss i dag er opptatt av helse og mat, og hvilken mat som fremmer helse. Vi bombarderes av informasjon gjennom media og reklame. Jeg har også notert meg at det pågår en intensiv kampanje om de nye «sunne» produktene til Vita Hjertego’, blant annet denne fløteerstatningen. Frustrerende!
Men jeg ser som sagt ikke på meg selv som en ekstremist. Da hadde jeg jo ikke spist sjokolade eller hveteboller i påsken. Og ungene mine spiser ikke kun sunn og næringsrik mat. Her er det store rom for forbedringer, og de skal tas tak i nå i løpet av våren. Men jeg har ikke tenkt å legge meg på en fanatisk linje her heller.

Grunnen til at jeg måtte stille meg spørsmålet var at minste gutten min gikk rundt å bar på en pakke nudler. Jeg var ettergivende i et svakt øyeblikk på butikken i påska, og fikk junkfooden inn i hus. Å la han dra på denne, med løfte om å kunne spise hos mormor til kveldmat, var eneste måten å få han ut av huset på for at elstemann skulle rekke skolen, så da ble det sånn.
En lærer på et annet trinn kommenterte nudelpakken. «Oi, så godt da!» Jeg var jo lett flau over at han drasset rundt på fæligheten og sa unnskyldende/smilende til læreren: «Vi kaller det for søppelmat» UPS. Dama så ut som jeg hadde gitt henne en skikkelig ørefik. Fra å ha vært småflau ble jeg nå sjokkert over reaksjonen hennes, og riktig pinlig berørt. Spørsmålet stod mot meg med røde selvlysende blinkende bokstaver «Er jeg en EKSTREMIST????» Jeg trakk jeg meg tilbake, forundret. Dette måtte testes ut mer. En fresh mor i barnehagen. Da mor så produktet  sa hun noe om raske løsninger av og til.  Jeg forklarte episoden og avventet reaksjonen. Mor smilte, men trakk på øyenbrynet. Min oppfatning var at hun nok synes det var et upassende begrep, men reaksjonen var helt klart mildere enn på skolen. «Søppelmat- Liksom?»

«Mr Lee» består av hvetemel, palmeolje, hevemidler og kryddermix.

Kanskje språkbruken min får meg til å framstå som en ekstremist. Junkfood er helt innarbeidet og et legitimt begrep. Er det fordi det er oversatt til norsk at det kommer litt nærmere og tettere innpå, eller er det fordi jeg kategoriserte «feil» mat som søppel? Det er noe forkastelig over å kalle mat søppel, ikke sant? Det er sånn vi er oppdratt. Mat skal ikke kastes og man skal være glad for at vi kan spise oss mette. Men omgivelsene, kulturen og økonomien- altså verden rundt oss, er endret. Matindustrien har eksplodert, det samme har livsstilsykdommer.  Begrepene må endres for å tilpasses det nye verdensbildet. Det finnes søppelmat! Mat som ikke gjør annet for kroppen enn at du overlever og kanskje, men ikke nødvendigvis gjør deg  mett, men ikke gir deg næringsstoffer. Det er min definisjon.

Det bør ikke lengre være lovpålagt å spise opp maten sin på tallerkenen. Denne loven er direkte helseskadelig, og presser du denne på barna dine så setter du de på motorveien til fedme, fordi de ikke selv får lov å kjenne sine begrensninger. Vi lever i et overflodssamfunn hvor fedme er et problem. Ikke sult. For å få kontroll over fedmen må vi ha klare oppfatninger av hva som er sunn mat, hva gir næring og hva er søppelmat. Hvis disse oppfatningene gjør meg til en ekstremist, so be it. Da er jeg stolt av det!

PS: har du signert underskriftskampanjen mot MATJUKS?  Snart 500 deltagere!

Lassevis med sjokolade halv pris!

Jeg har i mitt stille sinn gruet meg litt.
Jeg kan bare tenke meg en ting jeg hater mer enn sjokolade på halv pris. Det er julestemningssjokolade reklamer. Eller forresten, jeg vet faktisk ikke hvilken av disse som står høyest på hatlisten min. (Kremt, positiv vinkling, hvor ble du av??) Akkurat nå er det halv pris som går av med seieren.

Heldigvis er jeg tilbake i form. Jeg gruet meg likevel litt, fordi det er større fare for tilbakefall når ketosen er fersk. Jeg lå jo litt etter planen, men etter forrige blogginnlegg har alt gått på skinner. Heldigvis!!
Ikke litt fristet ble jeg engang, da jeg så disse vognene. Og flere til.  Bare glad 🙂 Thank god, I’m back on track!!!!!!!!!!

Har du forresten lagt merke til tabellen jeg har lagt ut på høyre side her? Der kan du se hva slags kurs jeg kjører i April. Jeg er veldig fornøyd nå med kurset «Bedre Helse»og jeg er  glad for at jeg har pirket og endret, pirket og endret, og endret igjen, helt siden jeg startet opp. » Matglede» blir en «liten» dessert som jeg gleder meg til å presentere snart. Jeg kommer til å legge ut en oppskrift eller to i forbindelse med lanseringen. Følg med, følg med 🙂
Har du fortsatt leselyst å gå på anbefaler jeg dette blogginnlegget av Pål Jåbekk: Helse
Han og mange andre blir å treffe på årets happening i Stavanger, Fagdag og landsmøte med Kostreform for bedre Helse. Så er du i nærheten av Sola, ikke nøl med å ta turen, det blir mange spennende, lærerike og nyttige  foredrag. Ses vi? 🙂

Alt gikk så bra..

Alt gikk etter planen. I går og i dag. Fram til i kveld. Plutselig dukket det opp en favorittsjokolade som lå å gliste mot meg.
Skitur og leking i snø hele dagen har vært stor stas. Det var ingen som helst problem å styre unna hverken kakao eller medbrakt søppelmat til fellesskapet. Etterpå ble jeg bortskjemt med å få servert deilig middag, oksefilet med blomkålmos, grønnsaker og salat. Jeg spiste godt kan du si. Jeg kjente de skumle tankene, men klarte å legge det vekk, og tenkte at jeg skal kose meg med chai te i kveld, dette er et utmerket sjokolade substitutt for meg, selv når jeg er på sukkerkjøret.

Når ungene var i seng i kveld fant jeg den. Da jeg skulle finne fram teen min. POFF, borte før jeg fikk sukk for meg gitt. Nye 150 (147 faktisk) gram sukker er i omløp. Crap! (Like mye sukker som i 1,5 ltr appelsinjuice.) Totalt sukkerinntak ligger likevel godt under 200gram, og er langt innenfor hva som regnes som normalt på et vanlig norsk kosthold. Da kan man lett få i seg opp i mot 300. 300 gram sukker pr dag, visualiser det du! Det er 150 sukkerbiter. Eller 300gram sjokolade.

Du synes kanskje jeg ikke virker særlig viljesterk. Eller særlig frisk. Kanskje tenker du «hvordan kan denne dama gi andre kostholdsråd??» Hadde jeg ikke visst veien ut av dette helvete ville jeg vært enig. Men jeg ser annerledes på det. Jeg tenker at jeg har en unik innsikt i problemet, og jeg kjenner alle følelsene vi kan få i en slik situasjon. Jeg har løsningen på problemet, jeg har egen erfaring og innsikt. Hadde jeg ikke fått tilbakefall ville jeg vært en dårligere coach. Fordi man glemmer så lett, enten man vil eller ikke. Etter mange uker i ketose har alle oppstartsutfordringene dampet vekk som dugg for solen. Man husker dem, men det er ikke det samme som å kjenne dem på kroppen. Etter en liten stund elsker man biffen og bryr seg ikke om sjokolade i det hele tatt. Jeg vet det. Og jeg gleder meg til å få det slik igjen, tenker jeg mens jeg må erkjenne dagens nederlag.
En annen trøst er at selve utskeielsene har endret form. Mengdene med søppelmat er helt annerledes nå, omfanget er veldig mye mindre. Før spiste jeg også gjerne mye mat i tillegg. Og det kunne ta ukesvis å komme igang igjen. Det er godt jeg er sta! Nå har jeg hatt en kveld med tilbakefall. Nå vet jeg de enkleste metodene for å komme i gang igjen.  Nå jeg er klar. Klar til å bli symptomfri, til å få overskudd og til å føle meg vel igjen  i skinn og sinn 🙂 Jeg gleder jeg meg til å bli «meg selv» igjen. Siste feriedag er i morgen, og selv om jeg gjerne skulle vært i ketose når jeg kommer på kontoret på tirsdag, er det til hjelp med hverdag og rutiner også.  – Og jeg kan fortsatt rekke det. Men, viktigst av alt er at jeg er klar 🙂

En gang sukkerjunkie…

Dette innlegget ble skrevet i går, og handler om hvordan påsken på sukkerkjøret har vært.  I kveld legger jeg ut en statusoppdatering. Søndagskvelden -Går alt etter planen?

                               Formen har ikke vært helt forenelig med resten av husholdningen kan du si….

Trøtt. Ekstremt trøtt har jeg vært. Jeg gikk inn i påska med å gjøre den aller største feilen. Det viktigste momentet å ta tak i først. Planlegging. Jeg har kunnskapen, men den må omsettes til handling også for meg, for at kosten skal fungere. Spesielt i sårbare perioder som påske, sjokoladens høytid. Overalt har jeg sugd til meg (men prøvd å ignorere) tilbudene om 3 for 2 på store sjokoladeplater, billig smågodt (les: ren gift) billig potetgull og ditt og datt. Billig søppel.  Jeg kjøpte inn ingredienser for å lage sunt snop, og jeg holdt meg unna tilbudene. Kjøleskapet ble fylt opp av riktig mat. Uka før påske, mandag og tirsdag.

Etter jobb og to dager med for lite mat gikk jeg på en smell på tirsdag og har vært på sukkerkjøret siden. På tirsdag kjøpte jeg kvikk lunsj «til ungene» som vi skulle ha med på skitur på onsdag. Jeg skulle ha med lavkarbo snop til meg selv. Ungene traff aldri den Kvikk lunsjen. Lavkarbosnop ble ikke lagd. Ingrediensene ligger fortsatt ubrukte i skuffen. Maten i kjøleskapet ligger der mer eller mindre ubrukt. Lammelåret er hverken kokt eller stekt, noen egg har blitt brukt i en omelett, men både blomkål og squash ligger der like hel. Kjøleskapet fortsatt fullt av ferske nydelige råvarer, for jeg er ikke sulten.

Etter en hektisk jobbperiode og søvnunderskudd var det altså slik jeg endte opp med å gå inn i påsken. Planen om å kose meg med ungene på dagtid, jobbe på kvelden, ble erstattet av å kose meg med ungene  på dagtid til å se på tv på kvelden. Slappe av og hente meg inn igjen. Påskekrim, og matprogram på travel. Kos!  Det gikk ikke sånn heller. Etter å ha kost meg med ungene på dagen, spist sporadisk søppelmat, så har jeg sovet foran tv’en på kvelden. Hele kvelden. Flott.

Jeg har ikke hatt spiseorgier hvor jeg spiser til jeg spyr, men jeg har vært en slave av sjokolade og svingende blodsukker. Og sinnsykttrøtt. Jeg blir ikke sulten når jeg spiser sjokolade. Sukkeret dreper alt av signaler om sulten og mett, og det eneste jeg merker er at jeg må «HA NOE» Du må ikke tro at det er en feit biff med bearnaise som frister da. En salat hadde smakt. – Og kanskje en DESSERT???

I går gjorde jeg et halvhjerta forsøk på å komme meg tilbake i system. Jeg visste jeg ikke var klar, men jeg vet at det hjelper å starte dagen med rett frokost. Svinekoteletter. Det var skikkelig godt.. Jeg hadde ikke tatt høyde for en riktig lunsj, og røyk på ett par hjemmelagde rosinboller. Åh, det var digg. To timer etterpå spiste jeg sjokolade. Middagen besto av burger med brød og pommesfrites på cafe med noen av mine beste venninnner. Det var en ganske rar opplevelse å bestille mat uten å komme med en eneste endring i retten. Jeg  spiste ikke alt brødet, men nesten. Et glass rødvin. Og masse vann! Det hele var veldig kos. Desserten var sjokolade (smil) foran tv’en, før jeg sovnet etter en halv time.
Det er veldig veldig slitsomt å være så trøtt! Jeg er glad for at buksene passer ennå, fordi man binder 1-2 kg vann med en gang man spiser sukker. Den største fysiske endringen (ihvertfall for meg selv) etter 4 dager med sukker er at bh’en knapt passer.  Mantraet mitt i alle år har vært «Ja, ja, puppene stikker ihvertfall lengre ut enn magen» Dette mantraet var ubrukelig etter 2 runder med svangerskap og amming. Nå bruker jeg det for alt det er verd, fram til jeg er i «hakk» igjen.

Nå er det lørdag, jeg har ungefri ett par timer til etter at de sov hos besteforeldrene i går. Jeg har sovet lenge,håper jeg er uthvilt, og nå blogger jeg. Jeg vil i ketose igjen før arbeidsuka starter.  Jeg får ikke så mange overgangsplager mer, men det er slitsomt å slippe vann, (altså – løpe å tisse i ett sett når man er på kontoret.) MEN- Er jeg klar?
Nei. Sånn det er nå, så er jeg egentlig ikke det. Jeg har lyst å kose meg. Jeg synes synd på meg selv bare med tanken på at jeg ikke skal få spise sjokolade.  Altfor mange tanker handler om «Hva har jeg lyst på, hvor mye og når- Hvor er nærmeste utsalg??»

Jeg planlegger derfor en myk overgang. Jeg har laget to strategier som jeg deler på kurset «Bedre Helse»  basert på min lange erfaring som sukkerjunkie for å komme seg ut av denne rytmen. Nå er det er på tide å ta i bruk den ene, som er best å gå for når man er hardest rammet, og man egentlig ikke ønsker å bli symptomfri.
Ønsk meg gjerne lykke til 🙂

Ikke fråtsa, men en seriøs utskeielse!

Periodiske utskeielser. Det er kanskje dette som er min rytme? Er det egentlig et mål å ikke ha disse utskeielsene? Hvor skadelige er de egentlig for kroppen? Psyken?
Vel. Det er ihvertfall ikke sunt. Men, kan man dra litt lærdom ut av skaden er det ihvertfall ikke helt forgjeves. Jeg liker ikke å kalle det en «sprekk». I begrepet «sprekk» ligger det implisitt at jeg er på diett. Det er jeg ikke. Jeg har foretatt en livsstilsendring men jeg har fortsatt tilbakefall. Man kan lure på hvorfor det er slik, at man får tilbakefall når man elsker sin nye livsstil. Vaner er vonde å vende, og vaner knyttet til minner og fysiske sanser enda verre. Alle som har sluttet å røyke for så å begynne igjen, vet hva jeg mener.

Utskeielsene mine kommer ofte i kombinasjon med jul, påske, høytider eller når jeg er mer eller mindre utslitt. Slike smeller gir meg noen tanker rundt ungenes matvaner og minner fra min egen barndom. Gjør jeg dem en bjørnetjeneste ved å la dem få søppelmat som boller og kakao i påsken? Hjernen skriker JA, hjertet sier nei. Hjernen har rett, hjertet vinner.»Hjernen har rett, hjertet vinner» er dette mitt mønster? De som har gått på kurs hos meg vet at jeg er opptatt av mønster. Lære å tolke kroppens signaler ved å se etter sammenhenger. Hva gjør maten vi spiser med kroppen? Hvordan få med psyken på laget? For meg var ketose nødvendig. Lite karbohydrater i kosten gjør det mulig for hjernen å vinne. Og hjertet stortrives. Kroppen er på lag. Når man er i ketose er det lett å høre signalene som har vært druknet i sukker og kroppens maniske, febrilske håndtering av det. Slik var det for meg.

Ketose er ikke nødvendig for alle. De som ikke er så overvektige eller plaget av en sykdom kan fint spise mer karbohydrater enn en ketose tilstand tilsier og likevel få mange helsefordeler. Heldiggrisene. Verdens beste kosthold!!Jeg vet hva jeg snakker om, jeg sitter nemlig å setter sammen oppskrifter til et slikt kurs nå. Det startet som et oppfølgings tilbud til kundene mine, men det er jo ingenting i veien for at hvem som helst kan bruke dette kurset. Det eneste som kreves er at hvis du vil være i ketose,så vet du i utgangspunktet selv hva som skal til for at du holder deg der, og du kan  gjøre de nødvendige tilpasningene til menyen etter det. (F. eks kanskje kutte ut en tomat eller to?) Er du blant dem som kan spise svært svært lite grønnsaker, hvis du ønsker å gå ned i vekt og du har slitt med vekta i mange år, så er ikke dette kurset for deg. Da anbefaler jeg heller kurset «Bedre Helse»
Ønsker du inspirasjon, god mat for hele familien, masse grønnsaker og nye spennende retter samtidig som du spiser deg til bedre helse, og muligens oppnår  vektregulering, ja- da er dette kurset for deg 🙂 Jeg gleder meg til å sette det igang, og bli kjent med flere nye mennesker med samme interesser som meg selv.For på alle kursene mine har jeg oppfølging på nett i hemmelig facebookgruppe. Her legges det ut relevant info, samt at vi har faste gruppemøter for spørsmål og kommentarer. Det blir masse god, helsebringende mat. YESS!!

Men- Dette innlegget skulle ikke handle om  kurs. Det skulle handle om hvordan jeg har håndtert min egen påske. For meg har som sagt ketose vært nødvendig for å få hjernen til å spille på lag med hjertet. Ofte hører jeg «At du orker! Jeg er så glad i frukt og brød jeg!» JEG hører: «At du orker! Jeg er så glad i sukker og sukker jeg» Da ler jeg alltid litt inne i meg.Fordi for meg å holde meg unna sukkermat fint kan sammenlignes med hvordan en alkis har det med sin gift.  Man elsker. (Selv om man hater hva giften gjør, så elsker man selve giften) Det fantastiske med ketose er at jeg ikke savner sukker. Du kan spise slik at prisen for å holde seg unna det du elsker blir liten. Det er fett! (he he)
Nå savner jeg sukker.

Så kan du si at motivasjonen for å kutte det ut må være til stede som en forutsetning. Denne foreligger ofte i form av vektproblemer eller helseplager/sykdom -Eller ustabilt blodsukker, eller at man rett og slett finner det slitsomt å spise så ofte. Har man ikke motivasjonen gidder man ikke prøve. Slik er det jo med alt. (trening, strikkekurs, vanne planter..) Jeg vet hvor mye bedre jeg har det med lite sukker og korn. Det er min motivasjon.
Har du motivasjon? Er spørsmålet ditt «hva er vitsen med å prøve hvis man ikke er syk?» Forebygging selvsagt. Og en bedre helse uten korn og sukker. Mange diffuse plager forsvinner når man legger om til naturlig mat. Mye mindre giftstoffer og mat som ikke er mat får kroppen din til å fungere bedre  rett og slett. Det er ikke meningen at mennesker skal spise raffinert sukker eller korn i det hele tatt. Ja, vi KAN spise det. Men, er du sikker på at ikke du også fungerer bedre uten det?
Hvordan påskeutskeielsen min har fortonet seg kan du lese mer om i morgen. Jeg skal love å prøve å være ærlig.

Forresten- Har du litt ekstra tid nå som det er påske vil jeg anbefale deg denne videoen på 20 minutter med  Birger Svihus, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Foredraget er fra LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)  sin kostholdskonferanse «Godt for hjertet» i slutten av januar i år:  Hvilken rolle har karbohydrater i kostholdet

Jarle: 14 kg og snart i mål

 

Hvordan er det med ferieutfordringer, reaksjoner fra omgivelsene og motivasjon etter snart 3 måneder etter kostholdsomleggingen til Jarle? Les hans refleksjoner her: (ps, Jarle: Du kan lett tilpasse sushi til ketogen mat 😉 ) 
Jeg koser meg med det nye kostholdet. Lykkes med å være kreativ i matveien, og her ligger mye av nøkkelen til suksess. Som man gjør i ketose, har jeg mistet appetitten, og føler ikke nødvendigvis at man avstår fra noe. Jeg har fulgt prinsippet «hva bør jeg spise» i stedet for å plage meg selv med «hva kan jeg ikke spise», for grunnen til at jeg ble supertungvekter lå jo i at jeg spiste ALT som jeg hadde lyst på. Vi er opplyste mennesker i dagens samfunn, men samtidig har vi friheten til å putte hva vi vil i munnen. En av mine faste frokoster i gamle dager var to nystekte brød, bløtkokte egg, smør, sjokolade og gjerne en toliter is til frokostdessert. «Alle» dietter bygger på at man må avstå fra gleder for å bli tynn og vakker. Enten skal man leve på kruskaklitabletter og blæretang eller pulver. Hvor er gleden da? En venn av meg lever hele uka på slankepulver, og når helga kommer er han dritlei og spiser alt han kommer over, og legger jevnt på seg hele tiden.
«Hva med å velge et kosthold du kan leve med?» sier jeg til han. Jeg har gjort det. Spiser god og ren mat, og har overskudd til å trene og leve et aktivt liv. På 2.5 mnd har jeg gått ned 14 kg ved bare å  legge om på noen av vanene mine, og jeg spiser meg mett hver dag på på god mat.
Men det er klart man møter på en utfordring her og der. Nå er det påskeferie. Og alle bare.. «I påska må du vel unne deg litt godt???»

Tenker på dette da jeg trer inn i matens Sodoma og Gomorra: Ultrabutikken.
Det er feil tidspunkt. Har jeg spist nok? Likegyldighet, hvor ble du av? Fristelsene slår luften ut meg i det jeg passerer frukten. En deilig kjøtt og fiskedisk med alle mulige ting. Jeg hadde tenkt å kjøpe nakkekoteletter på tilbud, for så å evakuere før jeg blir en saltstøtte, men nå vil jeg ha.. Skal vi se sushi, hvitvinsdampede blåskjell, smørstekt breiflabb, poteter, reker og BRØD. Jeg setter opp farten og alle bare «i påska må du vel unne deg litt godt, du har jo vært så flink!!!» Jeg går tilbake til sushien og veier pakka i hånda. Ikke det at industrilaget sushi er så godt, men det overstyrer den lille røde på skulderen lett. Jeg ber den holde kjeft og slenger fra meg sushipakka for tredje gang. Jeg går en lang tur i godtehyllene. Tar opp og sjekker. Alle disse fristende kolonialvarere fra USA som synger så fint. Jeg maner frem et bilde i hodet av en McDonaldstjukk amerikaner. Det er en grunn til at han har blitt sånn, forteller jeg meg selv. Det er Ben & Jerrys feil og CocaCola.. Jeg skal ikke bli The biggest loser.. Ikke i denne runden! Jeg finner nakkekotelettene, en flødeboks og litt ost og styrer mot kassa. Lang kø selvsagt. Butikken har plassert de mest fristende varene sine i køområdet. Man får masse tid til å se seg rundt, og plutselig lurer det seg en liten Troika oppi vogna. Ikke i min. Jeg har jo avsverget 90 % av varesortimentet. Jeg vinner denne runden.

Men hva med påska da, Jarle?
Jo, nå har jeg gått på Linns ketogene diett i snart 2.5 mnd. Med minus 14 kg er jeg snart i mål. Skal ikke si at det har gått helt problemfritt, men har fått treningsgleden tilbake. En lett frokost gjerne i form av en shake  holder fint til en hard løpeøkt. Det er fint.
Tror nok det kan være på sin plass å kose seg litt i påska, men lar det ikke skli helt ut over flere dager. Påska er lang. Har jeg en sprekk nekter jeg å veie meg på ei uke, og jeg henter meg alltid inn dagen etter. Ikke av dårlig samvittighet, for avklarer med meg selv på forhånd at hvis jeg skal spise litt haram, må jeg ta ansvaret for å rette det opp dagen etter. På 2.5 mnd har jeg hatt to sprekker, og hentet meg fint inn. Jeg har tenkt nøye gjennom det på forhånd, for da blir kostholdet litt gøyere og litt lettere.
Og alle bare.. «Jammen, Jarle daaaa.. Du må jo unne deg litt.. Du har jo blitt tynn nok nå?!»
Og Jarle bare..»Hold kjeft!»
God påske

Les Jarle sin historie

Her er Jarle sin historie. Neste uke (Mandag- LOVER!) kommer han med en oppdatering på hvordan det går nå.

 
 
«Sometimes you just have to pee inn the sink» sa forfatteren Charles Bukowski.
Jeg hadde lullet meg inn i en virkelighet hvor det å veie over 180 kg, var normalen. Det var ikke noe problem for meg. Kjøpte et par sett XXXXXXL klær (sic!) og unngikk alt av fysiske utskeielser. Fikk meg en liten tankevekker av en liten skogstur da jeg måtte stoppe, sette meg ned hver kilometer. En liten sangfugl hvisket meg i øret at slik trengte det ikke å være. Automatsikringen slo seg ned og jeg fortrengte det hele helt til dagen etter hvor jeg var blitt påspandert et nettkurs (skal ikke nevne navn).
Begynte å telle kalorier, trente, løp og sultet meg ned over 40 kg på under et halvt år. Grunnen til at jeg klarte det var at jeg hele veien satte meg nærmest urealistiske mål. Første gangen jeg løp 10 km gråt jeg av glede, jeg feiret gjennomført halvmaraton med en hel pose cheeseburgere, maraton ble feiret med et par sterke irish, sykkeltur fra Hovden til Kristiansand ble feiret underveis. Jeg så jo at jeg kunne få det til. Kraften for å nå målet var sterkere enn det kroppslige ubehaget, svetten, stølheten og det som hører til.
Etter maraton ble jeg lei. Hadde nådd toppen var kroppen og psyken slitt ut. Hadde ikke styrke til å vende tilbake og begynte å lulle på meg kilo igjen. Mistet lysten på den kalorifattige maten, og begynte sakte med sikkert å pakke bort XXL-klærne til fordel for større saker.
Redningen kom rekende på en fjøl i form av et nettkurs i regi av PureFood Lifestyles nettkurs. Utrolig god oppfølging, spennende menyer og ikke minst GOD mat. La meg gjenta GOD mat!
Fra å gå fra en asketisk tilværelse til å spise seg mett hver dag, og se kiloene forsvinne var en stor glede. Mange har spurt meg om jeg ikke savner pasta, brød, poteter og snop. Svaret er selvsagt ja, men ikke så mye at jeg ikke klarer å stå i mot. Mange dietter etterlater et deprimerende avtrykk: «du skal ikke ikke ha andre guder enn meg, du kan ikke spise snop og du kan ikke ditt og datt». Med naturlig mat er det intet unntak, men man koser seg med andre ting. Man forsaker noe, men vinner i andre enden. Med «sult og tren deg i hjel» dietten gikk jeg sur og sulten hele tiden, men med naturlig mat er jeg glad og fylt av energi. Har fulgt kurset en mnd nå og gått ned utrolige 9 kg. Har kun hatt få korte joggeturer pga en skade. Gleder meg til fortsettelsen.
Tusen takk for et supert opplegg.
Jarle