Røykeslutt:Abstinenser og selvmedfølelse

3 uker- Og nesten helt røykfri. Det har vært ganske enkelt å ikke røyke. Til og med i helga da jeg var på Norway Rock (Rockefestival i Kvinesdal) var det enkelt å røyke kun 2 sigaretter på fredagsnatten. Og to på lørdagen. Jeg har ikke et snev av nikotinsug, jeg har mye mer energi, jeg er mer våken, har bedre luktesans, og synes ikke det er noe problem hvis noen røyker rundt meg.

Men jeg har uten tvil hatt abstinenser. Jeg er mye mer rastløs og det har vært mye  følelser i sving. Jeg har følt meg både fengslet, flådd, rasende, men også ekstremt glad. Runners High etter ett par uker med jogging har vært et høydepunkt! Heldigvis begynner følelsene å normalisere seg nå, for det har vært ganske slitsomt.

Snapchat-2103902640Etter runners high..sykt happy (og digg med vann) 

Røyking er en viktig del av en livsstilsendring. Og prosessene jeg går gjennom i forbindelse med røykeslutt er på mange måter de samme som når man skal endre vaner og spisemønstre. For meg i hvert fall. Og også for mange andre hvor det kan eksistere underliggende årsaker til overvekt og overspising annet enn at du ganske enkelt har spist litt for mye feil mat over lang tid. (For eksempel)

I innlegget mitt for noen uker siden kalt «Feit, støgg og får det faen ikke til» skrev jeg at det første steget i forhold til røykeslutt var unnagjort, fordi jeg strippet meg selv for unnskyldninger og sabotasjeteknikker som jeg har utsatt meg selv for. Jeg har nemlig sluttet mange ganger. Til og med over mange år. Men så, av en eller grunn, så finner denne giftpinnen veien tilbake til meg, gang på gang. Denne gangen skal det vare. I samme innlegg skrev jeg at det er vanskelig å tilgi seg selv. Hva er neste steg? Hvordan klare det? Svaret jeg ga meg, er at jeg tror løsningen er å leve det livet jeg egentlig ønsker å leve, og å røyke er ikke en del av dette livet. Men. Hvordan kan du leve det livet du ønsker -Uten å tilgi deg selv først? Uten å være din egen bestevenn? Det er jo en aldri så liten sirkulær utfordring. Blir ikke dette livet man jobber mot å leve da, bare et overfladisk skall som ikke vil føles tilfredsstillende likevel- uansett hvor perfekt det egentlig er?

Kanskje veien til tilgivelse og å bli din egen bestevenn først må jobbes med gjennom å øve seg opp på å bli mer medfølende med seg selv?

På samme måte som vi helt naturlig gir andre medfølelse, skal vi også gi oss selv medfølelse. Se for deg at du har både et indre barn og en indre kjærlig voksen. Når du opplever noe vanskelig eller utfordrende, forestill deg at det er det indre barnet som opplever smerten og trenger kjærlig oppmerksomhet. Hvis det var ditt eget barn, ville du snakket til det på samme måte som du snakker til deg selv? Ville du trøstet, gitt kjærlighet og kos?

Medfølelse med oss selv gir oss en trygghet i situasjoner vi ikke kan gjøre så mye med. Når vi møter motgang, når vi ikke når målene våre eller når et barn gråter seg i søvn av årsaker som vi ikke kan forstå- Da melder ofte maktesløsheten seg. Hvis vi har selvmedfølelse så har vi en tillit til at vi kan takle utfordringene vi møter. Men vi kan ikke unngå smerte. Følelser kommer og går om du vil eller ikke, og du kan ikke kontrollere dem noe mer enn du kan kontrollere en storm på sjøen. Selvmedfølelse kan lindre og berolige, du anerkjenner din medmenneskelighet. Du behøver ikke å kunne alt, og du gjør også feil, som alle andre.

Øv opp selvmedfølelsen din ved å være oppmerksom mot deg selv. Legg merke til hva du føler og opplever gjennom dagen, hver dag:

  • Spør deg selv: «Hva føler jeg akkurat nå?»
  • Hvordan du reagerer i vanskelige situasjoner? Har du for vane å kritisere deg selv?
  • I alle situasjoner hvor du møter vanskelige ting, legg hånden på hjertet ditt som en påminnelse om å være vennlig og støttene overfor deg selv.
  • Identifiser hva du trenger i den enkelte situasjonen. Still spørsmål som «Hva trenger jeg akkurat nå?» «Hvordan kan jeg gi meg selv dette» «Hvem kan jeg be om hjelp?»
  • Selvmedfølelse handler om å ta vare på deg selv. Det kan også være enkelte ord: Dette er vanskelig for meg. Hva trenger jeg?»

PS: Selvmedfølelse gjør deg mer vennlig overfor andres og egne feil, og mindre nærtagende. Det gjør det lettere å innrømme feil og du får mer energi, overskudd, glede og selvtillit. Så da er det jo ingen grunn til å ikke øve deg opp- Litt hver dag, ikke sant?

Snapchat-1904221480

Det er visst mulig å kose seg uten å røyke også 😉 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s