Fedmepolitikk og kosetyrraniets konsekvenser

kronikk 2I papirutgaven eller på fvn.no kan du i dag lese kronikken jeg har skrevet kalt «Fedmepolitikk og kosetyrraniets konsekvenser»  Hva synes du?

av: LINN KRISTIN BRÆNDEN, KOSTREFORM FOR BEDRE HELSE, AGDERFYLKESLAGOppdatert: 23. jul 2013 11:2006:15 24 JUL 2013

Jeg jobber med helse. En dag fikk jeg følgende kommentar: “Slanke mennesker har en forskrudd idé om at de er slanke på grunn av at de har så stor viljestyrke». Dette en utbredt, generell holdning, en stigmatisering som gjør det ekstra tungt å være tjukk. Likevel er nok dette virkeligheten for mange, særlig når man nærmer seg førti.

Jeg har vært tjukk. Jeg er en erfaringskonsulent. Jeg vet hvordan det er å være en sukkerjunkie. Hvor krevende det er å hele tiden styre unna dårlige matvalg. Èn sprekk følger en annen. Reklamen for sjokolade på tv, lukten av kanelboller hver gang du kommer inn på bensinstasjonen. På bensinstasjonen! Fristelsene er overalt. Noen av oss føler disse fristelsene på kroppen. Vann i munnen, visualisering, dårlig samvittighet. Og det før du i det hele tatt har kjøpt kanelbolla!

Vi er ikke alle like. Noen er slanke hele livet. Og friske. Mitt inntrykk er at disse personene ikke er like opptatt av viljestyrken i det hele. Mulig har mange av dem en forkjærlighet for fysisk aktivitet og har vært aktive hele livet. Mange av dem jobber kanskje med helse. De får hjelp av genene sine. Epigenetikk forteller oss at hvordan du lever påvirker hvilke gener som aktiveres i kroppen din. De er mindre disponerte for livsstilssykdommene som herjer med oss. De er heldige.

kronikk4Problemet hvis de jobber med helse er at de mangler erfaringskompetanse. Personer som ikke trenger mye viljestyrke for å ligge unna søtsakene vet ikke hva offeret innebærer. Slik en mann ikke vet hvordan det er å føde barn. Legger de på seg, vil de relativt enkelt kunne regulere vekten sin ved kun å kutte ut snop eller starte med å trimme litt ekstra.

Men hva med oss andre? Som det blir stadig flere av. Vi som trenger viljestyrke for å holde oss normalvektige eller slanke. Døgnet har ikke nok timer til at vi skal kunne forbrenne alt det vi spiser. Fordi vi ikke vet hvordan maten vi spiser påvirker kroppen. Vi spiser feil. Vi spiser som mennesker som skal være i fysisk aktivitet hele dagen. Vi spiser ikke for å sitte på en stol nærmest hele dagen.

Rapportene sier at nordmenn spiser sunnere. Vi spiser mindre fett og mindre rødt kjøtt. Hvorfor blir vi da feitere? Hva vi spiser bestemmer hvor mye vi spiser, og hvor mye vi forbrenner, hvor sultne vi blir. Eller mett om du vil. Maten påvirker hormonene i kroppen. Sukker påvirker. Sukker gjør mange av oss avhengige. Det påvirker hormoner som går på lyst senteret vårt.

Fedmeepidemi har blitt politikk. Folkehelse er et hett tema. Hverdagsaktivitet og transportsykling er hot topics. Slankeoperasjoner fungerer. Men dette er ikke et tilstrekkelig fokus. Det er helt nødvendig å skille industri (økonomi) fra folkehelse. Bort med brødskalasvada og tulleordninger som nøkkelhull. Vi må få flere erfaringskonsulenter inn i det offentlige. Vi må få mer regulering. Ikke for å frata folk valgmuligheter, men for å gjøre det vanskeligere for industrien å begrave oss i søppelmat basert på billige triks som glukosesirup og kunstige smaksforsterkere.

Fedmepolitisk sett er det mange grep som kan gjøre en forskjell, utover aktivitet. Det gjør meg faktisk lettere kvalm når kassadamen i nærbutikken vil vinne en kampanje for butikken sin og spør meg uoppfordret om jeg vil kjøpe den nye maissjokoladen, i dag på tilbud. Det vrenger seg i meg når jeg ser alle femtenåringene storme ut fra butikken med boller i den ene hånda og to Redbull i den andre.

Konsekvensene av kosetyrraniet er at vi doper ungene våre fram til de er store nok til å gjøre det selv. De skal «kose seg litt ekstra på SFO». Hvorfor skaper vi dette behovet? JEG skal kose meg med ungene mine hjemme. Jeg har ikke dårlig samvittighet for å jobbe. Hvorfor skal SFO ha det på mine vegne? Jeg satt en gang i samtale med ei dame som ga meg noe å tenke på: «Da jeg var barn, var jeg opptatt av å leke og ha det gøy. Ikke kose meg med mat. Jeg var fornøyd jeg, så lenge jeg var mett. Jeg ville jo leke!»

Jeg pratet med en kompis her en dag. En tidligere narkoman. Vi ble fort enige. Avhengighet er avhengighet. Sukker eller dop. Sukker er dop. Fjerner du mye sukker fra kosten vil ungen din prestere bedre på skolen. Få bedre konsentrasjon og færre humørsvingninger. Så hvorfor må alt vi serverer ungene smake som en bit av himmelen? Hvor er lungemosen, lever, innmat og blodpudding?

I stedet får de lett opptakelig mat som pasta, ris og nudler. Ketchup er ålreit, det sier Kari Jaquesson, og kjøttdeig er billig. Vi er så redd for at ungene ikke skal spise, og i beste mening gjør vi dem til sukkerjunkier. Det er nesten umulig for oss å stå i mot, fordi instinktene forteller oss at vi skal sørge for at avkommet er mette og overlever. Sett fra et evolusjonsperspektiv er vi programmert til å spise og hamstre. Alle liker søtt og vi foretrekker lett opptakelig næring. Dette er vi programmert til, for ikke å dø av sult. Men det er ikke sult vi dør av nå. Genene våre henger etter samfunnsutviklingen. Vi spiser oss syke, og vi dør av fedme og livsstilssykdommer.

Vi er lei. Lei av å høre om alt som er sunt, alt som er usunt, for ikke å snakke om vinglingen frem og tilbake. Frukt. Er det sunt? Mel? Fet fisk- bare to ganger i uka på grunn av miljøgifter? Syre og sukker i juice, egentlig like ille som brus? 22 sukkerbiter i God Morgen yoghurt? Det er vanskelig.

Selv har jeg har tre huskeregler: Spis mat som dør. Mat som din bestemor ville ha spist. Må du spise noe med ingrediensliste på, sjekk at den er kort. Maten skal ikke inneholde tilsatt sukker. Det er ikke så enkelt som å spise mindre, trene mer.

Vil du være sulten? Har du tid til å trene mer? Hvis du er feit må du regne med å si ja til begge deler samtidig. Så fremt du ikke er så gal at du prøver deg på lavkarbo, da.

kronikk

12 thoughts on “Fedmepolitikk og kosetyrraniets konsekvenser

    • Hei Gry 🙂 tusen takk for kommentar. Det er provoserende når man får kommentarer som «kan du ikke bare spise mindre og trene mer» og da er det godt å vite at vi er mange som vet at det faktisk ikke er så enkelt 🙂

  1. Godt skrevet! Nå er det ikke vekta som er problemet mitt, men jeg får heller «Kan du ikke bare ta medisiner…» og de virker ikke en gang 😉 Takke seg til godt kosthold!

  2. Hei Aslaug. Tusen takk! Helt enig, takke seg til et et godt kosthold. Sten Sture Skaldeman sa en gang til meg at ingen medisin i verden kan forvandle en skraphaug til en sterk og frisk kropp. Det er jeg helt enig i, for å få best mulig helse må man gi kroppen optimale byggesteiner. Da kan man jo til og med spise seg frisk fra en rekke diagnoser 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s