Feit, støgg og får det faen ikke til

Selvsabotasje. Raseri, sorg, skuffelse og oppgjør som aldri blir tatt. På dem rundt deg. Men mest på deg selv. For de dårlige valgene. For de dårlige opplevelsene. Følelsene som spiser energien din, fordi de kanaliseres ut av kroppen som «gode» unnskyldinger, er en effektiv hersketeknikk for å ikke få resultatene og livet som du ønsker deg.

Jeg får stadig høre at jeg er hard med meg selv. At jeg er kald som is, jeg er sær og sta. Nå er jeg ikke så mye sta som jeg er seig. Hvis jeg vet at noe er riktig, så klarer jeg ikke legge det bak meg. Fram til det ikke er riktig mer. (Og akkurat det er jo av og til litt vanskelig å vite når er.) Ja, jeg er sær. Hvis jeg er kald, så er det fordi jeg aldri lot deg finne veien inn. Men hard med meg selv- DET er jeg. Uten at jeg merker det selv. Effektive sabotasjeteknikker utført av deg selv, den ypperste eksperten, gjør dem så subtile og diskret at de er knapt merkbare. Vage symptomer skuffes under teppet og attribueres i annen retning, der hvor alle de gode unnskyldningene bor. (Eller ihvertfall dem du har godkjent for deg selv)

  • Jeg trenger å røyke fordi det gir meg en etterlengtet pause
  • Jeg har så lyst å begynne å jogge igjen, men jeg orker ikke pga jeg røyker
  • Jeg har så lyst å stå opp tidlig hver dag i sommerferien og jobbe litt før dagen starter, slik at jeg kan ha fokus på ungene uten dårlig samvittighet resten av dagen. Men jeg er jo så trøtt.

For eksempel.

Men så er de kun støtteargumenter for den ene store. Mitt mantra:

Jeg har bare ikke plass til noe mer i livet mitt. Noe som skal kreve noe av meg.

Så ikke forvent noe. Ikke emosjonsrunk på meg. Jeg har ikke tid, og ikke ork.

Derfor dater jeg ikke. Derfor puler jeg ikke. Derfor trener jeg ikke. Derfor danser jeg ikke. Derfor bader jeg ikke i kaldt vann på begynnelsen av sommeren. Derfor eksperimenterer jeg ikke på kjøkkenet kun for gøy lengre. Derfor blogger jeg ikke. Derfor leser jeg ikke bøker. Derfor går jeg ikke lange skauturer. Derfor låner jeg meg ikke en hest. Derfor inviterer jeg ikke venner på mat. Derfor reiser jeg ikke bort i helgene. Derfor bryr jeg meg kun om det jeg MÅ. Jeg har nok med å overleve. Holde stand.

  • Jeg røyker.
  • Jeg fester. (Jeg er alenemor..så selvsagt ikke hele tiden ;))
  • Jeg er verdens beste fangevokter.

Ikke merket jeg at denne yppersteprestinnen av et sabotasjeargument kun var en omskriving av den gamle tenknikken jeg utsatte meg selv for i åresvis: Feit, støgg og får det faen ikke til.

Men jeg er ikke lengre feit. Jeg er søt nok. Og jeg får det til.

Jeg har igjen klart å ta det første steget. Det første steget på en inkrementell endringsprosess med målet drømmende langt borte med det livet jeg vil ha. Av og til er det så bittesmå steg at de er nærmest usynlige.  Jeg hadde fått en forsmak på helsa jeg vil ha tidligere. Men så skjedde det noe. Den ketogene maten virket ikke for meg lengre. Jeg la på meg. Den desperate kampen for å vinne over kroppen var igang. Igjen.

Muligheter kommer gjennom mennesker. Og en bevisst holdning hvor man velger å være åpen for ny kunnskap. Jeg hadde griseflaks. Jeg hadde tatt dette valget. Og jeg traff riktig person til rett tid. Jeg ble litt erta fordi jeg framstilte han som ridderen på den hvite hesten i en bloggpost. Men han var jo det. Han fikk meg i gang med det første steget. Kontroll over kroppen. Jeg kom tilbake til min trivselsvekt. De som erta meg forsto ikke min fortvilelse. Min kamp.

Så hva gjør du når hodet ikke følger med kroppen? Hvordan bryter du sabotasjemønstre? Å ikke ta en beslutning er også en beslutning.

Bli bevisst. Først og fremst. Ta et valg om å se mulighetene. Ta kontroll over frykten og start. Det er ingen annen utvei enn å handle.

Ett år har jeg brukt på å få kontroll over kroppen. Nå skal hodet i enda større grad med på laget. Sabotasjen skal overvinnes og jeg skal finne stien til det livet jeg ønsker å leve. Den er fortsatt uoversiktlig. Og den er litt skummel. Tenk hvis jeg ikke kommer fram? Tenk hvis jeg stuper i et kratt og ikke kommer meg opp igjen? Skadet og lemlestet for alltid. Men er det ikke uansett bedre enn å svømme i gjørme? Å aldri komme noen vei?

Jeg trengte kart og kompass. Jeg prøvde hypnose for å slutte å røyke. Jeg trengte litt hjelp til å møte meg selv i døra. Kle meg naken. Avdekke sabotasjeteknikkene, ikke bare fjerne symptomene. Siren sier til meg:  Røyking er selvskading. Hvordan kan du velge å røyke? Nå er de avdekket. Teknikkene. Følelsene. Så hva er neste steg? Hvordan kan jeg tilgi meg selv? Hvordan kan jeg for eksempel se på dette bildet uten å felle en tåre?

Bilde 542

Jeg er ikke der ennå. Men jeg vet at den eneste måten å få tilgivelse av meg selv på, er å leve det livet jeg egentlig vil leve.

Jeg er på starten av stien. Og jeg vet at jeg kan klare det. Jeg er jo seig. Jeg kan fint håndtere et liv uten sigaretter. Og jeg ønsker ikke å skade meg selv. Jeg vil ikke ha en fangevokter. (Et tilbakefall til gamle tankemønstre her og der, må man regne med. Da hjelper det å bli korrigert av gode venner, så pass på at du har en.)

Jeg får mer energi av å ikke røyke. Jeg får mer tid. Og jeg opplever mestring som i seg selv gjør stien lettere å gå. Fangevokteren skal dø.

En spiker ble slått i kista uten at jeg ville det selv. Jeg ble forelska. Så nærme. Så fjernt. Sånn et bittelite steg. For meg, så stort. Røyke mer.

En ny spiker var en kaffe uten røyk og en joggetur i skauen.. Jeg var riiiimelig happy etterpå…

Nå skal jeg jobbe med å skape plass.

Og jeg skal slutte å røyke.

Utsetter du deg selv for sabotasjeteknikker?

20170616_134535 (1)

2 thoughts on “Feit, støgg og får det faen ikke til

  1. Tilbaketråkk: Lille speil på veggen der… | Linn Kristin

  2. Tilbaketråkk: Røykeslutt:Abstinenser og selvmedfølelse | Linn Kristin

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s