Gratis lavkarbokurs: Søtningsmidler- Hva bør du vite?

Det fins som de fleste vet, mange alternativer til sukker. Kaker spekket med dadler er ikke lavkarbo. Vi bruker også lite Agave og de fleste av oss bruker heller ikke mye Kokosblomstsukker, honning eller maplesirup/ lønnesirup.- Eller rårørsukker for den saks skyld.

Alle disse alternativene nevnt er bedre alternativ enn sukker. Men de påvirker blodsukkeret ditt og insulinproduksjonen din. Derfor styrer vi unna. De er bedre enn sukker fordi de inneholder næringsstoffer, vitaminer og mineraler som kroppen klarer å håndtere på en naturlig måte. Hvitt sukker er ikke et rent produkt. Når vi holder kurs har vi av og til en liten gjettekonkurranse. Og det er ikke til å kjenne igjen. Ta en titt å les bak på pakken hvis du er så uheldig å ga en pakke i hus.

På helsekost vil du få god veiledning i naturlige søtningsmidler som ikke påvirker blodsukkeret ditt nevneverdig og som anses som mye sunnere alternativer enn både sukker kunstig søtstoff. I Vita Univers har vi også god informasjon om dette. Det beste søtningsmiddelet vi har er Stevia. Stevia trigger ikke magevondt, cravings eller fungerer som trigger. Mange av de andre søtningsmidlene kan gjerne gjøre alt dette. Med Stevia blir det nemlig ikke så sinnsykt søtt. Hvis du bruker det litt for raust blir det bare bittert. Klarer du å venne deg til å kun bruke stevia når du skal ha noe søtt og du synes at dette blir søtt nok, da trenger du ingen søtningsdetox.  To av mine favoritt søtningsmidler er Sukrin Gold og Tagatesse. Men de trigger sukkerjunkien i meg. Så litt, en gang i mellom går greit. Men jeg prøver å styre unna.

Selv bruker jeg mest ulike typer stevia dråper med tilsatt smak. De forskjellige produsentene tilbyr ulike smaker og noen er litt mildere (blir ikke så fort bitter) enn andre. Dette er min favoritt om dagen, ellers bruker jeg mye karamell/ English Toffee og stevia med vanilje har jeg alltid i hus.

 

Mange har en tendens til å ignorere naturlige søtningsmidler når de tenker over hva de har spist og hva som er ok å spise. Er dette fornuftig? Det er veldig individuelt. Det avhenger blant annet av mengde, hvor ofte, om det trigger deg osv, som jeg skrev over. Kroppen er ikke et enkelt regnskap med energi. inn/ energi ut system, det er jo noe av det første vi lærer med denne kosten, ikke sant?

Så, hva bør du vite?

Naturlige søtningsmidler betegnes som sukkeralkoholer eller polyoler på etikketter og i ordforrådet til en lavkarber. Det er vanlig å ignorere dem/ trekke de av hvis man holder et karboregnskap:

De fleste sukkeralkoholer finnes i naturlig tilstand, men konsentrasjonen av disse er som regel så lave at det som regel ikke er lønnsomt å utvinne disse. I stedet framstilles sukkeralkoholene fra naturlige sukkerarter gjennomreduksjon med hydrogen under høyt trykk, med nikkel som katalysator. Unntaket er Erytritol (Sukrin) som framstilles naturlig ved fermentering/gjæring av glukose.

Hva skjer i kroppen?

De fleste sukkeralkoholer absorberes langsomt og ufullstendig og brytes bare delvis ned i tynntarmen, Dette fører til at vann holdes igjen i tarmen og et stort inntak kan/ vil ofte ha en lakserende virkning. (Med unntak av Sukrin/ erytritol som absorberes nesten fullstendig i tynntarmen)De andre passerer altså videre ned til tykktarmen. Her brytes de ned av bakterier som produserer fettsyrer og gasser av dem. Disse fettsyrene tas opp i kroppen som energi.

I tillegg er det forskjellig i hvor stor grad sukkeralkoholene påvirker blodsukkeret. Med unntak av Stevia. Sukrin/ Erytritol er det som påvirker minst. Mange av de søtningsalternativene som smaker mest likt sukker er blandingsprodukt (Noe som gir et bedre bakeresultat) Maltitol er et av sukkeralkoholene som påvirker mest.

…Hvis du kjøper sukkerfri melkesjokolade søtet med maltitol og tror at dette er et sunnere valg enn 86% sjokolade med sukker (1,9 gram sukker pr 10 gram) så har du bomma. Sukker (Sukrose) har en GI på 68 mens Maltitiolsirup har en Gi på ca mellom 48 og 53 avhengig av type)

(GI: En matvare med høy GI tas raskt opp i kroppen slik at blodsukkeret øker raskt. GI kan bare brukes på matvarer som inneholder karbohydrater. (Protein og fett har GI på 0 og påvirker ikke blodsukkeret. En matvare kan ha høy GI selv om den inneholder lite sukker. Glykemisk belastning (GB) tar hensyn til både GI og mengden lettopptakelige karbohydrater i en matvare. GB beregnes som mengde karbohydrat (KH) i en serveringsporsjon eller 100 gram, multiplisert med GI av matvaren og dividert på 100:GB = KH x GI/100)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s