Hjertelig Velkommen 2018

Det er slutten av året og det er på tide med en oppsummering. Jul og nyttår er en fin mulighet til å ta et steg tilbake og gjøre seg noen betraktninger. Dette har jeg gruet meg litt til, da jula alltid setter ting på spissen. Alt du ikke har blir så ekstra tydelig når du mangler noe. Følelser skal styres og følelser henger sammen med mat. Hvert år de siste årene har jeg hatt så utrolig lyst på risgrøt- Hele tiden! I år har jeg også hatt lyst på melkekake og potetlefser. Ikke helt forenelig med lavkarbo kan du si..Å finne balansen mellom å kose seg, ikke tvangsspise og å takle kroppens volumendringer på kort tid, er ikke bare enkelt. Men jeg har egentlig klart det bra. Så selv om puppene har vokst seg ut av alle de vanlige bh’ene i rekordfart, og hoftene er rundere, så har jeg tatt med tålig ro. Jeg vet jo at det er lett å korrigere når festen er slutt.

Jeg har ikke sluttet helt med å røyke. Jeg har (nok) kontroll på vekta, og jeg har hodet mer på plass. Likevel må 2017 ses på som en gigantisk 40års krise og har mest føltes som en solid hangover med tilhørende gigantisk fylleangst.. med et stort underskudd på domamin og endorfiner.

Jeg gjorde hva jeg kunne i sommer for å få opp lageret igjen med å jogge. Gamle, dårlige valg kan man ikke gjøre noe med. Men for å unngå å gjøre dem på nytt er det nødvendig å reflektere. Det er ikke slik at dette har gitt meg alle svarene, men jeg har opplevd at man kan få forsoning likevel. Selv om hypnosen ikke hjalp meg til å slutte å røyke fikk jeg noe enda mer verdifullt ut av det. Jeg oppdaget raseriet jeg hadde mot meg selv. Og jeg har taklet det uten å forsøke å spise det bort. Jeg har hatt en rolig høst. Jeg har ikke undertrykt følelser gjennom mat, og jeg har sluttet å jogge over evne. Vita Univers har tjent godt på dette, da jeg har gjort en rekke opppussinger og tilpasninger i universet.

Venninnene mine forstår ikke denne 40 årskrisa. Jeg tror det er fordi de «har alt på plass» Der «alle andre» begynner å få seg hytte på fjellet, en godt betalt jobb de liker, mann og barn i skolealder, så har jeg bare barn. (Heldigvis har jeg det viktigste!) Jeg har alltid visst at jeg ikke er helt som venninnene, men prisen for å gå egne veier kan av og til føles noe høy. Særlig rundt juletider.

Jeg gleder meg til 2018. Jeg skal knekke koden på Paretoprinsippet og jobbe med Vita Univers på hobbybasis. Jeg skal virkelig gå inn for å få meg en «vanlig jobb» og forhåpentligvis en grei inntekt. Jeg vil ha kollegaer. Det er på tide. Ungene mine er store nok til å være mer aleine, og jeg skal ha «ting på plass» Jeg har aldri drømt om hytte på fjellet, så det er egentlig bare en ting jeg skal ha på plass: Frihet! Og frihet kommer gjennom penger.

Som seg hør og bør i et hangover år, tok også bilen min kvelden rett før jul. Jeg har de siste årene lurt på om det at jeg er så utholdende og seig er min beste eller verste egenskap. Det som jeg i hvert fall vet, er at det er min galgenhumor og evne til å kanalisere energi og fokus når ting tilsynelatende er dritt, som er min aller beste. Ting kan alltid bli verre. Men de kan også bli bedre! Og det skal de bli nå. Jeg er på vei, og jeg gleder meg til 2018! Godt Nytt år! 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s